Finanstilsynets rundskriv gir store negative konsekvenser for mange norske banker

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Finanstilsynets rundskriv gir store negative konsekvenser for mange norske banker

Konkurranseposisjonen for store deler av norsk banknæring svekkes i markedet for utlån til eiendomsutvikling som følge av Finanstilsynets rundskriv om klassifisering av høyrisikoengasjementer etter standardmetoden for kredittrisiko.

Finanstilsynet publiserte den 10. desember, uten en forutgående høringsprosess, et rundskriv om hvilke engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko etter standardmetoden for kredittrisiko. Slike engasjementer skal ha en risikovekt på 150 prosent, og bestemmelsen er del av EUs kapitalkravforordning (CRR) som trådte i kraft i norsk rett ved utgangen av 2019.

– EUs kapitalkravsforordning er et fullharmonisert regelverk med  begrenset handlingsrom. For risikovekting av eiendomsutvikling, er likevel vår vurdering at Finanstilsynet tolker EU-bestemmelsen for strengt, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Klassifisering av høyrisikoengasjement

Ifølge Den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA, skal et lån til en utbygger av et eiendomsprosjekt, der avtaler med fremtidige mulige eiere av eiendommene er signert, men avtalene ikke er ugjenkallelige, klassifiseres som høyrisikoengasjement med risikovekt 150 prosent.

– Et helt sentralt spørsmål er hva som skal anses som en ugjenkallelig avtale. Finanstilsynet har i rundskrivet lagt til grunn at sikkerhet for at kjøpsavtaler ikke kan bli hevet, vanskelig vil oppnås før det foreligger ferdigattest for eiendommene. Vår vurdering er at inngåtte bindende salgskontrakter ikke faller innenfor EBAs definisjon av høy risiko, og at disse avtalene er bindende før ferdigattest foreligger. I den grad det er inngått slike bindende salgskontrakter for deler av et utviklingsprosjekt, bør trolig den solgte delen av finansieringen ha en risikovekt på 100 prosent, sier Johansen.

– Vi foretar nå nærmere vurderinger av disse problemstillingene. Etter vårt syn kunne Finanstilsynet ha bidratt til større forutsigbarhet for bankene ved å ha hatt en dialog med næringen om denne bestemmelsen både før og etter at EU-regelverket trådte i kraft ved siste årsskifte. Det er dessuten problematisk dersom dette nå svekker boligbyggingen og dermed forsterker den boligprisveksten vi har erfart gjennom en stor del av 2020. Økte boligpriser presser opp husholdningenes samlede gjeldsbelastning, noe norske myndigheter ser på som en alvorlig sårbarhet i norsk økonomi, påpeker Johansen.

Finanstilsynets rundskriv omfatter ikke bare nye lån, men også alle eksisterende engasjementer. For mange banker kan utslagene bli store. Det er uheldig med slike avklaringer rett før årsslutt, og hvor det er liten tid til å gjøre nødvendige tilpasninger, sier Johansen.

Norge er et langstrakt land, og mange boligbyggere benytter seg av mindre og lokale sparebanker for finansiering av prosjekter. Denne regelverksendringen vil kunne ramme boligbyggingen i distriktene hardest. Boligbygging sikrer også mange arbeidsplasser i Norges største fastlandsnæring. 

Evaluering av pilar 2-prosessen

Finansdepartementet har nylig gitt Finanstilsynet i oppdrag å evaluere pilar 2-prosessen, og departementet har lenge vært opptatt av arbeidsdelingen mellom pilar 1- og pilar 2-krav. Etter innføringen av EUs kapitalkravsregler fra 31.12.19, og i lys av departementets besluttede kapitalkravsendringer for norske banker som følge av EØS-tilpasningen, vil et meget høyt antall mindre banker, som anvender standardmetoden, stå overfor kapitalkravsskjerpelser under pilar 1. Skjerpelsene reflekterer ikke økt risiko i disse bankene, kun en omlegging av reglene.

– Finansdepartementet har slått fast at økningen i systemrisikobufferen, hvor mer risiko dekkes av pilar 1, bør hensyntas under pilar 2 når det er grunnlag for det. I den utstrekning risikovektingen av høyrisikoengasjementer nå slår ut i økte kapitalkrav under pilar 1, men hvor risikoen er den samme som før, bør dette også bidra til lavere pilar 2-kapitalkrav. Finanstilsynets rundskriv forsterker behovet for pilar 2-tilpasninger for de bankene som benytter standardmetoden, understreker Johansen.

Les Finans Norges brev til Finanstilsynet om Finanstilsynets rundskriv om høyrisiko og forståelse av CRR art 128

Les Finans Norges brev til Finanstilsynet om spørsmål om CRR-definisjon av «finansiering av spekulativ investering i fast eiendom»

Finanstilsynet struper boligbyggingen

Finanstilsynet har med et pennestrøk gjort bygging av nye boliger dyrere. Det skriver Tone Tellevik Dahl, Daniel Kjørberg Siraj, Bård Folke Fredriksen og Idar Kreutzer i et felles debattinnlegg i Finansavisen.  

Sveinung Sleire

Sveinung Sleire

kommunikasjonssjef

942 85 285 sveinung.sleire@finansnorge.no