Lavere forbruksgjeld, men økning i mislighold

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Lavere forbruksgjeld, men økning i mislighold

Trenden for usikret gjeld er fortsatt svakt nedadgående, viser ferske tall fra Norsk Gjeldsinformasjon. Total usikret gjeld har blitt redusert med 7,7 prosent siden årsskiftet, og den største nedgangen skyldes kredittkortbruken, som har falt med 10,6 prosent eller 8,3 mrd. i samme periode. Tall fra Finanstilsynet viser imidlertid at omfanget av misligholdte forbrukslån har økt markert og er på et høyt nivå.

Illustrasjonsbilde: En som holder en kalkulator

– Mange har vært bekymret for omfanget av usikret gjeld, og det var jo en av grunnene til at gjeldregistrene ble opprettet i fjor. Derfor er det bra at veksten i forbruksgjeld fortsetter nedover. Økningen i mislighold er bekymringsfull, men dette er likevel en varslet utvikling, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.

Hun viser til at flere av Finans Norges medlemmer advarte mot at økte mislighold ville bli en konsekvens med de innstrammingene som kom da gjeldsregistrene ble iverksatt og forbrukslånsforskriften ble vedtatt.

Flere årsaker til økt mislighold

Nergård legger vekt på flere forhold for å forklare hvorfor misligholdet øker:

– De stramme reglene for refinansiering er med på å sette en stopper for at noen tar på seg nye lån for å betjene eldre lån. For mange har refinansiering med forbrukslån vært den eneste mulighet de har for å rydde opp i egen økonomi ved å få et lån med månedlige avdrag de klarer å håndtere. En stor andel refinansierer også usikret gjeld med vesentlig høyere rente enn forbrukslån, som kredittkort og kjøpsfinansiering.

Innføringen av gjeldsregistrene er også en forklaring på økte mislighold, ifølge Nergård:

­– Gjeldsregistrene gir bankene god oversikt over lånesøkers gjeldssituasjon, og dermed er det enklere å vurdere hvem som ikke kan få nye lån. Økningen av misligholdte lån må derfor ses i sammenheng med nedgangen i nye utlån. De fleste lånekundene betaler raskt tilbake lånene, mens de som sliter med å nedbetale blir igjen i bankenes balanse.

Misligholdet skyldes små beløp og gamle saker

Mer enn halvparten av kravene som går til inkasso er under 25.000 kroner, og nærmere 30 prosent av låneforholdene er eldre enn fem år, viser tallene fra Finanstilsynet. Det betyr at store deler av misligholdet er knyttet til små beløp og eldre krav.

– Det er altså de eldre lånene, som ble innvilget før gjeldsregistrene og utlånsforskriften, som er hovedproblemet. Dessuten er det nok flere som kanskje ikke kan betjene lånene sine i en overgangsfase nå på grunn av permitteringer og høyere arbeidsledighet som følge av pandemien. Blant annet derfor har Finans Norge advart mot å stramme inn for mye på fleksibiliteten i utlånsforskriftene nå, da det kan være enkeltpersoner som trenger mulighet til å komme seg over en mer kortvarig kneik, sier Nergård.

Finanstilsynet sier i sin rapport at det er stor usikkerhet om den videre utviklingen i mislighold av forbrukslån. Dersom koronapandemien fører til at arbeidsledigheten fortsetter å øke med tilhørende bortfall av inntekt, vil det kunne føre til at enda flere låntakere ikke klarer å betjene forbrukslånene sine.

Tabell fra Norsk Gjeldsinformasjon
Figur over totalt usikret gjeld
Figur over totalt benyttet rammekreditt
Gry Nergård

Gry Nergård

Forbrukerpolitisk direktør

990 05 080 Gry.Nergard@finansnorge.no