Gjeldsgraden i norske husholdninger er stabil

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Gjeldsgraden i norske husholdninger er stabil

Finanstilsynet ferske boliglånsundersøkelse viser at gjeldsgraden i norske husholdninger har ligget flat de siste tre årene. Det er et sunnhetstegn og viser at bankene opptrer ansvarlig i en periode der det er høyt trykk i boligmarkedet.

Finanstilsynet la denne uken frem sin årlige undersøkelse av bankenes praksis for lån med pant i bolig. Tallene viser at gjeldsbelastningen i norske husholdninger har ligget mer eller mindre flat de siste tre årene.

Heller ikke når man grupperer alle nye lån etter gjeldsgraden til låntager, er store forflytninger i massene. Den store endringen i tallene til Finanstilsynet er at man siden 2016 har gitt betydelig færre lån som overstiger 5 ganger inntekt. I 2016 var 15 prosent av alle nye lån gitt til husholdninger som lånte mer enn 5 ganger inntekt. I år er dette tallet falt til 6 prosent. Andelene som blir gitt mellom 4 og 4,5 ganger inntekt og mellom 4,5 og 5 ganger inntekt, har vært stabile de siste årene.

– Finanstilsynets hovedkonklusjon er at norske husholdninger har høy og økende gjeld. Går man derimot ned i tallmaterialet, finner man en høy grad av stabilitet i tallene, sier Erik Johansen, direktør for Bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Sammenligner man gjeldsbelastningen i Norge med en del utvalgte land, finner man også interessante trekk. I Nederland og Danmark nådde man et nivå som er blitt reversert de siste årene, det var ikke bærekraftig. Danmark er kommet ned på Norges nivå, mens Nederland ligger fortsatt betydelig over.

Finanstilsynets figur viser at utviklingen for Norge er stabilisert. Det er riktig at gjeldsgraden i Norge er høyere enn for eksempel Sverige og Storbritannia, men det henger sammen med både inntektsnivå og strukturen i boligmarkedet, sier Johansen.

Unge boligkjøpere

Finanstilsynet påpeker en særlig bekymring for unge låntagere, det er her man finner den største andelen av nye lån hvor gjelden overstiger 4 ganger inntekt og der boliglånet er høyere enn 75 prosent av boligens verdi.

– Dette indikerer at bankene bruker fleksikvoten i boliglånsforskriften akkurat slik en kan forvente. Det er kjent at unge som skal inn på boligmarkedet, særlig førstegangskjøpere, har en utfordring med egenkapital og også er i starten av sin arbeidskarriere og følgelig har lavere inntekt enn de fleste vil ha senere i livet, påpeker Erik Johansen.

Tom Staavi

Tom Staavi

informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no