Tiltakspakken i EU er i hovedsak utformet langs tre linjer:
- støtte til EBA og nasjonale myndigheters tolkning av fleksibilitet i eksisterende regelverk
- konkrete tiltak for å lette på kapitalkrav
- stimulere kredittgiving i tillegg til etablering av rundbordsamtaler om konkrete tiltak i akutt fase og i gjenoppbygging av økonomien.
– Dette er viktige og riktige tiltak fra EU-kommisjonen i den krevende perioden som vi nå står i, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Ferdigbehandling i juni
Så snart EU-parlamentet og Rådet vedtar de foreslåtte endringene, og dette er implementert i EUs kapitalkravsregelverk (CRR), vil det også være gjeldende i norsk rett. Det er lagt opp til at EU ferdigbehandler forslaget i juni, det kan dermed være aktuelt for norske myndigheter å ta inn hele eller deler av de foreslåtte endringene innen den tid.
– Det er tradisjon i Norge for å innføre EU-regelverk på et førtidig tidspunkt, det er særskilt forslagene knyttet til regnskapsmessige effekter som kan være aktuelt, sier Johansen.
I det som omtales som støtte til fleksibilitet i det eksisterende regnskaps- og bankregelverket handler dette mer konkret om regnskapsmessige effekter (IFRS 9) av midlertidig økning i kredittrisiko, utsettelse på renter og avdrag og behandling av forventede tap.
Det norske Finanstilsynet ga den 3. april en uttalelse om IFRS 9 og bankers regnskapsføring av forventet kredittap. Tilsynet skrev at på grunn av den raske utviklingen av COVID-19 kan det av data- og ressursmessige årsaker i noen tilfeller ikke være mulig å gjennomføre en vurdering for alle kundene ved utgangen av første kvartal 2020.
