Statsbudsjettet: Saker med betydning for finansnæringen

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Statsbudsjettet: Saker med betydning for finansnæringen

Her er listen over saker med betydning for finansnæringen. 

Jan Tore Sanner. Foto.
Finansminister Jan Tore Sanner. Foto: Marte Garmann.

Formuesskatt

Regjeringen prioriterer i 2021 brede lettelser i inntektsskatten for personer og en videre nedtrapping av formuesskatten for arbeidende kapital, dvs. aksjer og driftsmidler, inkludert næringseiendom. Personskattelettelsene bidrar til noe økt kjøpekraft til brede lag av befolkningen. Samtidig kan reduserte trinnskattesatser over tid virke positivt på arbeidsmarkedet. Verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital i formuesskatten foreslås økt fra 35 til 45 pst. Formuesskatten er redusert med om lag 8 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsesrabatten for dyre primærboliger. For den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner vil rabatten reduseres fra 75 til 50 prosent.

Eiendomsskatt

Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille. Etter budsjettforhandlingene med FrP ble det enighet om at maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig skulle reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. Lovendringen fremmes for Stortinget i høstens statsbudsjett.

Finansskatt

Satsen på finansskatt er uendret, med en anslått økning i provenyet i 2021 til 4,8 milliarder fra 4,6 milliarder i 2020.

Se også: Regjeringen bryter skatteløftet til finansnæringen

BSU målrettes, men totalt sparebeløp bør økes

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at BSU skal forbeholdes unge som ikke eier bolig. Det gis dermed ikke lenger anledning til å spare med skattefradrag etter at man har kjøpt sin første bolig. Samtidig utvider regjeringen det årlige maksimale sparebeløpet fra 25.000 til 27.500 kroner. Fradraget i utlignet skatt vil fortsatt være 20 prosent av sparebeløpet og maksimalt sparebeløp for ordningen holdes uforandret på 300.000 kroner.

Finans Norge støtter denne omleggingen. Norges Eiendomsmeglerforbund har tatt til orde for å øke det totale sparebeløpet gradvis til et nivå som gjør det mulig for unge å spare hele egenkapitalen til boligkjøp innenfor BSU-ordningen. Det er et ønske Finans Norge støtter. 

Obligatorisk tjenestepensjon

Regjeringen foreslår at Skatteetaten kan dele inntektsopplysninger med pensjonsleverandører i arbeidet med obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Tiltaket innebærer en klar forenkling for næringslivet.

Regjeringen foreslår også å styrke tilsynet med at arbeidsgiverne overholder plikten til å opprette en pensjonsordning, ved at tilsynet flyttes fra Finanstilsynet til Skatteetaten.

Finans Norge har vært positiv til at pensjonsleverandørene gis tilgang til a-ordningen, samt overføring av tilsyn med obligatorisk tjenestepensjon fra Finanstilsynet til Skatteetaten.

Se også: Forenklet rapportering og styrket kontroll med obligatorisk tjenestepensjon (regjeringen.no)

Fornuftig forslag om kildeskatt

Finans Norge vurderer det som positivt og fornuftig at det foreslås å kun innføre kildeskatt på rentebetalinger til nærstående selskaper i lavskatteland. Det er viktig med begrensninger og presiseringer av anvendelsesområdet for kildeskatteregelen, slik at den ikke treffer utover det formålet med regelen tilsier og rammer kapitaltilgangen til Norge generelt. En avgrensning av kildeskatteregelen til nærstående i lavskatteland innebærer at rentebetalinger på lån fra uavhengige parter, for eksempel lån fra finansinstitusjoner og obligasjonslån, ikke skal ilegges kildeskatt. Videre vil rentebetalinger til nærstående selskaper i normalskatteland heller ikke utløse kildeskatt. Unntakene som foreslås bidrar slik vi ser det til at kildeskatteregelen fremstår som balansert og målrettet.

Se også: Innfører kildeskatt på renter og royalty for å motvirke overskuddsflytting (regjeringen.no)

Lånegarantiordningen

Bankene hadde per 23. september brukt 9,7 mrd. kroner (19 pst.) av garantirammen på 50 mrd. kroner. Siden garantien dekker 90 pst. av lånene, vil det si at bankene hadde lånt ut til sammen 10,7 mrd. kroner under ordningen.

I budsjettet følger regjeringen opp tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget om å vurdere supplerende ordninger for større bedrifter. Finansdepartementet viser til at i lys av den økonomiske utviklingen og mulighetene for bank- og obligasjonslån både på ordinære markedsvilkår og gjennom de to statlige ordningene, ikke er behov for ytterligere låneordninger rettet mot store bedrifter nå.

Lån under garantiordningen er i utgangspunktet tilgjengelig ut året. Finansdepartementet arbeider løpende med oppfølging og regelverkstilpasninger.

Arbeidsmarkedstiltak for å hjelpe flere i jobb

Regjeringen foreslår å styrke arbeidsmarkedstiltak rettet mot arbeidssøkere med 825 millioner kroner i 2021, inkludert mer ressurser til NAV. Forslaget tilsvarer om lag 7 000 nye tiltaksplasser. Samlet sett gir tiltaksbevilgningen rom for om lag 63 000 tiltaksplasser. Den forsterkede innsatsen skal bidra til å få ledige raskere i jobb, og motvirke at ledigheten biter seg fast som følge av koronakrisen.

Regjeringen foreslår også å opprette egne opplæringskoordinatorer i NAV, som skal styrke samarbeidet med utdanningsinstitusjonene og legge til rette for at flere kan få tilbud om bedre opplæring.

Det er positivt at Regjeringen støtter overgangen fra ledighet til arbeidslivet.

Finansportalen

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Forbrukerrådets markedsportaler med 6 millioner kroner. Økningen skal styrke driften og utviklingen av Finansportalen.

BankID er en viktig forutsetning for regjeringens satsing på digitalisering

Regjeringen foreslår 1,5 milliarder kroner til digitalisering, og viser at de ønsker fortsatt digitalisering av offentlig og privat sektor. Finansnæringen er en viktig bidragsyter til at det norske samfunnet både er i forkant av digital utvikling, og for videre digital utvikling.

Digitaliseringen av samfunnet bygger på en forutsetning om at det finnes et sikkert system for elektronisk identifikasjon og elektronisk signatur. Den løsningen som 4,2 nordmenn i dag benytter, og som anerkjennes av både offentlige og private brukersteder, er BankID. BankID er utviklet av finansnæringen, og driftes i dag av Vipps.

Finans Norge er bekymret over, og har advart mot, at forslaget til finansavtalelov som nå ligger til behandling i Stortinget skal bremse den utviklingen som regjeringen nå på andre måter ønsker å satse så sterkt på.

Ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet

Regjeringen foreslår at den skattefrie rabatten ansatte kan få ved kjøp av aksjer i selskapet de selv jobber i, økes til 25 prosent av markedsverdien av aksjen, men maksimalt 7 500 kroner per ansatt i året.

Økt mangfold i arbeidslivet

Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til en tiltakspakke for økt mangfold i arbeidslivet i 2021. Regjeringen foreslår å etablere en tilskuddsordning for tiltak til økt etnisk mangfold i arbeidslivet og en informasjons- og veiledningstjeneste rettet mot arbeidsgivere, bransjeorganisasjoner og andre aktører i arbeidslivet samt en informasjonskampanje til dette formålet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak som støtter opp under inkluderingsdugnaden i 2021. Dette vil styrke innsatsen overfor personer med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en.

Finans Norge støtter tiltak for å øke mangfoldet i arbeidslivet.

Satsing på kompetanse

Regjeringens strategi for å ta Norge ut av korona krisen går gjennom å skape mer og inkludere flere. Statsbudsjettet skal bidra til at flere kan fullføre videregående opplæring og få den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Regjeringen vil gjennomføre og videreutvikle Utdanningsløftet 2020. Til sammen foreslår regjeringen 2,5 mrd. kroner til ulike tiltak i 2021.

Som en del av regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen, ble innsatsen innen utdanning og kompetanseheving økt. Denne innsatsen omtales som «Utdanningsløftet 2020». Regjeringen foreslår i 2021 å øke utdanningskapasiteten ved universiteter og høyskoler tilsvarende rundt 5 000 nye studieplasser. Av disse er 4 000 plasser en del av Utdanningsløftet 2020, mens de øvrige er en innfasing av tidligere tildelinger fra 2016–20.

Det foreslås å øke bevilgningene til kompetansereformen Lære hele livet. Som del av økningen foreslås det å videreføre den ekstraordinære utvidelsen av ordningen med treparts bransjeprogram og et kompetanseløft for utsatte industriklynger i 2021.

Tiltak for økt sysselsettingsgrad blant unge

Regjeringen foreslår økt innsats mot unge som står utenfor arbeid og utdanning. Det er særlig behov for å gi et bedre tilbud til unge som mangler formell kompetanse, og unge som trenger arbeidserfaring. Viktige virkemidler er opplæringstiltak, digitale oppfølgingstiltak, tilbud om sommerjobb og arbeidstrening i kombinasjon med mentor og inkluderingstilskudd. Regjeringen foreslår å forlenge den midlertidige ordningen som gir utvidet tilgang til opplæring samtidig som en mottar dagpenger frem til 1. juli 2021.

Trafikkforsikringsavgift for elbiler

For 2021 foreslår regjeringen å innføre lik trafikkforsikringsavgift for elbiler som for motorsykler. Med den forventede økningen i antallet elbiler i bilparken i årene fremover, ville fritaket medført et stadig større provenytap om det ble videreført. Forslag om å innføre trafikkforsikringsavgift for elbiler vil bidra til å begrense det økende fallet i inntekter fra bilavgiftene.

Samferdsel

Regjeringen fortsetter satsingen på veier, jernbane og kollektivtrafikk, og peker på at bedre mulighet for rask og effektiv transport både støtter oppunder den nødvendige omstillingen og skaper en enklere hverdag for folk flest og næringslivet. Regjeringen foreslår å bevilge 80,1 milliard kroner til samferdselsformål i 2020, inkludert 36,3 milliarder kroner til oppstart av nye veiprosjekter og redusering av vedlikeholdsetterslep. Videre er det foreslått å øke tilskuddet til viktige kollektivtransportprosjekter i de største byområdene med om lag 1 mrd. kroner, herunder Fornebubanen i Oslo og Viken. I budsjettforslaget er det også satt av om lag 1 mrd. kroner til offentlig-privat samarbeid (OPS) innen samferdsel.

Det er positivt med satsing på samferdsel. Norsk næringsliv må gjennom store omstillinger for å styrke sin konkurransekraft, og i likhet med regjeringen mener vi at det må legges til rette for at størstedelen av de nye arbeidsplassene skal komme i private bedrifter. Utbygging av vei og bane vil gi reduserte transportkostnader, som igjen vil bedre fremkommeligheten for næringslivet og legge til rette for et velfungerende bo- og arbeidsmarked over hele landet.

Vi ser det også som positivt at regjeringen ønsker å gjennomføre samferdselsprosjekter som OPS, men vil peke på at det da er viktig å få private aktører inn også på investeringssiden.

Som Finans Norge ved en rekke anledninger har pekt på, er det betydelige gevinster ved å koble pensjonskapital og annen langsiktig privat kapital sammen med behovene for investeringer i samfunnsnyttig infrastruktur. Da får infrastrukturselskaper den nødvendige finansiering for sine prosjekter, samtidig som livsforsikringsselskapene kan få plassert pensjonsmidlene på en måte som trygger fremtidige pensjoner og andre ytelser.

Med profesjonelle, langsiktige investorer som eiere og långivere, kan man oppnå effektiviseringsgevinster og kostnadsgevinster ved gjennomføringen av de ulike prosjektene. Det offentlige vil også kunne avlastes for risiko knyttet til kostnadsoverskridelser og forsinkelser.

Flom og skredforebygging

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 500 millioner kroner, inkludert drift, til arbeidet med å forebygge flom- og skredskader under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Midlene skal blant annet gå til sikrings- og miljøtiltak, kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, fjellskredovervåking, varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging og arbeid med overvann.

Regjeringen foreslår også å bevilge om lag 60 millioner kroner til skredsikring i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett for å sluttføre skredsikringstiltak under fjellet Sukkertoppen.

Viser til omtale i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2020-2021), programkategori 18.20.

Næringsrettet forskning og innovasjon

Regjeringen foreslår å sette av 9 mrd. til næringsrettet forskning og innovasjon, inkludert 333 mill. kr til virkemiddelpakken «Grønn plattform», under Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva, i tråd med signalene fra i vår. Tiltaket skal fremme omstilling ved å gi støtte gjennom flere stadier, fra grunnleggende forskning til innovasjon og kommersialisering.

Nysnø

Regjeringen foreslår ytterligere 700 mill. kroner i investeringskapital til klimainvesteringer gjennom Nysnø. Dette kommer på toppen av om lag 1,7 mrd. kroner som tidligere er tilført selskapet.

Klimasats

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen Klimasats i 2021 med en ramme for nye tilsagn på 100 millioner kroner.

Tilskuddsordningen Klimasats støtter prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Finanstilsynet

Finansdepartementet foreslår å sette budsjettrammen til Finanstilsynet for 2021 på 444,1 millioner kroner. Dette er nominelt sett uendret fra saldert budsjett 2020.

Nødvendig å styrke gjeldsinformasjonstjenesten til NAV

Regjeringen foreslår at det bevilges 500 millioner kroner til NAV for å håndtere konsekvensene av koronapandemien. Det har naturlig nok vært et stort press på NAV som har mottatt nesten fem ganger så mange dagpengesøknader som i fjor, og med en rekordhøy ledighet har det ført til at flere folk har hatt behov for oppfølging og veiledning. 

NAV har noen gamle IKT-systemer som ikke tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet og brukervennlighet, og det bevilges derfor 440 millioner kroner til automatisering av tjenestene.

Finans Norge synes det er bra at det satses på veiledning og oppfølging av brukerne i NAV-systemet og mener at det generelt er behov for å styrke rådgivningstjenesten i NAV.

Skole – nye læreplaner

Finans Norge har lenge etterlyst en mer systematisk opplæring i personlig økonomi i grunnutdanningen. Derfor er det veldig bra at temaet endelig har kommet inn i læreplanene nå i høst. Regjeringen foreslår å bevilge 180 millioner kroner til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen. Flere av våre medlemsbedrifter og andre aktører samarbeider gjennom nettverket Skolemeny for å bidra til god økonomiopplæring i skolen. Vi ser at det er stort behov og interesse for økonomiopplæring, og Finans Norge håper at en del bevilgningen også benyttes til læremidler innenfor personlig økonomi.

Digital deltakelse og kompetanse

Norske forbrukere er helt i front når det gjelder å ta i bruk digitale løsninger fra offentlige og private virksomheter. Det har vært en stor fordel og nesten en nødvendighet under koronakrisen. Men det er noen samfunnsgrupper som av ulike årsaker ikke kan delta digitalt, og det er viktig å bidra til at de kan heve sin digitale kompetanse. Finans Norge er derfor positiv til at regjeringen foreslår å bevilge 5,55 millioner kroner som skal øke den digitale deltakelsen og kompetansen. 3,55 millioner kroner skal gå som driftstilskudd til Seniornett Norge og 2 millioner kroner til Digihjelpen, en tilskuddsordning som skal bidra til at kommunene har tilbud om veiledning i grunnleggende digital kompetanse til sine innbyggere.

Gjeldsordningsloven

Finans Norge er positiv til at loven skal revideres. Vi ser store muligheter til å effektivisere saksgangen, ikke minst gjennom digitalisering. Dette vil være til fordel for skyldner, kreditor og det offentlige saksbehandlerapparatet.

Økt samarbeid med næringslivet for å fremme norsk eksport

Regjeringen foreslår 100 mill. kr til å styrke norsk eksport og varsler samtidig økt satsing på eksportfremme gjennom et strategisk samarbeid med næringslivet ved å etablere Business Norway. Formålet er å skape et tettere samarbeid mellom virkemiddelaktørene, bransjeorganisasjoner, klynger, næringsliv og utenriksstasjonene om eksport. Planene ble presentert i en egen handlingsplan for eksport 6. oktober.

Regjeringen bryter skatteløftet til finansnæringen

Med virkning fra 2017 ble det innført en særskilt skatt på finansnæringen. Den gangen ble det sagt at det skulle hentes inn 3,5 milliarder kroner ekstra i skatt fra finansnæringen for å kompensere for at kundene i finansnæringen ikke betaler moms.

Jan Erik Fåne. Foto.
Skuffende at regjeringen bryter skatteløftet, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne.

Å skape jobber er jobb nummer 1

I løpet av de neste 50 årene må Norge gå fra 2,7 millioner sysselsatte til 3,8 millioner for å opprettholde velferdsnivået. Det betyr at vi må øke antallet arbeidsplasser med netto 25.000 hvert eneste år fremover. I praksis må det skapes mange flere fordi d...

Illustrasjonsbilde
I 2060 må Norge ha en million flere arbeidsplasser enn i dag. Foto: Adobe Stock Photo.