Bærekraftig finans vil sette preg på norsk finansnæring

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Bærekraftig finans vil sette preg på norsk finansnæring

Fra studio. Illustrasjonsfoto.

Utfordringene for norsk økonomi etter korona, kommende endringer i reguleringen av norske banker og EUs nye klassifiseringssystem av bærekraftige aktiviteter var sentrale tema da Finans Norge inviterte til årets obligasjonskonferanse.

Utviklingen i regelverksarbeidet i EU på bærekraftig finans skjer i et hurtig tempo. De første kriteriene i EUs klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter vil tre i kraft allerede ved utgangen av 2021. Dette regelverket vil få betydelige ringvirkninger for norsk næringsliv og kapitalmarked, noe som ble belyst fra både et utsteder- og investorperspektiv på obligasjonskonferansen i regi av Finans Norge.

Innføring av EUs taksonomi i Norge

I juni 2020 ble forordningen om et rammeverk for klassifisering av bærekraftige aktiviteter (taksonomien) vedtatt i EU. Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om gjennomføring i norsk rett av en ny lov om opplysninger om bærekraft. Ifølge Line Asker, fagdirektør for bærekraftig finans i Finans Norge, er det fortsatt usikkert når denne loven vil tre i kraft, uten at det er ventet særlige forsinkelser. 

Kravene i klassifiseringssystemet var i utgangspunktet ment for finansmarkedsaktører som tilbyr grønne finansprodukter. Gjennom politiske behandling i EU ble det også inkludert at større bedrifter skal være underlagt rapporteringskravene. I det norske lovforslaget er definisjonen av større bedrifter noe utvidet til å omfatte alle selskaper med noterte verdipapirer, i tillegg til alle banker.

Lav grad av oppfyllelse

Lura McTavish, fra DNB Asset Management, gikk nærmere inn på hvordan en av Norges største kapitalforvaltere forholder seg til EUs regelverk på bærekraftig finans. Hun presiserte at det ikke er selskaper eller sektorer som skal klassifiseres, men det er selskapenes aktiviteter. En nylig gjennomført undersøkelse viser at det er en lav andel av porteføljene som oppfyller kriteriene i dag, men at det på sikt vil gi positive effekter og bidra til overgangen til lavutslippssamfunnet.

Strenge kriterier for eiendom

I taksonomien er kriteriene for bolig og næringseiendom satt veldig strengt. Det er krav om at eiendom skal ha energimerke A for å kunne defineres som bærekraftig, noe som kun vil omfatte om lag 1 prosent av den norske boligmassen.

I dagens praksis for klassifisering av grønne boliger i Norge er det de 15 prosent mest energieffektive boligene som kan inkluderes i grønne obligasjoner.  Dersom utstedere fremover skal benytte EUs nye standarder for grønne obligasjoner, som knyttes opp mot taksonomiens krav, vil dette gi en markant reduksjon i volumet av kvalifiserende grønne boliger.

Finans Norge har nærmere beskrevet dette i et høringssvar til EU-kommisjonen. Det ble innlevert mer enn 46 000 høringssvar, noe som illustrerer den sterke interessen for dette arbeidet og at det troligvis vil ta noe mer tid enn antatt før de endelige standardene er på plass.

Anders Olstad, finansdirektør i Entra, sa i en paneldebatt at det vil gå imot hensikten med regelverket dersom kun få bygg vil bli omfattet og klassifisert som grønne.