7. Lånebetingelser

Gå til hovedinnhold

7. Lånebetingelser

  • 1. Skal lånet i sin helhet være sikret?

    Loven krever ikke dette. Det avgjørende etter lovens § 5 er at lånet så langt som mulig har samme betingelser som et tilsvarende lån til en tilsvarende låntaker ville hatt i en normal markedssituasjon. Det antas at dette vil bli noe nærmere regulert i forskrift. Vilkåret er noe mer utdypet i Proposisjonen pkt. 4.6.1.

    Forskriften § 10 annet ledd legger til grunn at ordningen omfatter både sikrede og usikrede lån.

  • 2. Kan bare den delen banken garanterer av lånet være sikret eller må lånet i sin helhet sikres på samme måte?

    Inndrivelsesreglene i forskriften § 22 annet ledd synes å forutsette at evt. sikkerhet skal dekke totallånet.

  • 3. Hva kan lånemidlene brukes til?

    I forskriften § 10 fjerde ledd er det uttrykkelig fastsatt at formålet med lånet bare kan være dekning av driftsutgifter eller finansiering av investering. Driftsutgifter så omfatter dette alle løpende utgifter, herunder betjening (forfalte renter og avdrag) på eksisterende gjeld. I løpende utgifter vil f.eks. innbetalinger til pensjonsordning for ansatte inngå.

    I forskriften § 11 er det nedlagt forbud mot at lånet brukes til førtidig innfrielse eller nedregulering av eksisterende gjeld til finansforetaket. Det betyr at lånet ikke kan brukes til betaling av ikke-forfalte renter og avdrag.  Finansforetaket skal kontrollere at bedriften overholder dette ved å innhente en erklæring fra låntaker på at lånet ikke skal brukes på en slik måte i forhold til gjeld til andre finansforetak. Finansforetakene skal videre etter forskriften § 11 annet ledd innhente erklæring fra låntaker dersom vedkommende anmoder om førtidig innfrielse eller nedregulering av eksisterende gjeld i finansforetaket.

  • 4. Kartverket sliter med å få gjennomført tinglyst sikkerheter mv. innenfor de vanlige fristene. Kan lån under garantiordningen utbetales før tinglysning er gjennomført?

    Det er ikke krav om at lån under garantiordningen skal være sikret. En utbetaling før sikkerhet er gjennomført vil bero på en risikovurdering fra bankens side.

  • 5. Kan lånet gis med sikkerhet i allerede bestående pant, og hva blir i så fall prioritetsrekkefølgen i forhold til allerede eksisterende gjeld og eventuelle lån som ytes i ettertid?

    Det legges til grunn at lån kan ytes mot pant i allerede bestående sikkerhet. 

    Dersom det inntrer et mislighold, må det foretas en fordeling av vederlaget fra realisasjon av sikkerheter på den garanterte og den ikke garanterte del. I forskriften § 22 er det klart sagt at statens garanterte andel av lånet skal stå likt med den andel som er bankens egen risiko. Dette er klart nok i forhold til spesielt deponerte sikkerheter. Det samme er ikke sagt, men er naturlig å legge til grunn i forhold til generelt deponerte sikkerheter, med mindre det er avtalt noe annet. De generelle krav til tillit og lojalitet tilsier at det må kreves at det skjer en lojal oppfølgning og fordeling av verdier i samsvar med det prinsippet om lik behandling av stat og bank. Lån i ettertid vil dermed måtte stille seg bak det garanterte lånet i prioritet.

  • 6. Hvordan skal finansforetaket forholde seg om det oppdages underveis at det garanterte lånet er benyttet i strid med hensikten og vilkårene i lov/forskrift?

    Spørsmålet har vært forelagt GIEK som har svart følgende:

    Dersom finansforetaket beviselig har opptrådt i aktsom god tro ved innvilgelsen av et garantert lån, men i etterkant forstår at låntaker benytter lånet i strid med hensikten bak og vilkårene for ordningen, vil staten legge finansforetakets kredittvurdering og øvrig vurdering av debitor ved innvilgelse til grunn, og statsgarantien vil fortsatt være gyldig. Ulovlig tildelt statsstøtte skal tilbakebetales av låntakeren. Det poengteres at det er finansforetakets ansvar å inndrive kravet på egne og statens vegne, og det understrekes at finansforetakene bør følge opp og ev. anmelde lovbrudd knyttet til lånegarantiordningen