Finansnæringens forslag til finansministeren

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Finansnæringens forslag til finansministeren

bilde menn og kamera
Finansminister Jan Tore Sanner (til venstre) og administrerende direktør i Finans Norge Idar Kreutzer møter pressen etter onsdagens møte med finansministeren.

Finans Norge overleverte onsdag finansnæringens forslag til tiltak for å avhjelpe de økonomiske konsekvensene av korona-situasjonen. Disse vil bidra til at norsk finansnæringen er enda bedre rustet til å avhjelpe de temporære problemene koronasituasjonen kan skape i norsk økonomi.

Dagens situasjon er å regne som en helsekrise som gir utfordringer i realøkonomien, og ikke en finanskrise. Vi har allerede observert store forstyrrelser i globale og derfor nasjonale verdikjeder med produksjons- og inntektsbortfall. Det må forventes at en rekke næringer blir berørt også i Norge, i en periode fremover.

Myndighetenes hovedprioritet må være en tydelig og effektiv smittevernsstrategi. Kritiske samfunnsfunksjoner må identifiseres og tiltak iverksettes for å opprettholde disse funksjonene. Videre bør konkrete tiltak iverksettes raskt for å begrense de økonomiske konsekvensene. Hovedformålet med disse tiltakene bør være å hjelpe bedrifter og husholdninger gjennom en potensielt stor, men temporær krise. Målrettede tiltak vil bidra til å hjelpe ellers levedyktige bedrifter slik at man unngår konkurs. Myndighetenes skisserte tiltak, rettet mot utsatte bedrifter/næringer og for en tidsbegrenset periode, synes fornuftige. Det er imidlertid viktig at tiltakene ikke resulterer i permanent økt offentlig pengebruk.

Finans Norges foreslåtte tiltak

Finansnæringen kan bidra til å hjelpe sunne bedrifter med arbeidskapital og likviditet for å komme gjennom en periode hvor inngående kontantstrøm er svekket som følge av koronarelaterte forhold. I tillegg er det viktig å kunne øke kredittilgangen til næringslivet i en nedgangsperiode. Bankene vil også kunne bidra til å lette på en potensiell anstrengt situasjon i husholdningene som følge av permisjoner og midlertidig økt arbeidsledighet. Vi mener myndighetene bør legge til rette for dette gjennom å gjennomføre følgende tiltak på kort sikt (ikke prioritert rekkefølge):

  • Beslutte og kommunisere at foreslåtte IRB-skjerpelser for bankene ikke vil bli gjennomført nå.
    • Finanstilsynets foreslåtte innstramminger i bankenes IRB-modeller bidrar isolert sett til redusert utlånskapasitet fra bankene til norsk næringsliv. Å ikke gjennomføre dette nå kan bidra til at bankene i større grad kan agere motsyklisk i en krevende situasjon. Forslaget som foreligger vil påvirke bankenes evne til å yte kreditt generelt og kassekreditt spesielt, noe som er uheldig.
  • Vurdere endringer i makrotilsynsvirkemidler.
    • Nivået på motsyklisk kapitalbuffer: Norske banker er solide, men et tiltak som kan være egnet for å øke bankenes kapasitet til å yte kreditt er å redusere kravet til motsyklisk kapitalbuffer. I den grad det benyttes før tap har materialisert seg på bankenes balanse vil dette øke bankenes evne til å aktivt bidra til å unngå en situasjon hvor midlertidige likviditetsutfordringer i ellers sunne bedrifter fører til mislighold og konkurs. Dersom det benyttes etter at tap eller tapsavsetninger er bokført vil det bidra til å opprettholde bankenes evne til å yte kreditt. 
    • Boliglånsforskriften: Dagens forskrift gir adgang til midlertidig avvik fra bestemmelsen om avdragsplikt uten at det påvirker en banks utnyttelse av fleksibilitetskvoten. Det kan vurderes om avviksmuligheten bør utvides dersom f.eks. permitteringer av ansatte trekker ut i tid.
  • Tydelig kommunikasjon fra myndighetene.
    • Det er viktig at Finansdepartementet kommuniserer villighet til å vurdere reduksjon av den motsykliske bufferen dersom det skulle bli behov for dette.
    • Robustheten i norsk økonomi og norske myndigheters evne og vilje til å bidra med tiltak for å understøtte denne bør tydelig kommuniseres både til norske og internasjonale markeder. Det er således viktig at norske myndigheters kommunikasjon publiseres både på norsk og engelsk.
      •  

Finans Norge ønsker regelmessig dialog med myndighetene for å håndtere dagens situasjon og den videre utviklingen på best mulig måte, herunder diskutere øvrige hensiktsmessige tiltak som kan være aktuelt på sikt dersom situasjonen vedvarer.

Beredskap i finansnæringen

Finansinstitusjonene har innført egne tiltak for å begrense skadevirkninger, herunder bl.a. hjemmekontorløsninger og splitting av avdelinger, for å sørge for at kritiske funksjoner blir opprettholdt.

Det er videre tett dialog mellom bankene og myndighetene om kritisk finansiell infrastruktur, herunder betalingssystemer og potensielle driftsmessige utfordringer. Videre har alle sentrale/kritiske infrastrukturaktører delt opp teamene sine og er forberedt for bruk av hjemmekontor. Nettverk og fjernaksessløsninger er kapasitetsmessig testet.

Tom Staavi

Tom Staavi

informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no

Finansnæringen er godt rustet og følger situasjonen nøye

Finans Norge følger den alvorlige situasjonen løpende og er i tett dialog med norske myndigheter der vi gir vår vurdering av situasjonen og foreslår de tiltak vi mener kan begrense skadevirkningene for norsk økonomi.

Koronavirus

Koronaviruset – er bedriften forberedt?

Finans Norge anbefaler medlemsbedriftene å gjennomføre tiltak for å begrense mulig smitte hos egne ansatte og innleide, og forholde seg til informasjon og råd fra relevante myndigheter om håndtering av situasjonen. Her finner du anbefalinger, råd og spørsmå...

Bilde av et virus