I tillegg til et høyere systemrisikobufferkrav, vil det også bli innført gulv for gjennomsnittlig IRB-risikovekting av boliglån og næringseiendomslån. Gulvkravene skal i utgangspunktet gjelde i to år fra utgangen av 2020.
De relevante EU/EØS-myndighetene, EFTA-statenes faste komité og Det europeiske systemrisiko-rådet (ESRB), har sluttet seg til departementets begrunnelse for det økte bufferkravet. For de øvrige endringene er det, ifølge departementet, ikke nødvendig med en tilsvarende vurdering fra EU/EØS-myndighetene.
Prinsipp om resiprositet
Departementet vil nå be ESRB om å anbefale at andre lands myndigheter anerkjenner det norske systemrisikobufferkravet og IRB-gulvene for risikovekting (resiprositet).
– Ut fra hensynet til likere konkurransevilkår har Finans Norge argumentert for resiprositet, slik at norske kapitalkravsskjerpelser med bruk av EU-reglenes nasjonale handlingsrom omfatter alle banker i det norske markedet, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
– Samtidig kan vi ikke se at det er godtgjort at systemrisikoen i norsk økonomi er vesentlig høyere enn i andre EU/EØS-land slik at det nødvendiggjør en systemrisikobuffer på hele 4,5 prosent. Vi savner derfor fortsatt en dypere analyse av risikonivået i Norge relativt til andre land, sier han.
Departementet har også besluttet at DNB og Kommunalbanken fortsatt skal anses som systemviktige finansforetak, og de må oppfylle særskilte bufferkrav på henholdsvis 2 og 1 prosent.
