I flere år har svært mange vært bekymret for husholdningenes gjeldsutvikling. Spesielt veksten i forbrukslånsmarkedet har vært en kilde til mange diskusjoner om ulike tiltak som kunne begrense dette. Etter innføringen av regler for markedsføring og utlånspraksis, og ikke minst innføringen av gjeldsregistrene fra 1. juli 2019, er den kraftige veksten i forbrukslån nå snudd til en nedgang i den samlede gjelden.
– Når man nå ser hvilken verdifull virkning gjeldsregistrene har, bør disse også optimaliseres for å få enda bedre virkning, sier forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge.
Stortingets finanskomite og familie- og kulturkomite har flere ganger diskutert utfordringene med utlånsveksten.
– Vi håper derfor at komiteene kan ta en diskusjon på ytterligere forbedringer i ordningen, og vi har særlig tre viktige punkter som vi ber komiteene sette på dagsorden så raskt som mulig, sier Nergård.
Finans Norge ber finanskomiteen og familie- og kulturkomiteen diskutere følgende ønske fra finansnæringen;
- Gjeldsregistrene må omfatte all gjeld
Finans Norge har tidligere tatt til orde for en utvidelse av registrene til å omfatte all gjeld. Vi registrerer at en samlet finanskomite på Stortinget i vår også ønsket en slik utvidelse. - Gjeldsregistrene må omfatte også lån til forbruker formidlet via folkefinansieringsplattformer
Det er foreløpig ingen helhetlig regulering av folkefinansieringsplattformer. Det er imidlertid et faktum at noen av disse plattformene formidler lån også til forbrukere. Det bør derfor stilles samme krav til disse som til andre som yter kredit til forbruker, da forbrukervernet gjør seg minst like sterkt gjeldende når vi er på et uregulert område. - Bankene må i minst like stor grad som finansagenter kunne hente informasjon fra gjeldsregistrene etter samtykke fra forbrukerne
Det har oppstått store spørsmål om tolkingen av gjeldsinformasjonsloven med hensyn til hvem som kan hente informasjon fra gjeldsregistrene på bakgrunn av samtykke fra forbruker. Det viser seg at Barne- og familiedepartementet og Finanstilsynet har forskjellig oppfatning noe som medfører en noe underlig praktisering av tilgang til gjeldsinformasjon.
– Vi har tatt opp disse problemstillingene med Barne- og familiedepartementet flere ganger, men de har henvist alle eventuelle endringer og forbedringer av gjeldsregistrene til en evaluering av loven i 2021. Etter Finans Norges mening er det for defensivt, og vi håper komiteene kan sette fortgang i saken, sier Gry Nergård i Finans Norge.
