1. Generelt

Gå til hovedinnhold

1. Generelt

  • 1. Hva er det regulatoriske grunnlaget for ordningen?

    Grunnlaget for ordningen er lov av 24.03.20 om statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter. Forarbeider er Prop. 58 LS (2019-2020), Innst. 201 L og Lovvedtak 59-61 (2019-2020).

    Loven ble sanksjonert i Kongen i Statsråd 27.03.20.

    Utfyllende forskrift til loven som er utarbeidet av Finansdepartementet, ble vedtatt 27.03.20. Forskriften har to vedlegg. Vedlegg 1 inneholder nærmere definisjon av hvilke bedrifter som kan få lån under garantiordningen. Vedlegg 2 er en konkret liste over fordelingen av garantirammen mellom de enkelte finansforetakene. ESA-komiteen har også godkjent ordningen i samsvar med EUs statsstøtteregler. ESAs uttalelse i saken er publisert på Finansdepartementets sider og ESAs egne nettsider.

    Finansdepartementet vedtok 02.04.20 endringsforskrift som innebærer at den statlige garantiordningen for små og mellomstore foretak utvides til også å gjelde for større bedrifter, herunder bedrifter med mer enn 250 årsverk. Imidlertid er det ikke bare større bedrifter som omfattes av ordningen etter endringen. Også andre bedrifter som av andre grunner faller utenfor SMB-definisjonen vil etter endringen omfattes. Et eksempel er delvis offentlig eide foretak. Endringen er godkjent av ESA. Endringsforskriften innebærer at det bl.a. er tatt inn en definisjon av større foretak (endringsforskriften § 3a), særskilt kriterier for økonomiske vanskeligheter (§ 5 nytt fjerde ledd), egne grenser for maksimalt lånebeløp (§ 12 nytt tredje ledd) og særskilt beregning av garantiprovisjonen for større foretak (§ 16).

    Finansdepartementet meldte 20.05.20 at departementet har besluttet å forlenge ordningens varighet. Departementet åpner for at ordningen kan forlenges ut året, men departementet vil fortsette å vurdere ordningen i lys av utviklingen i norsk økonomi fremover. Endringen vil bli fastsatt i en endringsforskrift så snart ESA har godkjent forlengelsen. Til informasjon så åpner EUs rammeverk for statsstøtte at slike ordninger kan ha en varighet til 31.12.20.

    Ved endringsforskrift 26.05.20 har departementet forlenget ordningens varighet utover 01.06.20. Det er åpnet for at ordningen kan gjelde ut året (utgangen av 31.12.20). Endringen ble godkjent av ESA 25.05.20. Departementet har imidlertid uttalt at de vil fortsette å vurdere ordningen i lys av utviklingen i norsk økonomi fremover. Departementet jobber videre med å vurdere behov for presiseringer av forskriften, men dette vil ta noe tid.

    Høsten 2020 ble det gjort en rekke endringer i forskriften dels som følge av behov for presiseringer og dels som følge av nye innstramminger av tiltak for å redusere smitte av Covis-19. Disse endringene omfatter:

    • Endringsforskrift 16.09.20 nr. 1763 der det er lagt inn et definisjonsskille mellom små og mellomstore bedrifter i forskriftens § 3, tilgang til likviditet skal vurderes på konsolidert nivå i § 4, angivelsen av vanskeligheter i forskriftens § 5 er endret og det innføres et skille basert på definisjonen av små og mellomstore bedrifter, åpning for at finansforetak som driver virksomhet i Norge basert på grensekryssende virksomhet kan søke om ramme under ordningen (forskriftens § 7), samt mindre justeringer i forskriftens §§ 9 og 12. Endringen trådte i kraft straks.
    • Endringsforskrift 25.09.20 nr. 1826 der det er gjort endringer i fordelingen av garantirammen mellom finansforetakene, jf. vedlegg 2 til forskriften. Endringen trådte i kraft straks.
    • Endringsforskrift 01.10.20 nr. 1930 der det er åpnet uttrykkelig for at kunden ved refinansiering av garantert lån kan foreta et bankbytte i en ny § 11 a i forskriften. Endringen trådte i kraft straks.
    • Endringsforskrift 27.10.20 nr. 2143 som gjelder restrukturering av foretak hvor endring i garanterte lån inngår som en del av restruktureringen. Endringsforskriften gjør endringer i forskriftens §§ 7, 8 annet ledd, 11a første ledd og 18 annet ledd. Videre gis det ny §§ 20a og 20 b, samt nytt § 21 sjette ledd.
    • Endringsforskrift 12.11.20 nr. 2349 som gjelder forlengelse av innvilgningsperioden for lån under ordningen til innen utgangen 30.06.21 (forskriftens § 2 annet ledd), og forlengelse av mulig løpetid for lån under ordningen fra maksimalt 3 år til maksimalt 6 år (forskriftens § 15). Mulighet for forlengelse omfatter også allerede innvilgede lån. Det er også fastsatt regler om garantiprovisjon for låns løpetid mellom 3 og 6 år (forskriftens § 16 nytt fjerde ledd).
    • Endringsforskrift 20.11.20 nr. 2425 presiserer innholdet i lønnsomhetsvilkåret (forskriftens § 4 annet ledd) slik at det fremgår at vilkåret kan anses oppfylt når årsregnskapet for 2019 viser positivt resultat etter skatt. Som følge av utvidelsen av mulig løpetid for lån er avdragsfriheten for nedbetalingslån etter forskriftens § 10 tredje ledd utvidet til 36 måneder.
  • 2. Er det tenkt noe rundt finansieringssituasjonen til bankene og hvordan de eventuelt kan få tilført likviditet til utlånene?

    Norges Bank vurderer likviditetssituasjonen. Bankene er bedt om å informere Finans Norge dersom dette blir en faktor som er til hinder for effektiv gjennomføring av ordningen.

  • 3. Hvilket forhold vil det være mellom denne lånegarantiordningen og kontantstøtteordningen det arbeides med?

    Finans Norge mottok 20.04.20 opplysninger fra Næringsdepartementet om at statens støtteordninger til næringslivet kan kombineres uavkortet og samtidig.

  • 4. Medfører utvidelsen til større bedrifter og senere endringer av ordningens innvilgelsestid og låns løpetid noen endringer i ordningens ramme og fordelingen mellom finansforetakene?

    Garantiordningens totale ramme på 50 mrd. kr. er ikke endret som følge av utvidelsen av ordningen til andre bedrifter enn SMB. Myndighetene har holdt åpent for at dette må vurderes etter hvert. Det er heller ikke gjort noen endring i fordelingen finansforetakene imellom. Ved forskriftsendring 22.04.20 ble omfordelingen av bankenes rammer i ordningen utsatt fra 22.04.20 til etter 06.05.20. Samtidig ble bankene gitt tillatelse til å benytte inntil 90 prosent av sin opprinnelige tildelte ramme.

    Departementet la i pressemeldingen sin til grunn at dersom det skulle være behov for det, kan departementet også ellers treffe vedtak om omfordeling av garantirammen. Det kan for eksempel være aktuelt hvis noen banker har særlig behov for eller evne til å benytte en større andel av garantirammen.

    Heller ikke forlengelsen av innvilgningsperioden for lån under ordningen og utvidelsen av mulig løpetid for lån fra maksimalt 3 år til 6 år høsten 2020 medførte endringer i rammene for ordningen. Dette da tall fra Giek ikke viste behov for dette. Ved endringsforskrift 25.09.20 ble det gjort enkelte justering av fordelingen av rammen mellom finansforetakene, jf. vedlegg 2 til forskriften.

  • 5. Hva er rolle og ansvarsfordelingen mellom GIEK og bankene generelt?

    Finansforetakene innvilger, utbetaler og dokumenter lån etter krav i lov og forskrift. De har således forvalteransvaret for ordningen. Finansforetakene skal videre fremsette krav om utbetaling under garantien til Giek når det foreligger mislighold av lån. Videre skal finansforetakene stå for inndrivelse av krav inntil foretaket konstaterer tapet i sitt regnskap.

    Gieks oppgave er å administrere statens interesser og rolle knyttet til ordningen. De skal kontrollere dokumentasjonskravene i forskriften når det gjøres gjeldende krav om utbetaling. De skal videre gjennomføre utbetaling av garanti til finansforetakene. I tillegg kommer et generelt ansvar for å ivareta statens verdier. Giek har ikke noe tilsynsansvar i forhold til finansforetakene knyttet til den forretningsførsel som utvises i sammenheng med de garanterte lånene. Dette ligger på vanlig måte til Finanstilsynet.

    Giek har gjentatt en rekke ganger at det er viktig for staten og Giek at bankene stoler på at dersom de har fulgt lov og forskrift så vil garantien bli utbetalt. Gieks utgangspunkt er at staten skal stå ved sitt ansvar, men samtidig er det viktig for dem at de forvalter statens verdier og derfor må de kunne kontrollere enkeltparameter. Dette gjøres ved at finansforetakene kan dokumenterer det de vurderinger de foretar når de gir lånene. Ansvaret for riktig forvaltning av statens verdier medfører også at det er viktig med åpenhet - noe som er gjennomført ved portalen på Gieks hjemmesider.