Kredittkortbruken fortsetter nedover

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Kredittkortbruken fortsetter nedover

Kredittkortbruken fortsetter å gå litt ned, viser tall fra Norsk Gjeldsinformasjon pr 1. oktober. I løpet av september har total usikret gjeld riktignok steget litt. Det er nedbetalingslånene som bidrar til denne økningen. Nedbetalingslån er kreditt med avtalt avdragstid, som forbrukslån.

Illustrasjonsbilde av en som taster på en kalkulator

Til sammen er det nå ca 3,2 millioner personer som har usikret gjeld, og dette antallet har vært relativt stabilt siden januar måned.

– Tallene tyder på at folk flest har kontroll på gjeldssituasjonen sin, og det er gledelig. Flere faktorer bidrar nok til å dempe forbruksveksten, både myndighetenes tiltak, bedre rutiner i bankene og koronasituasjonen, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.

Ned siden januar

Total usikret gjeld er nå på 163,2 mrd kroner. Siden januar har den usikrete gjelden blitt redusert med 12,6 mrd kroner, og i samme periode har benyttet rammekreditt blitt redusert med 8,7 mrd kroner. Antall rammekreditter (se definisjonen nedenfor) har blitt redusert siden nyttår, men har holdt seg stabilt de siste 3-4 månedene. En del av denne reduksjonen kan være knyttet til refinansiering og sammenslåing av kreditter.

Tabell pr 0110
Figur over usikret gjeld pr 0110
Figur over benyttet rammekreditt pr 0110

EU-kommisjonens pakke med tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering

  • Et forslag til en forordning (AMLR) om forebygging av bruk av det finansielle systemet for hvitvasking eller finansiering av terrorisme.
    • Fastlegger de tiltak som pliktige enheter skal iverksette
    • Stiller krav til åpenhet om reelt eierskap av juridiske enheter
    • Foreslår tiltak for å begrense misbruk av anonymt eierskap av verdipapirer
  • Et forslag til et direktiv (AMLD7) om mekanismer for å forhindre bruk av det finansielle systemet for hvitvasking eller finansiering av terrorisme og om opphevelse av direktiv (EU) 2015/849, som inneholder tiltak som skal gjennomføres på nasjonalt nivå:
    • Tiltak for sektorer som er utsatt for hvitvasking på nasjonalt nivå.
    • Identifisering av hvitvasking og terrorfinansiering.
    • De finansielle etterretningsenhetenes (FIU) oppgaver og ansvar
    • Oppgaver og ansvar for de myndigheter som har ansvar for tilsyn med forpliktede enheter
    • Samarbeid mellom disse myndighetene og mellom disse myndighetene og myndigheter som har tilsynsansvar i henhold til andre aktuelle lovverk
  • Et forslag til en forordning (AMLAR) om etablering av Den europeiske myndighet for bekjempelse av hvitvasking og finansiering av terrorisme, om endring av forskrift (EU) nr. 1093/2010, (EU) 1094/2010 og (EU) 1095/2010.
    • Myndigheten skal opprettes 1. januar 2023
    • Målet for myndigheten skal være å beskytte allmenne interesser, stabiliteten i Unionens finansielle system og det indre markedets gode funksjon ved:
      • å forhindre bruk av Unionens finansielle system for hvitvasking og finansiering av terrorisme,
      • bidra til å identifisere og vurdere risikoen for hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme i det indre markedet, samt risikoer og trusler utenifra som påvirker eller har potensial til å påvirke det indre markedet,
      • å sikre tilsyn av høy kvalitet innen hvitvasking og bekjempelse av finansiering av terrorisme (‘AML / CFT’) i det indre markedet,
      • bidra til tilsynsmessig konvergens innen bekjempelse av hvitvasking og finansiering av terrorisme i det indre marked,
      • bidra til harmonisering av praksis for å oppdage grenseoverskridende mistenkelige strømmer eller aktiviteter av finansielle etterretningsenheter (‘FIU’er’),
      • støtte og koordinere utvekslingen av informasjon mellom FIUer og mellom FIUer og andre kompetente myndigheter.
  • Et forslag til en forskrift om informasjon som følger med overføringer av midler og visse kryptoaktiva.
Gry Nergård

Gry Nergård

forbrukerpolitisk direktør

990 05 080 Gry.Nergard@finansnorge.no