Utbytte i krisetider

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Utbytte i krisetider

Det er ikke merkelig at spørsmålet om utbytter dukker opp, når næringslivet nå er nødt til å motta hjelp fra skattebetalerne. Det er selvsagt at penger som tas fra fellesskapet og gis til enkeltselskap ikke skal havne i aksjonærenes lommer. Diskusjonen rundt utbetaling av utbytte i selskaper som samtidig mottar ekstraordinær statsstøtte er derfor naturlig. Bankene står i en annen situasjon.

Når det gjelder finansnæringen spesielt, er det ikke slik at næringen får statsstøtte. Bankene er tvert imot en del av løsningen. Myndighetene bruker nå bankene for å få store mengder kreditt ut til norsk næringsliv. Bare slik kan bedrifter overleve og arbeidsplasser bevares. Og heldigvis er norske banker både solide og godt rustet til å bistå i denne situasjonen.

Vil utløse økt utlånskapasitet

Det som foreløpig ligger på bordet er at myndighetene har reversert et arbeid med å stramme inn kapitalkravene for de store bankene (de såkalte IRB-modellene) og justert ned den motsykliske kapitalbufferen. Dette gjør at bankene må skaffe noe mindre egenkapital bak hvert utlån. Det vil utløse en betydelig økt utlånskapasitet i bankene.

Disse midlene går selvsagt til å øke utlånskapasiteten og ikke til å øke verken bonuser eller utbytter. Dette er heller ikke å gi statsstøtte, det er å kreve noe mindre tapsbærende egenkapital bak hvert engasjement, men fortsatt må ethvert engasjement fundes.

Uansett hvilke tiltak som brukes, må det fortsatt stilles forsvarlig egenkapital bak hvert lån. For å sikre tilgang til denne kapitalen, må alle bidra til å opptre forutsigbart og transparent også overfor de som stiller denne kapitalen tilgjengelig. Og det er et sentralt element når vi kommer til utbetaling av utbytte.

Utlånsmidler kommer fra ulike kilder

Pengene bankene låner ut henter de fra forskjellige kilder. Nær 40 prosent av det som lånes ut finansieres med innskudd fra norske kunder. Rundt halvparten må bankene låne fra andre kilder. En viktig slik kilde er det internasjonale kapitalmarkedet. Rett over halvparten av bankenes markedsfinansiering hentes internasjonalt. Den finansieringen kommer dermed i tillegg til utlendingenes innskudd og aksjeinvesteringer.

Det er helt avgjørende at bankene fortsatt klarer å hente inn penger fra utlandet. Det var denne kilden til finansiering som tørket ut under finanskrisen, og som gjorde at bankene den gang trengte likviditet fra staten. Ingen ønsker at vi skal komme i en slik situasjon igjen. Heldigvis er bankene nå solide.

Forutsigbarhet og transparens er avgjørende

Derfor er det så viktig å opptre forutsigbart og transparent i dette markedet. Både av hensyn til egenkapitalen og av de som låner norske banker penger. De må kunne stole på det bankene har lovet, og at de rammebetingelsene myndighetene har satt står fast. Usikkerhet rundt dette vil gjøre at bankene må betale høyere pris for å låne penger (fordi investorene og långiverne anser at risikoen i Norge er høyere), eller så tar investorene med seg pengene sine og investerer i eller låner til banker i et annet land i stedet.

Derfor er også regler rundt utbytte så avgjørende å holde fast ved. Usikkerhet og uforutsigbarhet her, vil kunne forverre den alvorlige situasjonen vi allerede står i.

Styrene i norske finansinstitusjoner foretar løpende og ansvarlige vurderinger av markedssituasjonen, herunder vurderinger av utlånskapasitet og tapsbærende evne. Disse vurderingene er særlig viktige i perioder med stor markedsuro. Samtidig må alle opptre på en forutsigbar måte, som sikrer god tilgang til nasjonale og internasjonale kapitalmarkeder, også i den utfordrende perioden vi skal gjennom. De som finansierer bankene og forsikringsselskapene har også behov for forutsigbarhet og transparens.

Norske banker og forsikringsselskaper er svært solide og vi har full tillit til at styrene vil foreta gode, ansvarsfulle og løpende vurderinger av markedssituasjonen.