Spørsmål og svar om lånegarantiordningen

Gå til hovedinnhold

Spørsmål og svar om lånegarantiordningen

Denne siden oppdateres løpende etter hvert som vi ser eller får inn nye spørsmål knyttet til statens garantiordning for små og mellomstore bedrifter.

Alle svar er basert på Finans Norges egne vurderinger av ulike kilder. Bankene må selv vurdere tolkningene opp mot regelverk og krav fra myndigheter og forvaltningsorgan. Innholdet i herværende Q&A er kun ment som hjelp til bankene i arbeidet med SMB-garantiordningen. Bankene har selv ansvar for beslutninger som tas i forbindelse med lånegarantiordningen og overholdelse av gjeldende regelverk.

Spørsmål og svar har vi gruppert under relevante hovedtemaer. Noen spørsmål kunne vært plassert under flere temaer, men dette er ikke gjort for å holde mengden på informasjon nede.

Sist oppdatert: 26.05.2020

1. Generelt

1. Hva er det regulatoriske grunnlaget for ordningen?

Grunnlaget for ordningen er lov av 24.03.20 om statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter. Forarbeider er Prop. 58 LS (2019-2020), Innst. 201 L og Lovvedtak 59-61 (2019-2020).

Loven ble sanksjonert i Kongen i Statsråd 27.03.20.

Utfyllende forskrift til loven som er utarbeidet av Finansdepartementet, ble vedtatt 27.03.20. Forskriften har to vedlegg. Vedlegg 1 inneholder nærmere definisjon av hvilke bedrifter som kan få lån under garantiordningen. Vedlegg 2 er en konkret liste over fordelingen av garantirammen mellom de enkelte finansforetakene. ESA-komiteen har også godkjent ordningen i samsvar med EUs statsstøtteregler. ESAs uttalelse i saken er publisert på Finansdepartementets sider og ESAs egne nettsider.

Finansdepartementet vedtok 02.04.20 endringsforskrift som innebærer at den statlige garantiordningen for små og mellomstore foretak utvides til også å gjelde for større bedrifter, herunder bedrifter med mer enn 250 årsverk. Imidlertid er det ikke bare større bedrifter som omfattes av ordningen etter endringen. Også andre bedrifter som av andre grunner faller utenfor SMB-definisjonen vil etter endringen omfattes. Et eksempel er delvis offentlig eide foretak. Endringen er godkjent av ESA. Endringsforskriften innebærer at det bl.a. er tatt inn en definisjon av større foretak (endringsforskriften § 3a), særskilt kriterier for økonomiske vanskeligheter (§ 5 nytt fjerde ledd), egne grenser for maksimalt lånebeløp (§ 12 nytt tredje ledd) og særskilt beregning av garantiprovisjonen for større foretak (§ 16).

Finansdepartementet meldte 20.05.20 at departementet har besluttet å forlenge ordningens varighet. Departementet åpner for at ordningen kan forlenges ut året, men departementet vil fortsette å vurdere ordningen i lys av utviklingen i norsk økonomi fremover. Endringen vil bli fastsatt i en endringsforskrift så snart ESA har godkjent forlengelsen. Til informasjon så åpner EUs rammeverk for statsstøtte at slike ordninger kan ha en varighet til 31.12.20.

Ved endringsforskrift 26.05.20 har departementet forlenget ordningens varighet utover 01.06.20. Det er åpnet for at ordningen kan gjelde ut året (utgangen av 31.12.20). Endringen ble godkjent av ESA 25.05.20. Departementet har imidlertid uttalt at de vil fortsette å vurdere ordningen i lys av utviklingen i norsk økonomi fremover. Departementet jobber videre med å vurdere behov for presiseringer av forskriften, men dette vil ta noe tid.

2. Er det tenkt noe rundt finansieringssituasjonen til bankene og hvordan de eventuelt kan få tilført likviditet til utlånene?

Norges Bank vurderer likviditetssituasjonen. Bankene er bedt om å informere Finans Norge dersom dette blir en faktor som er til hinder for effektiv gjennomføring av ordningen.

3. Hvilket forhold vil det være mellom denne lånegarantiordningen og kontantstøtteordningen det arbeides med?

Finans Norge mottok 20.04.20 opplysninger fra Næringsdepartementet om at statens støtteordninger til næringslivet kan kombineres uavkortet og samtidig.

4. Medfører utvidelsen til større bedrifter noen endringer i ordningens ramme og fordelingen mellom finansforetakene?

Garantiordningens totale ramme på 50 mrd. kr. er ikke endret som følge av utvidelsen av ordningen til andre bedrifter enn SMB. Myndighetene har holdt åpent for at dette må vurderes etter hvert. Det er heller ikke gjort noen endring i fordelingen finansforetakene imellom. Ved forskriftsendring 22.04.20 ble omfordelingen av bankenes rammer i ordningen utsatt fra 22.04.20 til etter 06.05.20. Samtidig ble bankene gitt tillatelse til å benytte inntil 90 prosent av sin opprinnelige tildelte ramme. Departementet la i pressemeldingen sin til grunn at dersom det skulle være behov for det, kan departementet også ellers treffe vedtak om omfordeling av garantirammen. Det kan for eksempel være aktuelt hvis noen banker har særlig behov for eller evne til å benytte en større andel av garantirammen.

2. Fordeling av ordningens ramme mellom finansforetakene

1. Hvordan blir fordelingen av rammen mellom finansforetakene?

Nærmere regler om fordeling av rammen er fastsatt i forskriften § 7. Her er det lagt til grunn at garantirammen er fordelt basert på gjennomsnitt av to beregninger:

  • Markedsandel for lån til bedrifter ved utgangen av 2019 (fratrukket lån til næringseiendom)
  • Markedsandel for lån til alle bedrifter i Norge

Det er i vedlegg 2 til forskriften gitt en liste over hvilken andel av rammen dette gir de enkelte finansforetakene.

Bruken av rammen skjer gjennom to trinn. Opprinnelig kunne det enkelte finansforetak fram til 22.04.20 bruke inntil 70 prosent av sin andel. Dette ble endret ved en forskriftsendring 22.04.20 slik at omfordelingen ble utsatt til etter 06.05.20. Samtidig ble finansforetakene gitt tillatelse til å benytte inntil 90 prosent av sin opprinnelige tildelte ramme. Departementet la i pressemeldingen sin til grunn at dersom det skulle være behov for det, kan departementet også ellers treffe vedtak om omfordeling av garantirammen. Det kan for eksempel være aktuelt hvis noen banker har særlig behov for eller evne til å benytte en større andel av garantirammen. Etter 06.05.20 fastsettes andelene på nytt av departementet for de gjenværende del av garantirammen. Det enkelte foretaks andel fastsettes da på grunnlag av hvor mye finansforetaket har brukt av sin andel ved utløpet av 06.05.20.

Finansdepartementet har ved endringsforskrift 12.05.20 foretatt en omfordeling av rammen. Den konkrete fordelingen til den enkelte bank og endringen i forhold til opprinnelig fordeling av andeler av rammen fremgår av vedlegg til forskriften.  Departementet har videre ved endringsforskrift 26.05.20 forlenget ordningens varighet til ut året (innen utgangen av 31.12.20). ESA godkjente denne endringen 25.05.20.Departementet har imidlertid gitt uttrykk for at de vil fortsette å vurdere ordningen i lys av utviklingen i norsk økonomi fremover. Varigheten kan dermed forkortes ved ny endringsforskrift om departementet ser at det ikke lenger er behov for ordningen.

2. Hvilke(n) næringskode(r) benyttes/ekskluderes i fastsettelsen av fordelingsnøkkelen?

Dette er det ikke nødvendig å klarlegge siden departementet har utarbeidet listen i vedlegg 2 til forskriften med konkrete tall de enkelte finansforetakenes andel av garantirammen.

3. Kan bedrifter som driver næringseiendomsvirksomhet likevel motta lån innenfor ordningen selv om lån til slike ikke er med ved beregning av fordelingen?

Ja, unntaket for næringseiendom gjelder etter loven § 4 tredje ledd for beregning av det enkelte finansforetaks markedsandel i forbindelse med fordeling av den totale garantirammen for ordningen på 50 mrd.kr. Dette fremgår nå uttrykkelig av forskriften § 7 annet ledd.

3. Behandling av lån under ordningen etter kapitalkravsregelverket

1. Hvilken vekting skal lån innenfor ordningen ha etter kapitalkravsregelverket?

Av forskriften § 1 annet punktum fremgår det at garantiene skal «tilfredsstille vilkår for å kvalifisere som kredittbeskyttelse etter kapitalkravsforordningen, slik at finansforetakene kan behandle den garanterte delen av lån under ordningen som engasjement med staten.»  Dette betyr at den statlig garanterte delen av lånene under ordningen skal kunne nullvektes. Den delen som ikke er garantert skal ikke nullvektes. Det vises til Finanstilsynets nyhetsoppslag 20.04.20 der det presiseres hvordan kapitalkravet skal beregnes for engasjement som omfattes av den statlige garantiordningen.

2. Vil IRB-beregningene påvirkes av tap i forbindelse med denne ordningen? Skal de inn i det historiske datagrunnlaget?

I sitt nyhetsoppslag 20.04.20 har Finanstilsynet lagt til grunn følgende for IRB-bankene:

 «For banker som rapporterer etter IRB-metoden, kan garantien tas hensyn til ved at engasjementets beregnede LGD multipliseres med 0,1. LGD skal beregnes som for et usikret engasjement. For validering av LGD-nivået i porteføljene kan disse engasjementene behandles som en separat portefølje slik at LGD-nivået for andre engasjementer ikke direkte påvirkes av engasjement under garantiordningen.

For IRB-banker forventer Finanstilsynet at engasjementene som omfattes av ordningen, i hovedsak kan vurderes i bankenes godkjente kredittmodeller. Dersom banken vurderer at engasjementene ikke kan vurderes med eksisterende modeller, kan banken søke om tillatelse til å rapportere engasjementene etter standardmetoden, jf CRR 150 1.c). Banker som søker unntak bør begrunne dette og redegjøre for innvilgning og oppfølgingen av slike lån.»

4. Hvilke bedrifter kan omfattes av ordningen

1. Hvilke bedrifter anses som små og mellomstore bedrifter (SMB)?

I forskriften § 3 første ledd er det en nærmere definisjon av «små og mellomstore» bedrifter. Definisjonen er basert på EUs regelverk og definisjonen av SMB som brukes der. Dette er bedrifter som sysselsetter færre enn 250 personer, og som har en årsomsetning som ikke overstiger 50 mill. euro (alternativt har en samlet balanse som ikke overstiger 43 mill. euro.

Ved beregningen av euro er det i forskriften § 3 annet fastsatt at kursen 9,8511 kroner per euro skal anvendes.

vedlegg 1 til forskriften er EU-regelverkets nærmere definisjon av SMB tatt inn som en del av forskriften. Ytterligere veiledning og informasjon fremgår av følgende EU-lenker:

Foretak som faller utenfor denne definisjonen vil ikke kunne ytes lån innenfor denne ordningen selv om de åpenbart er i likviditetsproblemer som følge av Covid-19. Myndighetene har imidlertid signalisert at de vil jobbe med å utvide ordningen til bedrifter som faller utenfor SMB-definisjonen. Dette forventes vurdert i uke 14.

2. Er det den juridiske enheten som skal få lånet som skal oppfylle definisjonen til SMB? Hva hvis dette selskapet er et datterselskap i et konsern som ikke defineres som en SMB bedrift?

Konsolidert nivå er avgjørende for hvor stort lån som kan gis etter forskriften § 12 tredje ledd. Det vil si at maksimalt nivå for lån under ordningen på 50 mill.kr. gjelder på konsernnivå og ikke i forhold til de enkelte juridiske personene i konsernet.

Lenken her inneholder et EU-dokument som på s. 15 og utover gir nærmere beskrivelse av hvilke foretak som skal inngå i konsolidering ved vurdering av SMB-definisjonen.

3. Beregnes størrelsen på lånet for hver enkelt juridisk person eller på konsernnivå?

Konsolidert nivå er avgjørende for hvor stort lån som kan gis etter forskriften § 12 tredje ledd. Det vil si at maksimalt nivå for lån under ordningen på 50 mill.kr. gjelder på konsernnivå og ikke i forhold til de enkelte juridiske personene i konsernet.

4. Hva innebærer det at bedriften skal ha virksomhet i Norge, jf. lovens § 3 første ledd? Hva med foretak som driver både virksomhet i Norge og i et annet land?

I forskriften § 3 første ledd er dette konkretisert med at virksomheten må ha rett eller plikt til registrering i foretaksregisteret, se foretaksregisterloven kap. 2. Dette betyr bl.a. at utenlandske foretak med virksomhet i Norge og som er registreringspliktige i Foretaksregisteret vil kunne motta støtte om de anses som «små og mellomstore».

5. Hvordan vurderes grensen for antall ansatte når en bedrift har deltidsarbeidere/sesongarbeidere?

I artikkel 3 i vedlegg 1 til forskriften står det at antall ansatte (dvs. stillinger) tilsvarer antall årsverk, dvs. antall personer som har arbeidet heltid i bedriften/for bedriftens regning i hele referanseåret. Arbeid utført av personer som ikke har arbeidet hele året, personer som har arbeidet deltid, uansett varighet, og sesongarbeidere beregnes som brøkdeler av årsverk.

6. Betyr utvidelse til større bedrifter at det ikke er nødvendig å trekke en grense mot små og mellomstore bedrifter?

Skillet mellom små og mellomstore bedrifter (SMB) og større bedrifter vil ikke lenger være avgjørende for om en bedrift kan få garantert lån gjennom ordningen eller ikke. Skillet vil imidlertid bl.a. ha betydning for beregningen av maksimallån som kan gis den enkelte bedrift innenfor ordningen samt størrelsen på garantiprovisjonen. Skillet vil også ha betydning for hva som anses som økonomiske vanskeligheter, jf. forskriften § 5 nytt gjerde ledd.

7. Hva gjelder for konsolidering av større bedrifter?

På samme måte som for SMB skal maksimalt lån etter forskriften § 12 nytt fjerde ledd  beregnes på konsolidert nivå. EU kommisjonens veiledning som det er inntatt lenke til i spørsmålet over er knyttet til forståelsen av begrepet SMB. Det antas imidlertid at dokumentet kan gi noe veiledning om beregning på konsolidert nivå for større bedrifter. I hvert fall inntil det eventuelt foreligger nærmere presiseringer fra myndighetene.

8. Omfatter utvidelsen alle bedrifter som ikke oppfyller definisjonen til SMB?

Forskriften § 3a heter «Større bedrifter», men omfatter alle «virksomheter som har rett eller plikt til registrering i Foretaksregisteret og som ikke oppfyller vilkårene i § 3». Det vil i prinsippet si at alle store og små bedrifter som av ulike årsaker ikke oppfyller SMB-vilkårene etter § 3, kan få lån under ordningen etter de reglene som gjelder for bedrifter nevnt i § 3a. Dette kan f.eks. være bedrifter som er offentlig deleide.

5. Typer lån som omfattes av ordningen

1. Hvilke typer lån omfattes av ordningen?

Loven begrenser ikke ordningen til lån som dekker driftsutgifter. Dette betyr at også lån til investeringer i utgangspunktet kan omfattes med mindre forskriften her gjør innsnevringer i dette.

I forskriften § 10 fjerde ledd er det uttrykkelig fastsatt at formålet med lånet bare kan være dekning av driftsutgifter eller finansiering av investering. «Lån» betyr kredittavtale etter finansavtaleloven, dvs. ikke bare lån i snever forstand.

Med «driftsutgifter» menes alle løpende utgifter, herunder utgifter til betjening av eksisterende gjelde. Det vil si at lånet kan brukes til å betale avdrag og renter på eksisterende lån som bedriften har. Finans Norge vurderer det slik at dette også vil omfatte løpende betalinger av finansiell leasing. 

Med «finansiering av investeringer» er det i forskriften § 10 fjerde ledd siste punktum lagt til grunn at finansforetaket skal innhente og vurdere informasjon fra lånesøker om at slikt lån er nødvendig for å sikre videre drift i lånets løpetid.

2. Omfattes lån i form av finansiell leasing av ordningen?

Finans Norge vurderer det slik at forskriftens bestemmelser om «finansiering av investeringer» i forskriftens § 10 fjerde ledd siste punktum ikke utelukker at finansiell leasing kan omfattes av ordningen. Dette krever imidlertid en nøye vurdering fra finansforetaket av informasjonen fra lånesøker om hvorfor slik finansiering er nødvendig for å sikre videre drift i lånets løpetid dvs. 3 år.

3. Kan økning i allerede etablerte låneengasjement eller fornyelse av engasjement med eksisterende kunder anses som "nye lån" etter lovens § 2?

EUs rammeverk for statsstøtte krever et klart skille mellom lån som går inn under ordningen og tidligere låneengasjementer mellom finansforetaket og lånekunden. Proposisjonen er også klar på dette. Det skal ikke skje noen overføring av risiko for eksisterende forpliktelser til staten gjennom ordningen. Dette tilsier at "lånet" under garantiordningen skal være klart avgrenset i forhold til andre engasjementer. Også dokumentasjonskrav ved krav om dekning av garantien tilsier at lånet er gitt i et eget adskilt avtaleforhold med kunden.

4. Kan finansforetaket bare yte lån under ordningen til eksisterende lånekunder?

Loven stiller ikke noe slikt krav. Mange bedrifter vil kunne ha behov for lån under ordningen uten at de har lån i banken fra før.

5. I forhold til tidsrammen for ordningen som er utgangen av 2020,  er det innvilget kredittramme eller utbetalt kreditt som er avgjørende for hvilket lån som anses omfattet av ordningen?

 Av endringsforskrift av 26.05.20 som endrer forskriftens § 2 annet ledd fremgår det at garantien gjelder for «lån innvilget innen utgangen av 31. desember 2020. Vi forstår dette slik at det er innvilget kredittramme som er avgjørende i denne sammenheng.

6. Kan lån under garantiordningen gis i en annen valuta enn NOK?

Dersom en låntakers lønnskostnader, omsetning eller beregnet likviditetsbehov i hovedsak er denominert i en annen valuta enn norske kroner, kan det f.eks. være naturlig å vurdere lånegrensene og gi lånet i den valutaen. Da vil det neppe være noen fare for at lånegrensene overstiges, siden de også vil endres ved valutakursendringer. Grensene på 50 og 150 mill. norske kroner gjelder imidlertid uansett, og ved lån i annen valuta bør derfor banken legge inn en buffer eller på annen måte sikre at hovedstolen ikke overstiger disse beløpsgrensene. Dersom et valutalån er innvilget på eller nært opptil disse beløpsgrensene i norske kroner, kan det være en fare for at grensene overskrides ved vesentlige valutakursbevegelser (ev. kombinert med avdragsfrihet).

Dersom en bank gir lån i utenlandsk valuta under ordningen, må den uansett påse at banken samlet sett holder seg innenfor sin tildelte andel av garantirammen (aNOK), som er et beløp i norske kroner. Dersom en bank på et tidspunkt har utestående lån under ordningen som samlet utgjør mer enn aNOK*(1/0,9), vil ikke staten ha noe garantiansvar for det overskytende beløpet, jf. loven § 4 første ledd tredje punktum.

6. Vilkårene for lån under ordningen

1. Hva ligger i kravet "akutt likviditetsmangel", jf. lovens § 3 første ledd?

Dette er nærmere regulert i forskriften § 4. Dette vilkåret skal anses å være oppfylt om finansforetaket innvilger lån under ordningen under forutsetning av at finansforetaket har vurdert det som sannsynlig:

"a) At bedriften eller ikke hadde hatt tilgang til lån fra finansforetak til dekning av utgifter og investeringer som er nødvendige for å sikre videre drift i lånets løpetid, og

b) hovedårsaken til likviditetsmangelen er direkte eller indirekte virkninger av Covid-19-utbruddet."

2. Ligger det noen begrensning i "pga. Covid 19-utbruddet", jf. lovens § 3 første ledd. Er det nok at likviditetsmangelen er en indirekte følge av utbruddet?

Ja. Dette følger av forskriften § 4 første ledd bokstav b). Det skilles således ikke mellom direkte følger av utbruddet og indirekte følger som for eksempel fall i oljepris og kursen på NOK.

Finans Norge har i innspill til departementet lagt til grunn at vi forstår dette kravet slik at forventet likviditetsmangel er omfattet.

3. Hva ligger i "forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold", jf. lovens og forskriftens § 3 annet ledd?

Dette er ikke definert nærmere i forskriften, men lagt til grunn å være en del av finansforetakets kredittvurdering ved vurdering av om lån skal innvilges. Dersom finansforetaket finner at lån kan innvilges er det lagt inn som en forutsetning at bedriftens virksomhet oppfyller dette kravet.

4. Er det noen nærmere veiledning knyttet til at bedriften ikke må ha vært i økonomiske vanskeligheter per 31.12.19, jf. lovens § 3 annet ledd?

Dette er angitt i forskriften § 5 som skiller mellom SMB og større bedrifter ved at det for større bedrifter er tatt inn noen ekstra kriterier som vil om de er tilstede vil medføre at foretaket anses å være i økonomiske vanskeligheter. Hovedregelen for både SMB og større bedrifter er at økonomiske vanskeligheter vil anses å foreligge om minst halvparten av aksjekapitalen (eller tilsvarende) er tapt, eller at bedriften oppfyller kriteriene for å bli begjært konkurs av sine kreditorer. Forskriften § 5 annet ledd inneholder et unntak for foretak som oppfyller definisjonen av å være en SMB, og som har eksistert i mindre enn tre år. Unntaket innebærer at SMB-er som har eksistert i mindre enn tre år, ikke skal anses å være i økonomiske vanskeligheter selv om mer enn halvparten av aksjekapitalen (eller tilsvarende) er tapt. For disse bedriftene (og større bedrifter) gjelder likevel fortsatt vilkåret om at bedriften anses å være i økonomiske vanskeligheter hvis det var konkurs, eller oppfylte vilkårene for å bli begjært konkurs av dets kreditorer den 31. desember 2019, eller hvis foretaket har mottatt krisestøtte og per 31. desember 2019 ikke ennå tilbakebetalt lånet eller innfridd garantien, eller foretaket har mottatt omstruktureringsstøtte og er fremdeles underlagt en omstruktureringsplan. Større bedrifter vil også anses å være i økonomiske vanskeligheter etter forskriften § 5 fjerde ledd dersom bedriften i begge de to foregående årene har hatt en bokført gjeld som utgjør 7,5 ganger eller mer av den bokførte egenkapitalen, og en EBITDA-rentedekningsgrad som er lavere enn 1. Når det gjelder hva «bokført gjeld» og «EBITDA-rentedekningsgrad» er så vises det til spørsmål under: 

ESA har på bakgrunn av en henvendelse fra Finansdepartementet avgitt en uttalelse som presiserer kravet til «økonomiske vanskeligheter» i EUs rammeverk for statsstøtte som forskriften er basert på. ESA uttaler:

“The loss of capital criteria (Articles 2(18)(a) or 2(18)(b) GBER) should be assessed based on the financial statements for the latest closed accounting period before the aid is granted. This is not necessarily the full financial year. It can be a more recent shorter period, for example half-year or quarter, provided that such interim accounts give true and fair view of the financial position of an applicant. Positive opinion of an auditor gives sufficient assurance in this respect. If not available, the responsible authority should seek other assurance, for example compare interim accounts with the last audited financial statements to ensure that any major deviations can be plausibly explained. In any event, the interim accounts should be approved by management.”

5. Hva mener forskriften § 5 tredje ledd og § 9 første ledd med «mottatt krisestøtte»? Hvilke ordninger omfatter dette?

Forskriften § 5 tredje ledd spesifiserer at krisestøtte og omstruktureringsstøtte omfatter statsstøtte tildelt i medhold av krise- og omstruktureringsretningslinjer, fastsatt av EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) 10. september 2014. I registeret for offentlig støtte er det mulig å søke opp foretak ved dets organisasjonsnummer, for å se om foretaket har mottatt støtte. Foretak som tidligere har mottatt støtte, forventes å fremlegge dokumentasjon på all tidligere tildelt støtte sammen med lånesøknaden, jf. forskriften § 9 første ledd

6. Hva menes med «bokført gjeld» i forskriften § 5 fjerde ledd?

«Bokført gjeld» er en direkte oversettelse av er en oversettelse av «the undertaking’s book debt to equity ratio has been greater than 7,5» fra GBER-forordningen art. 2 (18). På side 8 i EU-kommisjonens guide til forordningen står det at «The term ‘debt’ should be understood as the book value of short-term and long-term financial liabilities.».

“Financial liabilities” er i IAS 32 definert på følgende måte:

Financial liability: any liability that is:

  • a contractual obligation:
    • to deliver cash or another financial asset to another entity; or
    • to exchange financial assets or financial liabilities with another entity under conditions that are potentially unfavourable to the entity; or
  • a contract that will or may be settled in the entity's own equity instruments and is
    • a non-derivative for which the entity is or may be obliged to deliver a variable number of the entity's own equity instruments or
    • a derivative that will or may be settled other than by the exchange of a fixed amount of cash or another financial asset for a fixed number of the entity's own equity instruments. For this purpose the entity's own equity instruments do not include: instruments that are themselves contracts for the future receipt or delivery of the entity's own equity instruments; puttable instruments classified as equity or certain liabilities arising on liquidation classified by IAS 32 as equity instruments»

Eurostat omtaler begrepet slik: «The financial liabilities of non-financial corporations mainly comprise equity and investment fund shares, loans and other accounts payable.»

7. Maksimalgrense for lån for den enkelte bedrift – hvilke alternativ i lovens § 5 første ledd bokstav a) første punktum skal anvendes?

Departementet har 16.04.20 foretatt ytterligere gjennomgang av dette spørsmålet, og gitt utdypende avklaring på at det her er to likestilte alternativer som loven setter opp i første ledd bokstav a), og at banken kan velge det høyeste beløpet etter bokstav a. Dette innebærer at samlet kreditt under ordningen til en bedrift maksimalt kan utgjøre det laveste av følgende:

  • To ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller alternativt 25 pst. av bedriftens omsetning i 2019 
  • 50 mill. kroner (SMB) eller 150 mill. kroner (andre bedrifter)

Dersom maksimalt lån beregnes etter en likviditetsplan, jf. loven § 5 annet ledd, kan samlet lån under ordningen til en bedrift maksimalt utgjøre det laveste av følgende:

  • Behovet etter likviditetsplanen
  • 50 mill. kroner (SMB) eller 150 mill. kroner (andre bedrifter)

8. Hva er maksimal beløpsgrense for lån?

Maksimalgrensen for lån til SMB er etter loven § 5 første ledd bokstav b) 50 mill. kr. For større bedrifter er grensen 150 mill. kr. jf. forskriften § 12 tredje ledd. Maksimalgrensen gjelder på konsolidert nivå, jf. forskriften § 12 fjerde ledd.

50/150 mill.kr-grensen vil komme inn om dette beløpet er lavere enn maksimalgrensen som fremgår av lovens § 5 første ledd bokstav a).

Om det er maksimalgrensen på 50 mill. eller 150 mill. kr. som kommer til anvendelse beror på om SMB-definisjonen oppfylles på konsolidert nivå eller ikke.

9. Hva menes med «EBITDA-rentedekningsgrad» i forskriften § 5 fjerde ledd?

Det ser ikke ut til å være nærmere veiledning om dette i EU-kommisjonens guide til den relevante forordningen, slik at finansforetaket vil stå rimelig fritt til å benytte de etablerte standarder som finnes. For eksempel er rentedekningsgraden definert slik i denne artikkelen fra Revisjon og regnskap:

«Rentedekningsgrad = (resultat f. skatt + rentekostnader)/rentekostnader»

For å få EBITDA-rentedekningsgrad må vi anta at det er tilstrekkelig å bygge ut «resultat f. skatt» med EBITDA-beløpet.

10. Når anses en bedrift å ha eksistert i mindre enn 3 år, jf. forskriftens § 5 annet ledd?

Forskriften § 5 annet ledd er en gjennomføring av EUs statstøtteregelverk. På grunnlag av uttalelser fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) er det klart at skjæringspunktet i bestemmelsen skal forstås som innvilgelsestidspunktet for lånet. Det vil si at bedriften må ha eksistert i mindre enn tre år på innvilgelsestidspunktet for lånet for at unntaket i den nevnte bestemmelsen skal gjelde.

11. Presisering av tap i egenkapitalen etter forskriftens § 5 første ledd bokstav a) og b) som kriterium for «økonomiske vanskeligheter» - aksjeselskaper

En bedrift skal anses for å være i økonomiske vanskeligheter bl.a. hvis mer enn halvparten av aksjekapitalen er «tapt som følge av akkumulerte tap». Det er viktig å understreke at dette ikke knytter seg til bedriftens reelle egenkapital (verdien av eiendelene minus verdien av forpliktelsene), som kan være både langt høyere og lavere enn aksjekapitalen. Den reelle egenkapitalen kan f.eks. være negativ uten at aksjekapitalen er negativ eller har blitt redusert. Det avgjørende er om bedriften frem til 31. desember 2019 har hatt så store tap at minst halvparten av aksjekapitalen er tapt. En bedrift som frem til denne datoen har gått med overskudd over noe tid, anses ikke å være i økonomiske vanskeligheter etter dette vilkåret.

12. Presisering av tap i egenkapitalen etter forskriftens § 5 første ledd bokstav a) og b) som kriterium for «økonomiske vanskeligheter» - enkeltpersonforetak

En bedrift skal anses for å være i økonomiske vanskeligheter bl.a. hvis mer enn halvparten av aksjekapitalen eller den bokførte kapitalen er «tapt som følge av akkumulerte tap». Det er viktig å understreke at dette ikke knytter seg til bedriftens reelle egenkapital (verdien av eiendelene minus verdien av forpliktelsene), som kan være både langt høyere og lavere enn den bokførte egenkapitalen. Det avgjørende er om bedriften frem til 31. desember 2019 har hatt så store tap at minst halvparten av aksjekapitalen eller den bokførte kapitalen er tapt. En bedrift som frem til denne datoen har gått med overskudd over noe tid, anses ikke å være i økonomiske vanskeligheter etter dette vilkåret.

13. Kan «bokført gjelde i forskriften § 5 fjerde ledd omfatte subordinert gjeld?

Begrepet «bokført gjeld» er ikke nærmere definert i EUs statsstøtteregelverk enn at det «should be understood as the book value of short-term and long-term financial liabilities», jf. EU-kommisjonens guide til den relevante forordningen. Statsstøtteregelverket synes dermed ikke å være til hinder for at kapitalinstrumenter som har likhetstrekk med både gjeld og egenkapital (hybridkapital), kan regnes som egenkapital i denne sammenhengen. Dersom det etter finansforetakets ordinære praksis er vanlig å regne med hybridkapital som en del av egenkapitalen i kredittvurderingen av bedrifter, bør finansforetaket kunne gjøre dette også ved vurderingen av vilkåret etter forskriften § 5 fjerde ledd.

14. Hva menes med «bokført egenkapital» i forskriften § 5 fjerde ledd?

Bokført egenkapital betyr vanligvis ikke egenkapitalens virkelige verdi. Ved anvendelsen av vilkårene i forskriften § 5 første ledd skal den bokførte aksjekapitalen eller tilsvarende legges til grunn, ikke den reelle egenkapitalen. Det vil derfor være naturlig at den bokførte egenkapitalen, slik den er ført i regnskapet, legges til grunn også for anvendelsen av vilkåret i forskriften § 5 fjerde ledd. Hvordan finansforetaket kredittvurderer bedrifter er ikke avgjørende for anvendelsen av vilkårene i forskriften § 5.

15. Hva omfatter «aksjekapital» i forskriftens § 5 første ledd når det f.eks. er innbetalt overkurs i tillegg til registrert aksjekapital?

Forskriften bygger her på definisjonen av «økonomiske vanskeligheter» i EU-Kommisjonens forordning nr. 651/2014 art. 2 nr. 18 (GBER), men er forsøkt forenklet noe. Selv om ordlyden i forskriften og forordningen er noe avvikende har meningen vært at disse skal ha samme innhold.

I GBER art. 2 nr. 18 bokstav a) fremgår det at for selskaper med begrenset ansvar så gjelder:

«når over halvdelen af selskabets tegnede kapital er forsvundet som følge af akkumulerede tab. Dette er tilfældet, når der ved at trække de akkumulerede tab fra reserverne (og alle andre poster, der almindeligvis betragtes som en del af virksomhedens egenkapital) forekommer et negativt akkumuleret beløb på over halvdelen af den tegnede kapital. I denne bestemmelse forstås ved «selskab med begrænset ansvar» navnlig de virksomhedstyper, der nævnes i bilag I i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2013/34/EU (1 ), og «kapital» omfatter, når det er relevant, en eventuel kurspræmie.»

Finans Norge er kjent med at Finansdepartementet vurderer å komme med en presisering av forskriften på dette punktet.

7. Lånebetingelser

1. Skal lånet i sin helhet være sikret?

Loven krever ikke dette. Det avgjørende etter lovens § 5 er at lånet så langt som mulig har samme betingelser som et tilsvarende lån til en tilsvarende låntaker ville hatt i en normal markedssituasjon. Det antas at dette vil bli noe nærmere regulert i forskrift. Vilkåret er noe mer utdypet i Proposisjonen pkt. 4.6.1.

Forskriften § 10 annet ledd legger til grunn at ordningen omfatter både sikrede og usikrede lån.

2. Kan bare den delen banken garanterer av lånet være sikret eller må lånet i sin helhet sikres på samme måte?

Inndrivelsesreglene i forskriften § 22 annet ledd synes å forutsette at evt. sikkerhet skal dekke totallånet.

3. Hva kan lånemidlene brukes til?

I forskriften § 10 fjerde ledd er det uttrykkelig fastsatt at formålet med lånet bare kan være dekning av driftsutgifter eller finansiering av investering. Driftsutgifter så omfatter dette alle løpende utgifter, herunder betjening (forfalte renter og avdrag) på eksisterende gjeld. I løpende utgifter vil f.eks. innbetalinger til pensjonsordning for ansatte inngå.

I forskriften § 11 er det nedlagt forbud mot at lånet brukes til førtidig innfrielse eller nedregulering av eksisterende gjeld til finansforetaket. Det betyr at lånet ikke kan brukes til betaling av ikke-forfalte renter og avdrag.  Finansforetaket skal kontrollere at bedriften overholder dette ved å innhente en erklæring fra låntaker på at lånet ikke skal brukes på en slik måte i forhold til gjeld til andre finansforetak. Finansforetakene skal videre etter forskriften § 11 annet ledd innhente erklæring fra låntaker dersom vedkommende anmoder om førtidig innfrielse eller nedregulering av eksisterende gjeld i finansforetaket.

4. Kartverket sliter med å få gjennomført tinglyst sikkerheter mv. innenfor de vanlige fristene. Kan lån under garantiordningen utbetales før tinglysning er gjennomført?

Det er ikke krav om at lån under garantiordningen skal være sikret. En utbetaling før sikkerhet er gjennomført vil bero på en risikovurdering fra bankens side.

5. Kan lånet gis med sikkerhet i allerede bestående pant, og hva blir i så fall prioritetsrekkefølgen i forhold til allerede eksisterende gjeld og eventuelle lån som ytes i ettertid?

Det legges til grunn at lån kan ytes mot pant i allerede bestående sikkerhet. Vi har bedt om en avklaring fra Finansdepartementet knyttet til mer komplekse pante- og sikkerhetsforhold.

8. Dokumentasjonskrav og rapportering

1. Hvilke krav stilles det til dokumentasjon av finansforetakenes vurdering av vilkårene?

GIEK har utarbeidet en veileder for dokumentasjonskravene til forskriften. GIEK har som bakgrunn for veilederen lagt til grunn at lånegarantiordningen er innrettet slik at ansvaret for vurdering og innvilgelse av lån etter kriterier i lov og forskrift tilligger finansforetakene. Finansforetakenes håndtering av kravene i forskriften er en del av finansforetakenes ordinære forretningsførsel, med Finanstilsynet som tilsynsfører. Når det fremsettes krav om utbetaling under statsgarantien, vil finansforetakenes vurdering av oppfyllelse av lov og forskrift i stor grad legges til grunn. Veilederen er ment som bistand til finansforetakene i dette arbeidet.

Gå til GIEKs rapporteringsportal for å finne veiledning og nærmere instruks  

2. Hva betyr kravet i lovens § 5 tredje ledd om at finansforetaket skal dokumentere at den økonomiske fordelen av garantien i størst mulig grad er overført til låntaker?

Ut fra motivene i proposisjonen skal det fremgå av dokumentasjonen at låntaker ikke er gitt dårligere vilkår enn vedkommende ville fått i en normalsituasjon og at fordelen Statens garanti medfører i all hovedsak kommer kunden til gode.

Dette er konkretisert i forskriften § 14, jf. § 19 fjerde ledd. Der fremgår det hvordan finansforetakene skal tallfeste verdien av den statlige garantien i forholdet lånet. Denne tallfestingen vil utgjøre en del av dokumentasjonen for lånet.

9. Vederlag

1. Hvilke vederlag skal ytes til Staten for garantien i ordningen?

EUs rammeverk for statsstøtte krever at Staten skal ha et vederlag for den garantien som stilles. Etter forskriften §§ 16 og 17 skal det ytes vederlag til Staten for garantien i to ulike former – garantiprovisjon og garantiavgift.

Garantiprovisjonen er etter forskriften § 16 gjort avhengig av lånets løpetid. Provisjonen skal betales årlig og betales via finansforetaket forskuddsvis. Provisjonen skal beregnes og angis i tilbudsbrevet til lånesøker. Det er ulike satser for SMB og større bedrifter.

Garantiavgiften utgjør etter forskriften § 17 annet ledd 0,1 prosent av den garanterte delen av lånet. Her er det ingen forskjell mellom lån til SMB og større bedrifter. Garantiavgiften skal betales av finansforetaket som en årlig avgift for hvert lån. Også denne avgiften skal betales forskuddsvis som følge av at den skal betales samtidig med garantiprovisjonen.

2. Kan lånet utbetales før garantiprovisjon og garantiavgift er betalt?

Statsgarantien er gyldig også før garantiprovisjon og -avgift er innbetalt.

3. Hva er beregningsgrunnlaget for provisjon og avgift?

Beregningsgrunnlaget etter forskriften §§ 16 og 17 er den delen av lånebeløpet som er garantert under ordningen. Dette gjelder også om lånet er en rammekreditt dvs. at det er rammen som vil være avgjørende.

For første års beregning er dette ganske greit. Ved år to og tre vil det være et spørsmål om det er lånets størrelse ved oppstart eller utestående på tidspunktet for beregning av dette årets avgift/provisjon. Det er videre et spørsmål om avgiften for år to og tre skal betales forskuddsvis ved årsskiftet eller årsdato for lånet. Disse spørsmålene jobber GIEK med å avklare.

4. Hvordan skal provisjon og avgift betales til GIEK?

Garantiprovisjon og garantiavgift skal innbetales (i et beløp) til GIEKs konto i DNB per første virkedag etter den tiende i hver måned. Fakturagrunnlag for bankene er opptjent garantiprovisjon og garantiavgift i henhold til siste rapportering til GIEK før månedsskiftet, fratrukket garantiprovisjon og garantiavgift tidligere overført til GIEK. For nærmere informasjon vises det til GIEKs rapporteringsside for banker.

10. Utbetaling

1. Hvem skal forvalte ordningen fra statens side?

I forskriften § 18 er dette ansvaret lagt til GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt).

2. Hvordan skal krav mot Staten gjøres gjeldende?

I forskriften § 21 skal finansforetakene anmode GIEK om utbetaling av garantibeløpet dersom det foreligger mislighold etter CRR/CRD IV-forskriften (forskrift 2014-08-22-1097). CRR-forordningen (Regulation 575/2013) som er gjort til en del av CRR-forskriften, gir i art. 178 en liste med ulike kriterier som gjør at det foreligger mislighold av ulike typer lån. Hovedregelen er 90 dager forsinkelse og et ikke uvesentlig beløp. Tidligere fulgte tilsvarende regler av kapitalkravsforskriften § 10-1. Noe veiledning kan derfor hentes i tidligere praksis.

Ordningen innebærer at anmodningen kan fremsettes før man har forsøkt å inndrive lånet. Inndrivelsen kan derfor skje i etterkant med en etterfølgende tilbakebetaling til staten, se forskriften § 22 og punkt 11 nedenfor.

Det er i forskriften § 21 annet ledd fastsatt nærmere krav til hva anmodningen skal inneholde. Kravet må være fremsatt senest 3 måneder etter utløp av lånets løpetid.

11. Inndrivelse av lån

1. Hvem skal inndrive lånet etter oppstått mislighold?

Etter forskriften § 22 er det finansforetaket som skal inndrive hele lånet, også det som dekkes av statens garanti. Før finansforetaket avslutter inndrivelsesprosessen, skal finansforetaket skriftlig opplyse GIEK om dette, og legge ved en oppstilling av endelig konstatert tap. GIEK kan stille krav om at uavhengig tredjepart verifiserer forholdsmessigheten mellom finansforetakets og statens endelige tap. Dersom GIEK ønsker å fortsette inndrivelsesprosessen, kan GIEK kreve at underliggende krav og sikkerheter transporteres til staten, jf. § 22 siste ledd.

12. Exit/avvikling

1. Når og hvordan skal ordningen avvikles?

Loven § 9 skal garantiordningen avvikles så snart garantiansvaret under loven er bortfalt. Exit-regler for ordningen utover dette er ikke avklart. Den utfyllende forskriften fastsetter ikke slike regler.