Solid norsk finansnæring gjennom koronakrisen

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Solid norsk finansnæring gjennom koronakrisen

Bankenes kapitaldekning er høy og har økt det siste året, skriver Finanstilsynet i den halvårlige rapporten Finansielt utsyn. Samtidig advarer tilsynet mot usikkerheten knyttet til koronapandemiens videre forløp og økonomiske virkninger.

I rapporten viser Finanstilsynet til en solid norsk finansnæring som har håndtert koronapandemien meget godt. Samtidig peker tilsynet på at det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen. Selv om tapsavsetningene i bankene sammenlignet med første kvartal er betydelig redusert, er Finanstilsynet bekymret for at de latente tapene som kan følge av krisen undervurderes.

Varige endringer

Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen peker på at tilgang til vaksiner vil gi grunnlag for en normalisering, samtidig som han også er bekymret for at enkelte næringer kan stå overfor varige endringer i etterspørselen. Derfor må banker og forsikringsforetak ta høyde for at denne krisen kan bli dyp og langvarig, og holde tilbake overskudd slik at man fortsatt er i stand til å yte kreditt til kredittverdige kunder også i en situasjon der utlånstapene kan stige.

– Norsk finansnæring er en av de best kapitaliserte finansnæringer i Europa. Det gir oss en støtpute til å håndtere de utfordringene som har kommet og som ligger foran oss, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

– Norske banker har opprettholdt tilbudet av kreditt i løpet av krisen, og derigjennom vist at bankene er en del av løsningen, påpeker Johansen. 

Husholdningenes gjeld

Finanstilsynet gjentar sin bekymring for husholdningenes gjeld som tilsynet mener utgjør en vesentlig sårbarhet for norsk økonomi. Selv om veksten har avtatt de siste årene, er Finanstilsynet bekymret for at høy gjeld bidrar til at mange husholdninger er sårbare ved inntektstap, økt rentenivå og prisfall på boliger.

– For noen kan høy gjeld bli et problem hvis den økonomiske utviklingen forverres. Våre analyser viser at boligmarkedet drives av utfordringer på tilbudssiden av boliger, mer enn av tilbudet på kreditt. Finanstilsynet egen boliglånsundersøkelse fra november i år, viser stor stabilitet i tallene. Bankene har siden 2016 gitt betydelig færre lån som overstiger 5 ganger inntekt. I 2016 var 15 prosent av alle nye lån gitt til husholdninger som lånte mer enn 5 ganger inntekt. I år er dette tallet falt til 6 prosent. Andelene som blir gitt mellom 4 og 4,5 ganger inntekt og mellom 4,5 og 5 ganger inntekt, har vært stabile de par siste årene, sier Erik Johansen.

Livsforsikringsselskapene håndterer risikofaktorene allerede

For pensjonsinnretningene påpeker Finanstilsynet at en reversering av aksjekursfallet våren 2020 har bedret resultatene, men at man samtidig er bekymret for at rentefallet gjør det utfordrende å oppnå meravkastning på produkter med rentegaranti.

Tilsynet mener også at innføringen av egen pensjonskonto kan føre til skjerpet konkurranse med lavere priser i innskuddspensjonsmarkedet. Innføringen kan medføre flytting av aktiva i et betydelig omfang mellom ulike forvaltere av pensjonsprodukter, og det er viktig at foretakene har god infrastruktur på plass til å håndtere denne flyttingen uten forsinkelser og med minimal operasjonell risiko.

– Begge bekymringsmeldingene fra Finanstilsynet er godt ivaretatt allerede, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.

Finansdepartementet har til behandling regelverksendringer for garanterte produkter. Det er Finans Norges mål og klare oppfordring at vi nå får regelverksendringer som gjøre at garanterte pensjonsprodukter kan forvaltes slik at pensjonssparerne kan få bedre avkastning og høyere forventet pensjon.

– Når det gjelder egen pensjonskonto, har næringen gjort et meget godt arbeid nettopp for å utvikle infrastrukturen som skal sørge for at implementeringen av egen pensjonskonto skal gå smertefritt. Dette er på plass og iverksettes 1. januar, påpeker Kierulf Prytz.

Solvens II

Finanstilsynet viser for øvrig til den pågående revisjonen av Solvens II-regelverket, og påpeker at den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA) blant annet vurderer endringer i beregningen av renterisiko.

– Finans Norge er sterkt uenige i EIOPAs forslag til endret metodikk for beregning av renterisiko, sier Kierulf Prytz.

– Forslaget har faglige svakheter og er utelukkende kalibrert mot eurorenter. Forslaget er heller ikke konsekvensutredet, og vil gi uforholdsmessig høye kapitalkrav og store negative effekter for selskapene, deres kunder og økonomien for øvrig: Kundemidlene må låses inn i rentebærende investeringer med lav avkastning for å redusere renterisikoen, og ikke i aksjer som ville gitt større muligheter for meravkastning. Lavere aksjeandel vil kunne få negativ effekt på egenkapitaltilgangen til norsk næringsliv, sier hun.

– I likhet med en samlet, europeisk forsikringsnæring, mener vi at en endret metodikk må være økonomisk korrekt og kalibrert for alle valutaer, påpeker Kierulf Prytz.

Vi forventer nå at norske myndigheter følger opp saken gjennom EU-kommisjonens videre arbeid med Solvens II-revisjonen.

Skadeforsikring

Når det gjelder skadeforsikring har Finanstilsynet lite å påpeke. Lønnsomheten er samlet sett god selv om koronasituasjonen har gitt betydelig økte utbetalinger på særlig reiseforsikring. Det helhetlige bildet er sammensatt.

– De totale erstatningene i skadeforsikring går litt opp hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor. Selv om det er økte erstatninger på reise, har det vært færre brann- og vannskader, sier Hege Hodnesdal, direktør for skadeforsikring i Finans Norge. 

– På personbilområdet er det en økning på nesten 4 prosent i antall meldte skader sammenlignet med samme periode i fjor. Selv om nordmenn beveget seg mindre i første delen av året, var det mye aktivitet i forbindelse med sommerferieavviklingen, ifølge Hodnesdal.

Bærekraft på tilsynets radar

Finanstilsynet peker på at klimaendringene medfører ny økonomisk og finansiell usikkerhet, og at det er viktig at finansforetak og investorer har innsikt i foretaks eksponeringer mot klimarisiko. Finanstilsynet vil derfor følge opp foretakenes bærekraftrapportering.

– Finans Norge har lenge vært opptatt av bærekraft på vegne av finansnæringen, sier Agathe Bryde Schjetlein, direktør for bærekraft i Finans Norge. Vi ser frem til at Finanstilsynet ytterligere øker sitt engasjement på dette området, og fortsetter det gode samarbeidet med næringen. For å få til en implementering av det europeiske klassifiseringssystemet i Norge, er vi helt avhengig av at alle gode krefter trekker i samme retning, sier hun.