Hard Brexit for finansielle tjenester

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Hard Brexit for finansielle tjenester

Storbritannia og EU ble enige om en samarbeidsavtale om handel på ettermiddagen på julaften 2020. Etter 11 måneders intense, og ofte vanskelige, forhandlinger ble man enige om en avtaletekst som nå også er godkjent av ambassadørene i EUs medlemsstater. Dermed har avtalen trådt i kraft midlertidig fram til 28. februar, og videre vedtak på EU-siden må ses som ren formalia. Det britiske underhuset godtok avtalen den 30. desember.

Avtalen

Avtalen sikrer toll og kvotefri handel mellom EU og Storbritannia. Dette er ikke relevant for Norge, siden Norge ikke er med i EUs tollunion. I avtalen spesifiseres ni områder der det gis bedre tilrettelegging for fortsatt handel. Finansielle tjenester er ikke blant disse områdene. Videre forplikter partene seg til å opprettholde minst de samme nivå på standarder når det gjelder krav om bærekraft, klimaendringer, sosiale- og arbeidsmarkedsrettigheter, skattetransparens og statsstøtte, som gjaldt når avtalen ble inngått.

Partene etablerer partnerskapsråd som skal overvåke bruk og etterlevelse av avtalen. Det etableres partnerskapsråd på alle aktuelle områder. Avtalen er dynamisk, men substansendringer kan bare gjøres i gjennomgangen hvert femte år. Det vil etableres tvisteløsningsmekanismer. Disse vil være uavhengige av EU-domstolen.

Britiske leverandører av tjenester vil ikke ha automatisk tilgang til det indre markedet. Vurdering av britiske arbeidstakeres kvalifikasjoner som lege, advokat etc. vil måtte gjøres i det enkelte landet i det indre markedet. Det er etablert mekanismer for offentlig innkjøp mellom landene.

Finansielle tjenester

Finansielle tjenester er ikke en del av avtalen. For finansielle tjenester innebærer det at britiske produsenter ikke kan tilby tjenester i det indre markedet fra 1. januar. Unntak er gjort for sentrale clearingmotparter (CCP) og for sentrale verdipapirregistre (CSD) i derivathandelen. Her vil aktører i det indre markedet kunne kjøpe tjenester av britene fram til sommeren 2022. Situasjonen er dermed som forventet.

Teksten om finansielle tjenester er ikke forandret på nevneverdig måte. Partene er enige om å opprettholde internasjonale standarder for regulering og tilsyn etter beste evne. Dette gjelder ikke minst anti-hvitvasking og terrorfinansiering og kampen mot skatteflukt. Partene vil utarbeide en bredere intensjonsavtale innen 31. mars. Arbeidet pågår nå, og de europeiske bransjeorganisasjonene er invitert til å komme med innspill til avtalen. Finans Norge deltar i dette arbeidet.

Intensjonsavtaler på tilsynsområdet

Det er etablert en multilateral intensjonsavtale mellom tilsynsmyndighetene i EØS og den britiske tilsynsmyndigheten FCA. Sikring av finansiell stabilitet ved hjelp av informasjonsutveksling og tilsynssamarbeid er målet for avtalen. Avtalen inneholder også en seksjon om datasikkerhet.

Det er også etablert en intensjonsavtale mellom den europeiske tilsynsmyndigheten på verdipapirmarkedssiden – ESMA – og FCA. Denne avtalen regulerer konsultasjon, samarbeid og informasjonsutveksling mellom de to myndighetene.

Allerede i mars 2019 ble det utarbeidet intensjonsavtaler mellom den europeiske tilsynsmyndigheten på forsikringssiden – EIOPA – på den ene siden og Bank of England og FCA på den andre. Disse avtalene trådte i kraft ved årsskiftet, ved overgangsperiodens slutt. Her reguleres tilsynssamarbeid mellom tilsynsmyndighetene i EØS og FCA, samt mellom EIOPA og FCA.

Det er også etablert en samarbeidsavtale mellom den europeiske resolusjonsorganisasjonen for bankunionen og FCA.

Personopplysninger

Når det gjelder overføring av data som inneholder personopplysninger mellom EØS og Storbritannia, forplikter begge sider seg til å opprettholde et høyt beskyttelsesnivå og å etterleve internasjonale standarder. Avtalen gir en overgangstid på fire måneder, som kan utvides med to måneder, der dataoverføring mellom EØS og Storbritannia kan fortsette. Om EU i mellomtiden bedømmer Storbritannias personopplysningslovgivning som adekvat vil overgangstiden forkortes. Betingelsen er at Storbritannia i overgangstiden ikke avviker fra det gjeldende regulatoriske rammeverket.

Praktiske konsekvenser av Brexit

Den 4. januar kunngjorde ESMA at de har annullert registreringen av seks britiske kredittvurderingsinstitutt og fire britiske verdipapirregistre. De britiske kredittvurderingene må dermed støttes av et kredittvurderingsinstitutt i EØS for å kunne brukes av aktører i EØS. Verdipapirtransaksjoner må rapporteres til en aktør i EØS.

Dette er en av mange effekter av Brexit som vil merkes i begynnelsen av året. Et annet eksempel er at britiske børser ikke lenger er regulerte markedsplasser vurdert som ekvivalente i EØS. Når handelen åpnet i London etter nyttår opplevde man er minskning på 45 prosent i volum fordi europeiske aktører må handle på EØS-børser.

Og det er bare begynnelsen. De sentrale clearingmotpartene i derivathandelen i London er vurdert som ekvivalente fram til juni 2022. EU kommisjonen presser på for å få EØS-aktører til å flytte sin derivathandel inn i det indre markedet. Det er en kommende dragkamp der politiske ønskemål og effektivitet i de finansielle markedene ikke nødvendigvis går hånd i hånd.