11. Inndrivelse av lån/restrukturering

Gå til hovedinnhold

11. Inndrivelse av lån/restrukturering

  • 1. Hvem skal inndrive lånet etter oppstått mislighold?

    Etter forskriften § 22 er det finansforetaket som skal inndrive hele lånet, også det som dekkes av statens garanti. Før finansforetaket avslutter inndrivelsesprosessen, skal finansforetaket skriftlig opplyse GIEK om dette, og legge ved en oppstilling av endelig konstatert tap. GIEK kan stille krav om at uavhengig tredjepart verifiserer forholdsmessigheten mellom finansforetakets og statens endelige tap. Dersom GIEK ønsker å fortsette inndrivelsesprosessen, kan GIEK kreve at underliggende krav og sikkerheter transporteres til staten, jf. § 22 siste ledd.

  • 2. Om man er i en misligholdssituasjon hva er bankenes handlingsrom?

    Også i en konkurssituasjon vil det være behov for å inngå avtaler om realisering av boets aktiva (verdsettelse, allokering av verdier osv.) Hvor fritt står bankene eller skal Giek konsulteres? Ved en konkurssituasjon står man ovenfor en objektiv hendelse med lovbestemte konsekvenser. I den grad banken inngår avtaler rundt kundeengasjementet i en slik situasjon og som involverer statens garantiansvar, er det mye som er gitt mht. dekningsrekkefølge og fordeling av aktiva. Det som er et godt utgangspunkt for finansforetakene, er å bruke sitt beste bankskjønn og deretter tenke på den tillit og åpenhet som ordningen er basert på. Finansforetaket bør stille seg spørsmålet om avtalen som vurderes er en god måte å bruke statens midler på. I den grad finansforetakene er usikre på løsningene eller der de føler dette kan komme opp som et spørsmål i etterkant, vil Giek kunne være en diskusjonspartner. Uansett er det viktig at finansforetakene dokumenterer godt de vurderingene som gjøres.

  • 3. Er det et minstekrav at statens tap antas å bli lavere for å komme til en restruktureringsløsning?

    Forskriften § 20b åpner for betinget forlengelse av lånet. Dette forutsetter at statens interesser ivaretas og at statens tap antas å bli lavere (bedring av statens situasjon) enn ved utbetaling av garantien etter forskriftens § 21. Det står «lavere enn», men finansforetakene samfunnsrolle og statens interesser vil ofte være sammenfallende. Ved en restrukturering er det viktige for Giek at finansforeaktene beskriver et rasjonale ved anbefaling av løsning for Giek. Giek er fullstendig klar over at ved vurdering av alternative løsninger, vil fremtiden være beheftet med usikkerhet. Her må finansforetakene basere seg på og dokumentere sine kredittvurderinger.

    Dette betyr at kravet om «i statens interesse» alltid må ligge inne som en vurdering ved restrukturering og at man ikke utelukkende kan basere seg på andre hensyn ved valg av alternativ.

  • 4. Vilkårene for restrukturering skal etter forskriften være markedsmessig, jf. forskriftens § 20a. Hva innebærer dette?

    Det er knapt noen sammenligningsgrunnlag i slike tilfeller. Finansministeren har pekt på at dette gir rom for markedsmessige tilpasninger for videre drift. Denne uttalelsen går nok på de bedriftsmessige løsninger og hva som skal til for at bedriften overlever.

    Giek ser dette som et krav om at Staten skal behandles likt som andre kreditorer i denne sammenheng. Det betyr at staten og banken skal behandles like. Klar over at utgangspunktet ikke nødvendigvis er likt. De garanterte lånene er ofte gitt på et sent tidspunkt i de tilfeller det kommer til en restrukturering. Sånn sett kan dette lånet stille seg ganske langt bak i køen, men prinsippet er at staten skal behandles likt for at dette ikke skal kunne ses på som en statsstøtte til bedriftene.

  • 5 Kan det garanterte lånet flyttes til en ny debitor slik at garantien fra staten følge med?

    Ved restrukturering vil man ofte se at det for bedrifter som inngår i konsern kan være fornuftig å flytte gjeld innenfor konsernstrukturen. Dette kan være debitorer som i utgangspunktet kanskje ikke kvalifiserer til lån innenfor ordningen.

    Dersom det er snakk om restrukturering der debitor er i problemer, vil Giek kunne akseptere en gjeldsovertakelse som en del av en restrukturering. Kravet må være at dette er en handling som er fornuftig og vurderes som godt bankhåndverk.  

  • 6. Hva skal til for at det anses som restrukturering? Er det enhver endring av løpetid, avdrag osv. eller er det noe som skal være mere omfattende?

    Den minst omfattende er endring av løpetid utover 6 år. Utover dette at er det at bankene gjør noe med lånet som kan medføre et tap for staten.

  • 7. Hvilke dokumentasjonskrav gjelder i forhold til restrukturering?

    Giek må samtykke til en avtale om restrukturering. God dokumentasjon er viktig i denne sammenheng, herunder god begrunnelse for hvorfor dette er beste alternativ. Dokumentasjonen må både gjelde låneforholdet og vurderingen av løsninger for restrukturering.

  • 8. Hva er saksbehandlingstid hos Giek om det virkelig brenner?

    Forutsetning for en aksept er at dokumentasjonsgrunnlaget for vurdering av alternativene er godt nok for Giek. Når dette foreligger, skal Giek være ekspeditte. Beslutningene vil etter foreløpige planer bli truffet etter korte beslutningsprosesser så langt det er mulig. Giek har understreket at tidlig kontakt i denne sammenheng kan være fornuftig.

  • 9. Normalt sett vil staten ha regress mot kunden. Hvordan blir dette om det ved restrukturering konstateres en tap som dekkes av garantien?

    Restrukturering ved ettergivelse av gjeld mot debitor vil også binde staten. Giek vil da ikke forfølge kravet mot debitor eller gjøre gjeldende noe regresskrav.

  • 10. Kan man ved restrukturering tenke seg at lavere prioritert gjeld fryses og betjenes etter gjeld med høyere prioritert?

    Forlengelse av lånets løpetid og forlengelse av garantitiden utover 6 år er mulig ved restrukturering. Innenfor 6 års løpetid er forlengelse helt opp til bankene. Utover denne maksimalrammen vil ytterligere forlengelse bare kunne skje knyttet til restrukturering med det prosesskrav og dokumentasjonskrav som da gjelder. Det vil være opptil bankene å finne de beste løsningene og bruke sitt bankskjønn. Det betyr en avveining og balansering av beste løsning for bedrift, bank og stat. Det kan være situasjoner hvor forskjell mellom kreditorer kan forsvares som følge av at man kom inn med lån/garanti på ulike tidspunkt. Dette vil måtte vurderes konkret. Tidlig dialog og forholdsmessighet er her viktige stikkord. Det ligger ikke i forskriften noen begrensning i hvor lenge lånet/garantien kan forlenges under en restruktureringsløsning.

  • 11. Kan det være aktuelt for staten å akseptere en full ettergivelse av lånet ved en restrukturering for å unngå konkurs?

    Det er et spørsmål om dette kan betraktes som «lavere tap». Tapet vil her bli likt med konkurs, men det kan være grunner til å støtte dette dersom videre drift og verdiskapning kan sikres på denne måten.

  • 12. Dersom en kunde har løpende lån med statsgaranti. Kan banken gi ytterligere lån til debitor uten godkjenning fra GIEK?

    Finansforetak kan gi nye lån til kunder de har gitt garanterte lån til tidligere uten å innhente samtykke, dersom prioriteten for eksisterende garanterte lån ikke påvirkes, se også svar under 6b.1. Nye låneopptak som resulterer i at det garanterte lånet kan få dårligere prioritet, skal anses som en restrukturering hvor et garantert lån «inngår» etter § 20a, og hvor det foreligger en plikt til å få samtykke fra GIEK.