Fire tiltak for å få norsk økonomi ut av koronakrisen

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Fire tiltak for å få norsk økonomi ut av koronakrisen

Tirsdag 5. mai deltok finansnæringen i innspillsmøte med finansminister Jan Tore Sanner. Finans Norge hadde med seg fire hovedpunkter til tiltak som bør gjennomføres for å sette Norge i stand til å komme ut av koronakrisen.

Regjeringen har satt i gang en serie innspillsmøter med ulike sektorer for å diskutere hvilke tiltak som kan iverksettes for å stimulere etterspørselen, få folk tilbake i jobb, og styrke Norges konkurransekraft.

Det bør være en klar målsetting at konsekvensene for økonomien, næringslivet og arbeidstagerne av koronasituasjonen blir så kortvarig som mulig. Imidlertid er det grunn til å tro at et comeback for økonomien vil ta mye lenger tid enn nedstengningen gjorde.

Oppgangen kommer ikke like fort som tilbakeslaget

Etterspørselen vil ikke normaliseres fullt ut med en gang restriksjonene fjernes. Det er også normalt at arbeidsledigheten går lettere opp enn ned, og da vil også etterspørselen og forbruket være lavere og dempe veksten. I tillegg vil Norge som en åpen og liten økonomi være svært påvirket av hvor dypt og langvarig det globale tilbakeslaget er, samt at vår økonomi også vil være sterkt påvirket av oljeprisutviklingen.

Det vil derfor være viktig at Norge har gode og effektive tiltak for å kickstarte norsk økonomi til riktig tid.

Fire hovedområder

I møtet med Finansdepartementet pekte Finans Norge og finansnæringen særlig på fire hovedområder som bør prioriteres:

1. Betydningen av digitalisering og kompetansebygging

Koronakrisen har vist hvor viktig det er at Norge er et godt digitalisert samfunn med velutviklet samarbeid mellom privat og offentlig sektor. Dette har gitt stor verdi i håndteringen av krisen, og vil kunne være et konkurransefortrinn for Norge i fremtiden. Digitaliseringen bør derfor forseres, og det må investeres i forskning og kompetansebygging. Styrket innsats på forskning/kompetanse/teknologiutvikling, herunder sette forskningsinstituttene i stand til holde trykket oppe selv om et krisepreget næringsliv prioriterer forskningsinnsatsen ned.

2. Omstilling med grønnfarge

Med koronakrisen får vi nå, enten vi vil det eller ikke, en rask og omfattende omstilling av økonomien. Vi må sikre at veien ut av krisen og omstillingen blir grønn og bærekraftig. Den gode nyheten er at koronakrisen viser at vi som samfunn er mer omstillingsdyktige enn vi kanskje trodde. Vi må sikre at ny vekst og nye arbeidsplasser i størst mulig grad kommer i selskaper og næringer som har løsninger på klimautfordringene, eller i selskaper som klarer å omstille strategi og virksomhet til et lavutslippssamfunn.

3. Sikre at bankene har finansieringskapasitet

Det aller meste av norsk næringsliv er finansiert gjennom bankene i Norge. Hvis ikke det stilles tilstrekkelig med kapital tilgjengelig for næringslivet, vil omstillingen og returen for norsk økonomi bli forsinket. Det har vi ikke råd til.

Derfor er det avgjørende å sikre framtidens næringsliv tilgang på tilstrekkelig kapital og gode finansieringsløsninger. Det regelverket som i dag er bygget opp rundt bankene, er basert på at vi skal jobbe medsyklisk, og dermed låne ut mindre i dårlige tider. Det er ikke ønskelig i den situasjonen vi nå har. Derfor bør regelverket gjennomgås med sikte på å endre det på de områdene hvor det virker mot sin hensikt for å få fortgang på økonomien. Det er også viktig å følge opp med en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet, for å se hvordan dette i enda større grad kan støtte opp rundt norsk næringsliv.

4. Store og lønnsomme prosjekter

Det er flere store prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme og som ikke har blitt prioriterte. Tiden er nå inne for å igangsette slike lønnsomme infrastrukturprosjekter, både fordi de i seg selv vil styrke Norges konkurransekraft, og fordi de vil gi verdifull aktivitet for næringslivet og arbeidstagerne.

Deltagere fra Finans Norge på innspillsmøtet var:

Idar Kreutzer, adm dir, Finans Norge, Geir Bergskaug, styreleder i Finans Norge og adm.dir. Sparebanken Sør, Kjerstin Braathen, konsernsjef DNB, Jon Håvard Solum, styreleder Sparebankforeningen og administrerende banksjef Grong Sparebank, Liv B. Ulriksen, konstituert konsernsjef SpareBank 1 Nord-Norge og Odd Arild Grefstad, konsernsjef Storebrand.