Forbedringer i finansavtaleloven

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Forbedringer i finansavtaleloven

Bilde: Stock photo
Bilde: Stock photo

Justiskomiteen på Stortinget har ferdigbehandlet forslaget til ny finansavtalelov. Finans Norge har vært sterkt kritisk til lovforslaget, men er fornøyd med at komiteen har gjort flere presiseringer og endringer i positiv retning.

Arbeidet med ny finansavtalelov har vært krevende. Lovforslaget som kom fra Justisdepartementet i april var mangelfullt utredet og inneholdt en rekke uklarheter, inkonsekvenser og rom for tolkning. Høringsforslaget ble utarbeidet internt i Justis- og beredskapsdepartementet, uten bruk av utvalg, arbeidsgruppe eller referansegrupper, slik utredningsinstruksen krever.

Innstillingen er nå avgitt fra Justiskomiteen, og vil ferdigbehandles i Stortinget før jul.

Endringer på viktige områder

Slik det ser ut, vil Stortinget presisere eller gjøre endringer på flere av områdene Finans Norge har arbeidet med.

Finans Norge påpekte at virkeområdet til loven er uklart, og at det på enkelte punkter kan virke som også forsikringsprodukter skal reguleres av finansavtaleloven. Det presiseres nå i innstillingen at det er finansielle tjenestene i fjernsalgsdirektivet som blir avgjørende for hvilke tjenester som reguleres i finansavtaleloven, og at det for forsikringstjenester gjelder forsikringsavtaleloven. Det er en nyttig og viktig presisering.

Stortingsflertallet skriver også at det kan være et behov for å regulere nærmere i forskrift hvilke produkter eller tjenester som gir kunden krav på rådgivning i form av personlige anbefalinger, individuelle forklaringer eller generelle opplysninger rettet til en ubestemt gruppe av kunder, og at en eventuell forskriftsregulering bør søke å fjerne unødvendige forskjeller i valg av terminologi og hvilke krav som stilles til personlige anbefalinger, individuelle forklaringer og alminnelige vilkår som kommuniseres til kundene. De understreker også at det er viktig at finansnæringen også inviteres til å komme med innspill til slike reguleringer før en eventuell forskrift fastsettes. For rådgivning og det store og viktige arbeidet med god rådgivningsskikk og autorisasjon innenfor næringen, er dette veldig viktig.

SMS og dokument

Vi påpekte svakheter som kan få konsekvenser for digitalisering av kundeforhold. Stortinget gjør endringer som medfører at det ikke er krav om skrifttegn for at noe skal kunne være klassifisert som et dokument. Dette betyr blant annet at både lyd og video vil kunne brukes i dokumenter. Komiteen åpner også for at SMS kan være dokument på visse vilkår.

Direktekrav mot underleverandører

Lovforslaget innebar regler som gjør at kundene kan ha et direktekrav mot bankenes underleverandører. Komiteen har skjerpet inn definisjonen på hvilke underleverandører dette gjelder. Avgrensningen av hvilke avtaleparter det rettes ansvar mot, innebærer at bare de som etter avtale oppfyller tjenesteyterens plikter omfattes. Det er også positivt.

Advarsel mot svindel

I det opprinnelige forslaget var det uklart om hva banken måtte gjøre for at det var tilstrekkelig for å advare kunder mot svindelforsøk. Her understreker komiteen at rutinen med en advarsel på generelt grunnlag gjennom de etablerte nettsidene er tilstrekkelig.

Avslagsplikten

Avslagsplikten har også vært et viktig poeng for Finans Norge. I lovforslaget lå det en generell avslagsplikt på lån dersom kredittsøker ikke oppfylte objektive krav. Komiteen påpeker dette og gir derfor en mulighet for eventuelt å regulere slike spørsmål nærmere i forskrift.

Misbruk av elektronisk signatur

Den store offentlige debatten har vært knyttet til ansvaret for misbruk av elektronisk informasjon. Finans Norge har uttrykt bekymring for om de reglene som var foreslått i lovforslaget gikk for langt med hensyn til å frata BankID-innehaver aktsomhet med hensyn til å beskytte sine BankID-påloggingshemmeligheter. Finans Norge har anført at det kan føre til en mer lettvint omgang med BankID, og at tilliten til en trygg elektronisk ID og signatur kan bli svekket. Det igjen vil kunne reversere den digitale utviklingen i Norge.

Justiskomiteen har imidlertid ikke endret på lovforslaget, noe som innebærer at banken i utgangspunktet har alt ansvar for misbruk av elektronisk signatur. Finansnæringen i Norge er selvfølgelig da beredt til å ta det ansvaret loven legger opp til. Det viktigste i så henseende vil være å innføre enda flere tiltak for å forhindre at svindel med BankID oppstår. Dette arbeidet er vi i full gang med allerede.

Over 4 millioner nordmenn bruker BankID i dag, og finansnæringen vil bidra til at det vil være både enkelt og trygt å bruke BankID også i fremtiden.

Overføring av inkassokrav

Opposisjonspartiene har for øvrig også fremmet forslag om at det innføres et krav til forhåndssamtykke fra skyldner for overdragelse av forfalte eller misligholdte lån. Dette forslaget blir det ikke flertall for i Stortinget.

Les innstilling fra justiskomiteen om Lov om finansavtaler (finansavtaleloven). 

Jan Erik Fåne

Jan Erik Fåne

kommunikasjonsdirektør

922 13 640 jan.erik.fane@finansnorge.no