5. Typer lån som omfattes av ordningen

Gå til hovedinnhold

5. Typer lån som omfattes av ordningen

  • 1. Hvilke typer lån omfattes av ordningen?

    Loven begrenser ikke ordningen til lån som dekker driftsutgifter. Dette betyr at også lån til investeringer i utgangspunktet kan omfattes med mindre forskriften her gjør innsnevringer i dette.

    I forskriften § 10 fjerde ledd er det uttrykkelig fastsatt at formålet med lånet bare kan være dekning av driftsutgifter eller finansiering av investering. «Lån» betyr kredittavtale etter finansavtaleloven, dvs. ikke bare lån i snever forstand.

    Med «driftsutgifter» menes alle løpende utgifter, herunder utgifter til betjening av eksisterende gjelde. Det vil si at lånet kan brukes til å betale avdrag og renter på eksisterende lån som bedriften har. Finans Norge vurderer det slik at dette også vil omfatte løpende betalinger av finansiell leasing. 

    Med «finansiering av investeringer» er det i forskriften § 10 fjerde ledd siste punktum lagt til grunn at finansforetaket skal innhente og vurdere informasjon fra lånesøker om at slikt lån er nødvendig for å sikre videre drift i lånets løpetid.

  • 2. Omfattes lån i form av finansiell leasing av ordningen?

    Finans Norge vurderer det slik at forskriftens bestemmelser om «finansiering av investeringer» i forskriftens § 10 fjerde ledd siste punktum ikke utelukker at finansiell leasing kan omfattes av ordningen. Dette krever imidlertid en nøye vurdering fra finansforetaket av informasjonen fra lånesøker om hvorfor slik finansiering er nødvendig for å sikre videre drift i lånets løpetid dvs. 3 år.

  • 3. Kan økning i allerede etablerte låneengasjement eller fornyelse av engasjement med eksisterende kunder anses som "nye lån" etter lovens § 2?

    EUs rammeverk for statsstøtte krever et klart skille mellom lån som går inn under ordningen og tidligere låneengasjementer mellom finansforetaket og lånekunden. Proposisjonen er også klar på dette. Det skal ikke skje noen overføring av risiko for eksisterende forpliktelser til staten gjennom ordningen. Dette tilsier at "lånet" under garantiordningen skal være klart avgrenset i forhold til andre engasjementer. Også dokumentasjonskrav ved krav om dekning av garantien tilsier at lånet er gitt i et eget adskilt avtaleforhold med kunden.

  • 4. Kan finansforetaket bare yte lån under ordningen til eksisterende lånekunder?

    Loven stiller ikke noe slikt krav. Mange bedrifter vil kunne ha behov for lån under ordningen uten at de har lån i banken fra før.

  • 5. I forhold til tidsrammen for ordningen som er utgangen av 2020,  er det innvilget kredittramme eller utbetalt kreditt som er avgjørende for hvilket lån som anses omfattet av ordningen?

     Av endringsforskrift av 26.05.20 som endrer forskriftens § 2 annet ledd fremgår det at garantien gjelder for «lån innvilget innen utgangen av 31. desember 2020. Vi forstår dette slik at det er innvilget kredittramme som er avgjørende i denne sammenheng.

  • 6. Kan lån under garantiordningen gis i en annen valuta enn NOK?

    Dersom en låntakers lønnskostnader, omsetning eller beregnet likviditetsbehov i hovedsak er denominert i en annen valuta enn norske kroner, kan det f.eks. være naturlig å vurdere lånegrensene og gi lånet i den valutaen. Da vil det neppe være noen fare for at lånegrensene overstiges, siden de også vil endres ved valutakursendringer. Grensene på 50 og 150 mill. norske kroner gjelder imidlertid uansett, og ved lån i annen valuta bør derfor banken legge inn en buffer eller på annen måte sikre at hovedstolen ikke overstiger disse beløpsgrensene. Dersom et valutalån er innvilget på eller nært opptil disse beløpsgrensene i norske kroner, kan det være en fare for at grensene overskrides ved vesentlige valutakursbevegelser (ev. kombinert med avdragsfrihet).

    Dersom en bank gir lån i utenlandsk valuta under ordningen, må den uansett påse at banken samlet sett holder seg innenfor sin tildelte andel av garantirammen (aNOK), som er et beløp i norske kroner. Dersom en bank på et tidspunkt har utestående lån under ordningen som samlet utgjør mer enn aNOK*(1/0,9), vil ikke staten ha noe garantiansvar for det overskytende beløpet, jf. loven § 4 første ledd tredje punktum.