6. Vilkårene for lån under ordningen

Gå til hovedinnhold

6. Vilkårene for lån under ordningen

  • 1. Hva ligger i kravet "akutt likviditetsmangel", jf. lovens § 3 første ledd?

    Dette er nærmere regulert i forskriften § 4. Dette vilkåret skal anses å være oppfylt om finansforetaket innvilger lån under ordningen under forutsetning av at finansforetaket har vurdert det som sannsynlig:

    "a) At bedriften eller ikke hadde hatt tilgang til lån fra finansforetak til dekning av utgifter og investeringer som er nødvendige for å sikre videre drift i lånets løpetid, og

    b) hovedårsaken til likviditetsmangelen er direkte eller indirekte virkninger av Covid-19-utbruddet."

  • 2. Ligger det noen begrensning i "pga. Covid 19-utbruddet", jf. lovens § 3 første ledd. Er det nok at likviditetsmangelen er en indirekte følge av utbruddet?

    Ja. Dette følger av forskriften § 4 første ledd bokstav b). Det skilles således ikke mellom direkte følger av utbruddet og indirekte følger som for eksempel fall i oljepris og kursen på NOK.

    Finans Norge har i innspill til departementet lagt til grunn at vi forstår dette kravet slik at forventet likviditetsmangel er omfattet.

  • 3. Hva ligger i "forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold", jf. lovens og forskriftens § 3 annet ledd?

    Dette er ikke definert nærmere i forskriften, men lagt til grunn å være en del av finansforetakets kredittvurdering ved vurdering av om lån skal innvilges. Dersom finansforetaket finner at lån kan innvilges er det lagt inn som en forutsetning at bedriftens virksomhet oppfyller dette kravet.

  • 4. Er det noen nærmere veiledning knyttet til at bedriften ikke må ha vært i økonomiske vanskeligheter per 31.12.19, jf. lovens § 3 annet ledd?

    Dette er angitt i forskriften § 5 som skiller mellom SMB og større bedrifter ved at det for større bedrifter er tatt inn noen ekstra kriterier som vil om de er tilstede vil medføre at foretaket anses å være i økonomiske vanskeligheter. Hovedregelen for både SMB og større bedrifter er at økonomiske vanskeligheter vil anses å foreligge om minst halvparten av aksjekapitalen (eller tilsvarende) er tapt, eller at bedriften oppfyller kriteriene for å bli begjært konkurs av sine kreditorer. Forskriften § 5 annet ledd inneholder et unntak for foretak som oppfyller definisjonen av å være en SMB, og som har eksistert i mindre enn tre år. Unntaket innebærer at SMB-er som har eksistert i mindre enn tre år, ikke skal anses å være i økonomiske vanskeligheter selv om mer enn halvparten av aksjekapitalen (eller tilsvarende) er tapt. For disse bedriftene (og større bedrifter) gjelder likevel fortsatt vilkåret om at bedriften anses å være i økonomiske vanskeligheter hvis det var konkurs, eller oppfylte vilkårene for å bli begjært konkurs av dets kreditorer den 31. desember 2019, eller hvis foretaket har mottatt krisestøtte og per 31. desember 2019 ikke ennå tilbakebetalt lånet eller innfridd garantien, eller foretaket har mottatt omstruktureringsstøtte og er fremdeles underlagt en omstruktureringsplan. Større bedrifter vil også anses å være i økonomiske vanskeligheter etter forskriften § 5 fjerde ledd dersom bedriften i begge de to foregående årene har hatt en bokført gjeld som utgjør 7,5 ganger eller mer av den bokførte egenkapitalen, og en EBITDA-rentedekningsgrad som er lavere enn 1. Når det gjelder hva «bokført gjeld» og «EBITDA-rentedekningsgrad» er så vises det til spørsmål under: 

    ESA har på bakgrunn av en henvendelse fra Finansdepartementet avgitt en uttalelse som presiserer kravet til «økonomiske vanskeligheter» i EUs rammeverk for statsstøtte som forskriften er basert på. ESA uttaler:

    “The loss of capital criteria (Articles 2(18)(a) or 2(18)(b) GBER) should be assessed based on the financial statements for the latest closed accounting period before the aid is granted. This is not necessarily the full financial year. It can be a more recent shorter period, for example half-year or quarter, provided that such interim accounts give true and fair view of the financial position of an applicant. Positive opinion of an auditor gives sufficient assurance in this respect. If not available, the responsible authority should seek other assurance, for example compare interim accounts with the last audited financial statements to ensure that any major deviations can be plausibly explained. In any event, the interim accounts should be approved by management.”

  • 5. Hva mener forskriften § 5 tredje ledd og § 9 første ledd med «mottatt krisestøtte»? Hvilke ordninger omfatter dette?

    Forskriften § 5 tredje ledd spesifiserer at krisestøtte og omstruktureringsstøtte omfatter statsstøtte tildelt i medhold av krise- og omstruktureringsretningslinjer, fastsatt av EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) 10. september 2014. I registeret for offentlig støtte er det mulig å søke opp foretak ved dets organisasjonsnummer, for å se om foretaket har mottatt støtte. Foretak som tidligere har mottatt støtte, forventes å fremlegge dokumentasjon på all tidligere tildelt støtte sammen med lånesøknaden, jf. forskriften § 9 første ledd

  • 6. Hva menes med «bokført gjeld» i forskriften § 5 fjerde ledd?

    «Bokført gjeld» er en direkte oversettelse av er en oversettelse av «the undertaking’s book debt to equity ratio has been greater than 7,5» fra GBER-forordningen art. 2 (18). På side 8 i EU-kommisjonens guide til forordningen står det at «The term ‘debt’ should be understood as the book value of short-term and long-term financial liabilities.».

    “Financial liabilities” er i IAS 32 definert på følgende måte:

    Financial liability: any liability that is:

    • a contractual obligation:
      • to deliver cash or another financial asset to another entity; or
      • to exchange financial assets or financial liabilities with another entity under conditions that are potentially unfavourable to the entity; or
    • a contract that will or may be settled in the entity's own equity instruments and is
      • a non-derivative for which the entity is or may be obliged to deliver a variable number of the entity's own equity instruments or
      • a derivative that will or may be settled other than by the exchange of a fixed amount of cash or another financial asset for a fixed number of the entity's own equity instruments. For this purpose the entity's own equity instruments do not include: instruments that are themselves contracts for the future receipt or delivery of the entity's own equity instruments; puttable instruments classified as equity or certain liabilities arising on liquidation classified by IAS 32 as equity instruments»

    Eurostat omtaler begrepet slik: «The financial liabilities of non-financial corporations mainly comprise equity and investment fund shares, loans and other accounts payable.»

  • 7. Maksimalgrense for lån for den enkelte bedrift – hvilke alternativ i lovens § 5 første ledd bokstav a) første punktum skal anvendes?

    Departementet har 16.04.20 foretatt ytterligere gjennomgang av dette spørsmålet, og gitt utdypende avklaring på at det her er to likestilte alternativer som loven setter opp i første ledd bokstav a), og at banken kan velge det høyeste beløpet etter bokstav a. Dette innebærer at samlet kreditt under ordningen til en bedrift maksimalt kan utgjøre det laveste av følgende:

    • To ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller alternativt 25 pst. av bedriftens omsetning i 2019 
    • 50 mill. kroner (SMB) eller 150 mill. kroner (andre bedrifter)

    Dersom maksimalt lån beregnes etter en likviditetsplan, jf. loven § 5 annet ledd, kan samlet lån under ordningen til en bedrift maksimalt utgjøre det laveste av følgende:

    • Behovet etter likviditetsplanen
    • 50 mill. kroner (SMB) eller 150 mill. kroner (andre bedrifter)
  • 8. Hva er maksimal beløpsgrense for lån?

    Maksimalgrensen for lån til SMB er etter loven § 5 første ledd bokstav b) 50 mill. kr. For større bedrifter er grensen 150 mill. kr. jf. forskriften § 12 tredje ledd. Maksimalgrensen gjelder på konsolidert nivå, jf. forskriften § 12 fjerde ledd.

    50/150 mill.kr-grensen vil komme inn om dette beløpet er lavere enn maksimalgrensen som fremgår av lovens § 5 første ledd bokstav a).

    Om det er maksimalgrensen på 50 mill. eller 150 mill. kr. som kommer til anvendelse beror på om SMB-definisjonen oppfylles på konsolidert nivå eller ikke.

  • 9. Hva menes med «EBITDA-rentedekningsgrad» i forskriften § 5 fjerde ledd?

    Det ser ikke ut til å være nærmere veiledning om dette i EU-kommisjonens guide til den relevante forordningen, slik at finansforetaket vil stå rimelig fritt til å benytte de etablerte standarder som finnes. For eksempel er rentedekningsgraden definert slik i denne artikkelen fra Revisjon og regnskap:

    «Rentedekningsgrad = (resultat f. skatt + rentekostnader)/rentekostnader»

    For å få EBITDA-rentedekningsgrad må vi anta at det er tilstrekkelig å bygge ut «resultat f. skatt» med EBITDA-beløpet.

  • 10. Når anses en bedrift å ha eksistert i mindre enn 3 år, jf. forskriftens § 5 annet ledd?

    Forskriften § 5 annet ledd er en gjennomføring av EUs statstøtteregelverk. På grunnlag av uttalelser fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) er det klart at skjæringspunktet i bestemmelsen skal forstås som innvilgelsestidspunktet for lånet. Det vil si at bedriften må ha eksistert i mindre enn tre år på innvilgelsestidspunktet for lånet for at unntaket i den nevnte bestemmelsen skal gjelde.

  • 11. Presisering av tap i egenkapitalen etter forskriftens § 5 første ledd bokstav a) og b) som kriterium for «økonomiske vanskeligheter» - aksjeselskaper

    En bedrift skal anses for å være i økonomiske vanskeligheter bl.a. hvis mer enn halvparten av aksjekapitalen er «tapt som følge av akkumulerte tap». Det er viktig å understreke at dette ikke knytter seg til bedriftens reelle egenkapital (verdien av eiendelene minus verdien av forpliktelsene), som kan være både langt høyere og lavere enn aksjekapitalen. Den reelle egenkapitalen kan f.eks. være negativ uten at aksjekapitalen er negativ eller har blitt redusert. Det avgjørende er om bedriften frem til 31. desember 2019 har hatt så store tap at minst halvparten av aksjekapitalen er tapt. En bedrift som frem til denne datoen har gått med overskudd over noe tid, anses ikke å være i økonomiske vanskeligheter etter dette vilkåret.

  • 12. Presisering av tap i egenkapitalen etter forskriftens § 5 første ledd bokstav a) og b) som kriterium for «økonomiske vanskeligheter» - enkeltpersonforetak

    En bedrift skal anses for å være i økonomiske vanskeligheter bl.a. hvis mer enn halvparten av aksjekapitalen eller den bokførte kapitalen er «tapt som følge av akkumulerte tap». Det er viktig å understreke at dette ikke knytter seg til bedriftens reelle egenkapital (verdien av eiendelene minus verdien av forpliktelsene), som kan være både langt høyere og lavere enn den bokførte egenkapitalen. Det avgjørende er om bedriften frem til 31. desember 2019 har hatt så store tap at minst halvparten av aksjekapitalen eller den bokførte kapitalen er tapt. En bedrift som frem til denne datoen har gått med overskudd over noe tid, anses ikke å være i økonomiske vanskeligheter etter dette vilkåret.

  • 13. Kan «bokført gjelde i forskriften § 5 fjerde ledd omfatte subordinert gjeld?

    Begrepet «bokført gjeld» er ikke nærmere definert i EUs statsstøtteregelverk enn at det «should be understood as the book value of short-term and long-term financial liabilities», jf. EU-kommisjonens guide til den relevante forordningen. Statsstøtteregelverket synes dermed ikke å være til hinder for at kapitalinstrumenter som har likhetstrekk med både gjeld og egenkapital (hybridkapital), kan regnes som egenkapital i denne sammenhengen. Dersom det etter finansforetakets ordinære praksis er vanlig å regne med hybridkapital som en del av egenkapitalen i kredittvurderingen av bedrifter, bør finansforetaket kunne gjøre dette også ved vurderingen av vilkåret etter forskriften § 5 fjerde ledd.

  • 14. Hva menes med «bokført egenkapital» i forskriften § 5 fjerde ledd?

    Bokført egenkapital betyr vanligvis ikke egenkapitalens virkelige verdi. Ved anvendelsen av vilkårene i forskriften § 5 første ledd skal den bokførte aksjekapitalen eller tilsvarende legges til grunn, ikke den reelle egenkapitalen. Det vil derfor være naturlig at den bokførte egenkapitalen, slik den er ført i regnskapet, legges til grunn også for anvendelsen av vilkåret i forskriften § 5 fjerde ledd. Hvordan finansforetaket kredittvurderer bedrifter er ikke avgjørende for anvendelsen av vilkårene i forskriften § 5.

  • 15. Hva omfatter «aksjekapital» i forskriftens § 5 første ledd når det f.eks. er innbetalt overkurs i tillegg til registrert aksjekapital?

    Forskriften bygger her på definisjonen av «økonomiske vanskeligheter» i EU-Kommisjonens forordning nr. 651/2014 art. 2 nr. 18 (GBER), men er forsøkt forenklet noe. Selv om ordlyden i forskriften og forordningen er noe avvikende har meningen vært at disse skal ha samme innhold.

    I GBER art. 2 nr. 18 bokstav a) fremgår det at for selskaper med begrenset ansvar så gjelder:

    «når over halvdelen af selskabets tegnede kapital er forsvundet som følge af akkumulerede tab. Dette er tilfældet, når der ved at trække de akkumulerede tab fra reserverne (og alle andre poster, der almindeligvis betragtes som en del af virksomhedens egenkapital) forekommer et negativt akkumuleret beløb på over halvdelen af den tegnede kapital. I denne bestemmelse forstås ved «selskab med begrænset ansvar» navnlig de virksomhedstyper, der nævnes i bilag I i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2013/34/EU (1 ), og «kapital» omfatter, når det er relevant, en eventuel kurspræmie.»

    Finans Norge er kjent med at Finansdepartementet vurderer å komme med en presisering av forskriften på dette punktet.