Spørsmål og svar om lånegarantiordningen

Gå til hovedinnhold

Spørsmål og svar om lånegarantiordningen

Denne siden oppdateres løpende etter hvert som vi ser eller får inn nye spørsmål knyttet til statens garantiordning for små og mellomstore bedrifter.

Alle svar er basert på Finans Norges egne vurderinger av ulike kilder. Bankene må selv vurdere tolkningene opp mot regelverk og krav fra myndigheter og forvaltningsorgan. Innholdet i herværende Q&A er kun ment som hjelp til bankene i arbeidet med SMB-garantiordningen. Bankene har selv ansvar for beslutninger som tas i forbindelse med lånegarantiordningen og overholdelse av gjeldende regelverk.

Spørsmål og svar har vi gruppert under relevante hovedtemaer. Noen spørsmål kunne vært plassert under flere temaer, men dette er ikke gjort for å holde mengden på informasjon nede.

Sist oppdatert: 31.03.2020

Generelt

Hva er det regulatoriske grunnlaget for ordningen?

Grunnlaget for ordningen er lov av 24.03.20 om statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter. Forarbeider er Prop. 58 LS (2019-2020), Innst. 201 L og Lovvedtak 59-61 (2019-2020).

Loven ble sanksjonert i Kongen i Statsråd 27.03.20.

Utfyllende forskrift til loven som er utarbeidet av Finansdepartementet ble vedtatt 27.03.20. Forskriften har to vedlegg. Vedlegg 1 inneholder nærmere definisjon av hvilke bedrifter som kan få lån under garantiordningen. Vedlegg 2 er en konkret liste over fordelingen av garantirammen mellom de enkelte finansforetakene. ESA-komiteen har også godkjent ordningen i samsvar med EUs statsstøtteregler. ESAs uttalelse i saken er publisert på Finansdepartementets sider og ESAs egne nettsider.

Er det tenkt noe rundt finansieringssituasjonen til bankene og hvordan de eventuelt kan få tilført likviditet til utlånene?

Norges Bank vurderer likviditetssituasjonen. Bankene er bedt om å informere Finans Norge dersom dette blir en faktor som er til hinder for effektiv gjennomføring av ordningen.

Hvilket forhold vil det være mellom denne lånegarantiordningen og kontantstøtteordningen det arbeides med?

Finansdepartementet jobber mot at ordningene skal være uavhengige av hverandre, men at en endelig avgjørelse vil være avhengig av ESA. Vi vil komme tilbake til endelig konklusjon så snart denne foreligger.

Fordeling av ordningens ramme mellom finansforetakene

Hvordan blir fordelingen av rammen mellom finansforetakene?

Nærmere regler om fordeling av rammen er fastsatt i forskriften § 7. Her er det lagt til grunn at garantirammen er fordelt basert på gjennomsnitt av to beregninger:

  • Markedsandel for lån til bedrifter ved utgangen av 2019 (fratrukket lån til næringseiendom)
  • Markedsandel for lån til alle bedrifter i Norge

Det er i vedlegg 2 til forskriften gitt en liste over hvilken andel av rammen dette gir de enkelte finansforetakene.

Bruken av rammen skjer gjennom to trinn. Frem til 22.04.20 kan det enkelte finansforetak bruke inntil 70 prosent av sin andel. Deretter fastsettes andelene på nytt av departementet for de gjenværende del av garantirammen. Det enkelte foretaks andel fastsettes da på grunnlag av hvor mye finansforetaket har brukt av sin andel ved utløpet av 22.04.20.

Departementet kan foreta omfordelinger av rammen dersom et foretak ikke benytter sin andel. Det påregnes at det slike vurderinger vil bli trukket inn ved omfordelingen etter 24.04.20, jf. forskriften § 7 siste ledd. Regjeringen har signaliser at dersom det er behov vil det bli vurdert å øke rammen.

Hvilke(n) næringskode(r) benyttes/ekskluderes i fastsettelsen av fordelingsnøkkelen?

Dette er det ikke nødvendig å klarlegge siden departementet har utarbeidet listen i vedlegg 2 til forskriften med konkrete tall de enkelte finansforetakenes andel av garantirammen.

Kan bedrifter som driver næringseiendomsvirksomhet likevel motta lån innenfor ordningen selv om lån til slike ikke er med ved beregning av fordelingen?

Ja, unntaket for næringseiendom gjelder etter loven § 4 tredje ledd for beregning av det enkelte finansforetaks markedsandel i forbindelse med fordeling av den totale garantirammen for ordningen på 50 mrd.kr. Dette fremgår nå uttrykkelig av forskriften § 7 annet ledd.

Behandling av lån under ordningen etter kapitalkravsregelverket

Hvilken vekting skal lån innenfor ordningen ha etter kapitalkravsregelverket?

Av forskriften § 1 annet punktum fremgår det at garantiene skal «tilfredsstille vilkår for å kvalifisere som kredittbeskyttelse etter kapitalkravsforordningen, slik at finansforetakene kan behandle den garanterte delen av lån under ordningen som engasjement med staten.» Dette betyr at lånene under ordningen skal kunne nullvektes.

Vil IRB-beregningene påvirkes av tap i forbindelse med denne ordningen? Skal de inn i det historiske datagrunnlaget?

Vi har per nå ingen informasjon om dette.

Hvilke bedrifter kan omfattes av ordningen

Hvilke bedrifter anses som små og mellomstore bedrifter (SMB)?

I forskriften § 3 første ledd er det en nærmere definisjon av «små og mellomstore» bedrifter. Definisjonen er basert på EUs regelverk og definisjonen av SMB som brukes der. Dette er bedrifter som sysselsetter færre enn 250 personer, og som har en årsomsetning som ikke overstiger 50 mill. euro (alternativt har en samlet balanse som ikke overstiger 43 mill. euro.

Ved beregningen av euro er det i forskriften § 3 annet fastsatt at kursen 9,8511 kroner per euro skal anvendes.

vedlegg 1 til forskriften er EU-regelverkets nærmere definisjon av SMB tatt inn som en del av forskriften. Ytterligere veiledning og informasjon fremgår av følgende EU-lenker:

Foretak som faller utenfor denne definisjonen vil ikke kunne ytes lån innenfor denne ordningen selv om de åpenbart er i likviditetsproblemer som følge av Covid-19. Myndighetene har imidlertid signalisert at de vil jobbe med å utvide ordningen til bedrifter som faller utenfor SMB-definisjonen. Dette forventes vurdert i uke 14.

Er det den juridiske enheten som skal få lånet som skal oppfylle definisjonen til SMB? Hva hvis dette selskapet er et datterselskap i et konsern som ikke defineres som en SMB bedrift?

Konsolidert nivå er avgjørende for hvor stort lån som kan gis etter forskriften § 12 tredje ledd. Det vil si at maksimalt nivå for lån under ordningen på 50 mill.kr. gjelder på konsernnivå og ikke i forhold til de enkelte juridiske personene i konsernet.

Lenken her inneholder et EU-dokument som på s. 15 og utover gir nærmere beskrivelse av hvilke foretak som skal inngå i konsolidering ved vurdering av SMB-definisjonen.

Beregnes størrelsen på lånet for hver enkelt juridisk person eller på konsernnivå?

Konsolidert nivå er avgjørende for hvor stort lån som kan gis etter forskriften § 12 tredje ledd. Det vil si at maksimalt nivå for lån under ordningen på 50 mill.kr. gjelder på konsernnivå og ikke i forhold til de enkelte juridiske personene i konsernet.

Hva innebærer det at bedriften skal ha virksomhet i Norge, jf. lovens § 3 første ledd? Hva med foretak som driver både virksomhet i Norge og i et annet land?

I forskriften § 3 første ledd er dette konkretisert med at virksomheten må ha rett eller plikt til registrering i foretaksregisteret, se foretaksregisterloven kap. 2. Dette betyr bl.a. at utenlandske foretak med virksomhet i Norge og som er registreringspliktige i Foretaksregisteret vil kunne motta støtte om de anses som «små og mellomstore».

Hvordan vurderes grensen for antall ansatte når en bedrift har deltidsarbeidere/sesongarbeidere?

I artikkel 3 i vedlegg 1 til forskriften står det at antall ansatte (dvs. stillinger) tilsvarer antall årsverk, dvs. antall personer som har arbeidet heltid i bedriften/for bedriftens regning i hele referanseåret. Arbeid utført av personer som ikke har arbeidet hele året, personer som har arbeidet deltid, uansett varighet, og sesongarbeidere beregnes som brøkdeler av årsverk.

Typer av lån som omfattes av ordningen

Hvilke typer lån omfattes av ordningen?

Loven begrenser ikke ordningen til lån som dekker driftsutgifter. Dette betyr at også lån til investeringer i utgangspunktet kan omfattes med mindre forskriften her gjør innsnevringer i dette.

I forskriften § 10 fjerde ledd er det uttrykkelig fastsatt at formålet med lånet bare kan være dekning av driftsutgifter eller finansiering av investering. «Lån» betyr kredittavtale etter finansavtaleloven, dvs. ikke bare lån i snever forstand.

Med «driftsutgifter» menes alle løpende utgifter, herunder utgifter til betjening av eksisterende gjelde. Det vil si at lånet kan brukes til å betale avdrag og renter på eksisterende lån som bedriften har. Finans Norge vurderer det slik at dette også vil omfatte løpende betalinger av finansiell leasing. 

Med «finansiering av investeringer» er det i forskriften § 10 fjerde ledd siste punktum lagt til grunn at finansforetaket skal innhente og vurdere informasjon fra lånesøker om at slikt lån er nødvendig for å sikre videre drift i lånets løpetid.

Omfattes lån i form av finansiell leasing av ordningen?

Finans Norge vurderer det slik at forskriftens bestemmelser om «finansiering av investeringer» i forskriftens § 10 fjerde ledd siste punktum ikke utelukker at finansiell leasing kan omfattes av ordningen. Dette krever imidlertid en nøye vurdering fra finansforetaket av informasjonen fra lånesøker om hvorfor slik finansiering er nødvendig for å sikre videre drift i lånets løpetid dvs. 3 år.

Kan økning i allerede etablerte låneengasjement eller fornyelse av engasjement med eksisterende kunder anses som "nye lån" etter lovens § 2?

EUs rammeverk for statsstøtte krever et klart skille mellom lån som går inn under ordningen og tidligere låneengasjementer mellom finansforetaket og lånekunden. Proposisjonen er også klar på dette. Det skal ikke skje noen overføring av risiko for eksisterende forpliktelser til staten gjennom ordningen. Dette tilsier at "lånet" under garantiordningen skal være klart avgrenset i forhold til andre engasjementer. Også dokumentasjonskrav ved krav om dekning av garantien tilsier at lånet er gitt i et eget adskilt avtaleforhold med kunden.

Kan finansforetaket bare yte lån under ordningen til eksisterende lånekunder?

Loven stiller ikke noe slikt krav. Mange bedrifter vil kunne ha behov for lån under ordningen uten at de har lån i banken fra før.

I forhold til tidsrammen 01.06.20 er det innvilget kredittramme eller utbetalt kreditt som er avgjørende for hvilket lån som anses omfattet av ordningen?

I forskriften § 2 annet ledd fremgår det at garantien gjelder for lån innvilget av finansforetak før 01.02.20». Vi leser dette slik at det er innvilget kredittramme som er avgjørende i denne sammenheng.

Vilkårene for å få lån under ordningen

Hva ligger i kravet "akutt likviditetsmangel", jf. lovens § 3 første ledd?

Dette er nærmere regulert i forskriften § 4. Dette vilkåret skal anses å være oppfylt om finansforetaket innvilger lån under ordningen under forutsetning av at finansforetaket har vurdert det som sannsynlig:

"a) At bedriften eller ikke hadde hatt tilgang til lån fra finansforetak til dekning av utgifter og investeringer som er nødvendige for å sikre videre drift i lånets løpetid, og

b) hovedårsaken til likviditetsmangelen er direkte eller indirekte virkninger av Covid-19-utbruddet."

Ligger det noen begrensning i "pga. Covid 19-utbruddet", jf. lovens § 3 første ledd. Er det nok at likviditetsmangelen er en indirekte følge av utbruddet?

Ja. Dette følger av forskriften § 4 første ledd bokstav b). Det skilles således ikke mellom direkte følger av utbruddet og indirekte følger som for eksempel fall i oljepris og kursen på NOK.

Finans Norge har i innspill til departementet lagt til grunn at vi forstår dette kravet slik at forventet likviditetsmangel er omfattet.

Hva ligger i "forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold", jf. lovens og forskriftens § 3 annet ledd?

Dette er ikke definert nærmere i forskriften, men lagt til grunn å være en del av finansforetakets kredittvurdering ved vurdering av om lån skal innvilges. Dersom finansforetaket finner at lån kan innvilges er det lagt inn som en forutsetning at bedriftens virksomhet oppfyller dette kravet.

Er det noen nærmere veiledning knyttet til at foretaket ikke må ha vært i økonomiske vanskeligheter per 31.12.19, jf. lovens § 3 annet ledd?

Dette er angitt i forskriften § 5. Hovedregelen er at minst halvparten av aksjekapitalen (eller tilsvarende) må være tapt, eller at bedriften oppfyller kriteriene for å bli begjært konkurs av sine kreditorer. Forskriften § 5 annet ledd inneholder et unntak for foretak som oppfyller definisjonen av å være en SMB, og som har eksistert i mindre enn tre år. Unntaket innebærer at SMB-er som har eksistert i mindre enn tre år, ikke skal anses å være i økonomiske vanskeligheter selv om mer enn halvparten av aksjekapitalen (eller tilsvarende) er tapt. For disse foretakene gjelder likevel fortsatt vilkåret om at foretaket anses å være i økonomiske vanskeligheter hvis det var konkurs, eller oppfylte vilkårene for å bli begjært konkurs av dets kreditorer den 31. desember 2019, eller hvis foretaket har mottatt krisestøtte og per 31. desember 2019 ikke ennå tilbakebetalt lånet eller innfridd garantien, eller foretaket har mottatt omstruktureringsstøtte og er fremdeles underlagt en omstruktureringsplan.

ESA har på bakgrunn av en henvendelse fra Finansdepartementet avgitt en uttalelse som presiserer kravet til «økonomiske vanskeligheter» i EUs rammeverk for statsstøtte som forskriften er basert på. ESA uttaler:

“The loss of capital criteria (Articles 2(18)(a) or 2(18)(b) GBER) should be assessed based on the financial statements for the latest closed accounting period before the aid is granted. This is not necessarily the full financial year. It can be a more recent shorter period, for example half-year or quarter, provided that such interim accounts give true and fair view of the financial position of an applicant. Positive opinion of an auditor gives sufficient assurance in this respect. If not available, the responsible authority should seek other assurance, for example compare interim accounts with the last audited financial statements to ensure that any major deviations can be plausibly explained. In any event, the interim accounts should be approved by management.”

Hva mener forskriften § 5 tredje ledd og § 9 første ledd med «mottatt krisestøtte»? Hvilke ordninger omfatter dette?

Forskriften § 5 tredje ledd spesifiserer at krisestøtte og omstruktureringsstøtte omfatter statsstøtte tildelt i medhold av krise- og omstruktureringsretningslinjer, fastsatt av EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) 10. september 2014. I registeret for offentlig støtte er det mulig å søke opp foretak ved dets organisasjonsnummer, for å se om foretaket har mottatt støtte. Foretak som tidligere har mottatt støtte, forventes å fremlegge dokumentasjon på all tidligere tildelt støtte sammen med lånesøknaden, jf. forskriften § 9 første ledd

Hvilke alternativ i lovens § 5 første ledd bokstav a) første punktum skal anvendes?

Departementet har gitt avklaring på at det her er det laveste beløpet i hvert tilfelle som gjelder. Dette bygges på bruken av «eller» i lovteksten og at EUs statsstøtteregler gjør det klart at lånet «does not exceed» de ulike grensene.

Lånebetingelser

Skal lånet i sin helhet være sikret?

Loven krever ikke dette. Det avgjørende etter lovens § 5 er at lånet så langt som mulig har samme betingelser som et tilsvarende lån til en tilsvarende låntaker ville hatt i en normal markedssituasjon. Det antas at dette vil bli noe nærmere regulert i forskrift. Vilkåret er noe mer utdypet i Proposisjonen pkt. 4.6.1.

Forskriften § 10 annet ledd legger til grunn at ordningen omfatter både sikrede og usikrede lån.

Kan bare den delen banken garanterer av lånet være sikret eller må lånet i sin helhet sikres på samme måte?

Inndrivelsesreglene i forskriften § 22 annet ledd synes å forutsette at evt. sikkerhet skal dekke totallånet.

Hva kan lånemidlene brukes til?

I forskriften § 10 fjerde ledd er det uttrykkelig fastsatt at formålet med lånet bare kan være dekning av driftsutgifter eller finansiering av investering. Driftsutgifter så omfatter dette alle løpende utgifter, herunder betjening (forfalte renter og avdrag) på eksisterende gjeld. I løpende utgifter vil f.eks. innbetalinger til pensjonsordning for ansatte inngå.

I forskriften § 11 er det nedlagt forbud mot at lånet brukes til førtidig innfrielse eller nedregulering av eksisterende gjeld til finansforetaket. Det betyr at lånet ikke kan brukes til betaling av ikke-forfalte renter og avdrag.  Finansforetaket skal kontrollere at bedriften overholder dette ved å innhente en erklæring fra låntaker på at lånet ikke skal brukes på en slik måte i forhold til gjeld til andre finansforetak. Finansforetakene skal videre etter forskriften § 11 annet ledd innhente erklæring fra låntaker dersom vedkommende anmoder om førtidig innfrielse eller nedregulering av eksisterende gjeld i finansforetaket.

Kartverket sliter med å få gjennomført tinglyst sikkerheter mv. innenfor de vanlige fristene. Kan lån under garantiordningen utbetales før tinglysning er gjennomført?

Det er ikke krav om at lån under garantiordningen skal være sikret. En utbetaling før sikkerhet er gjennomført vil bero på en risikovurdering fra bankens side.

Dokumentasjonskrav og rapportering

Hvilke krav stilles det til dokumentasjon av finansforetakenes vurdering av vilkårene?

GIEKs opplegg for rapportering, eksempler, kontonummer m.m. vil bli publisert på giek.no når det blir klart.  

Hva betyr kravet i lovens § 5 tredje ledd om at finansforetaket skal dokumentere at den økonomiske fordelen av garantien i størst mulig grad er overført til låntaker?

Ut fra motivene i proposisjonen skal det fremgå av dokumentasjonen at låntaker ikke er gitt dårligere vilkår enn vedkommende ville fått i en normalsituasjon og at fordelen Statens garanti medfører i all hovedsak kommer kunden til gode.

Dette er konkretisert i forskriften § 14, jf. § 19 fjerde ledd. Der fremgår det hvordan finansforetakene skal tallfeste verdien av den statlige garantien i forholdet lånet. Denne tallfestingen vil utgjøre en del av dokumentasjonen for lånet.

Vederlag

Hvilke vederlag skal ytes til Staten for garantien som stilles i ordningen?

EUs rammeverk for statsstøtte krever at Staten skal ha et vederlag for den garantien som stilles. Etter forskriften §§ 16 og 17 skal det ytes vederlag til Staten for garantien i to ulike former – garantiprovisjon og garantiavgift.

Garantiprovisjonen er etter forskriften § 16 gjort avhengig av lånets løpetid. Provisjonen skal betales årlig og betales via finansforetaket forskuddsvis. Provisjonen skal beregnes og angis i tilbudsbrevet til lånesøker.

Garantiavgiften utgjør etter forskriften § 17 annet ledd 0,1 prosent av den garanterte delen av lånet. Garantiavgiften skal betales av finansforetaket som en årlig avgift for hvert lån. Også denne avgiften skal betales forskuddsvis som følge av at den skal betales samtidig med garantiprovisjonen.

Kan lånet utbetales før garantiprovisjon og garantiavgift er betalt?

Statsgarantien er gyldig også før garantiprovisjon og -avgift er innbetalt.

Hva er beregningsgrunnlaget for provisjon og avgift?

Beregningsgrunnlaget etter forskriften §§ 16 og 17 er den delen av lånebeløpet som er garantert under ordningen. Dette gjelder også om lånet er en rammekreditt dvs. at det er rammen som vil være avgjørende.

For første års beregning er dette ganske greit. Ved år to og tre vil det være et spørsmål om det er lånets størrelse ved oppstart eller utestående på tidspunktet for beregning av dette årets avgift/provisjon. Det er videre et spørsmål om avgiften for år to og tre skal betales forskuddsvis ved årsskiftet eller årsdato for lånet. Disse spørsmålene jobber GIEK med å avklare.

Hvordan skal provisjon og avgift betales til GIEK?

GIEK vil legge ut, eller informere på annen måte, hvordan innbetaling av provisjoner og avgifter skal organiseres. GIEK vil ikke sende ut krav om innbetalinger for det enkelte lån.

Utbetaling

Hvem skal forvalte ordningen fra statens side?

I forskriften § 18 er dette ansvaret lagt til GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt).

Hvordan skal krav mot Staten gjøres gjeldende?

I forskriften § 21 skal finansforetakene anmode GIEK om utbetaling av garantibeløpet dersom det foreligger mislighold etter CRR/CRD IV-forskriften (forskrift 2014-08-22-1097). CRR-forordningen (Regulation 575/2013) som er gjort til en del av CRR-forskriften, gir i art. 178 en liste med ulike kriterier som gjør at det foreligger mislighold av ulike typer lån. Hovedregelen er 90 dager forsinkelse og et ikke uvesentlig beløp. Tidligere fulgte tilsvarende regler av kapitalkravsforskriften § 10-1. Noe veiledning kan derfor hentes i tidligere praksis.

Ordningen innebærer at anmodningen kan fremsettes før man har forsøkt å inndrive lånet. Inndrivelsen kan derfor skje i etterkant med en etterfølgende tilbakebetaling til staten, se forskriften § 22 og punkt 11 nedenfor.

Det er i forskriften § 21 annet ledd fastsatt nærmere krav til hva anmodningen skal inneholde. Kravet må være fremsatt senest 3 måneder etter utløp av lånets løpetid.

Inndrivelse av lån

Hvem skal inndrive lånet etter oppstått mislighold?

Etter forskriften § 22 er det finansforetaket som skal inndrive hele lånet, også det som dekkes av statens garanti. Før finansforetaket avslutter inndrivelsesprosessen, skal finansforetaket skriftlig opplyse GIEK om dette, og legge ved en oppstilling av endelig konstatert tap. GIEK kan stille krav om at uavhengig tredjepart verifiserer forholdsmessigheten mellom finansforetakets og statens endelige tap. Dersom GIEK ønsker å fortsette inndrivelsesprosessen, kan GIEK kreve at underliggende krav og sikkerheter transporteres til staten, jf. § 22 siste ledd.

Exit/avvikling

Når og hvordan skal ordningen avvikles?

Loven § 9 skal garantiordningen avvikles så snart garantiansvaret under loven er bortfalt. Exit-regler for ordningen utover dette er ikke avklart. Den utfyllende forskriften fastsetter ikke slike regler.

Kontaktpersoner i Finans Norge

Joar Johsen. Foto.Joar Johnsen
analysesjef
bank og kapitalmarked

E-post: joar.johnsen@finansnorge.no

Lise Ljungmann Haugen. Foto.Lise Ljungmann Haugen
fagdirektør og advokat
juridisk avdeling

E-post: Lise.Ljungmann.Haugen@finansnorge.no