Et budsjett med plusser og minuser

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Et budsjett med plusser og minuser

Det er skuffende at regjeringen bryter skatteløftet til finansnæringen og øker provenyet på finansskatten med 1,5 milliarder mer enn hva man opprinnelig mente skatten skulle innbringe. Samtidig leverer regjeringen innenfor våre forventninger til digitalisering, kompetanse, vekst og det grønne skiftet.

Skuffet over finansskatten

Finans Norge hadde i forkant av budsjettfremleggelsen, listet opp fire hovedområder regjeringen burde levere på. Disse var (1) digitalisering og kompetansebygging for å sikre vekst, (2) omstilling med grønnfarge, (3) sikre at finansnæringen har finansieringskraft og (4) igangsette store og lønnsomme infrastrukturprosjekter.

Innenfor disse fire områder, er det svært skuffende at regjeringen øker provenyet på finansskatten. Det vil gi næringen, alt annet likt, mindre evne til å stille opp for næringslivet som trenger kapital. Opprinnelig var finansskatten, en ekstra skatt på lønn og overskudd i næringen, tiltenkt å hente inn et proveny på 3,5 milliarder kroner. Regjeringen anslår å hente inn nesten 5 milliarder på skatten i 2021.

– Det er skuffende at regjeringen bryter løftet som ble gitt i forbindelse med innføringen av finansskatten. Men viktigst er det at dette medfører at norske finansinstitusjoner får mindre evne til å stille opp overfor det næringslivet som sårt trenger kapital til omstilling og nyskaping, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Innenfor området digitalisering, kompetansebygging og vekst, registrerer vi at regjeringen foreslår å bevilge 827 millioner kroner til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa.

– Dette gir norske forskere en mulighet til å tilknytte seg EUs programmer og gir et godt grunnlag for innovasjon og vekst i Norge, sier Kreutzer. Jeg vil også trekke frem regjeringens forslag til at våre livselskaper kan hente nødvendig informasjon for beregning av pensjonsinnskudd direkte fra A-ordningen. Det gir næringslivet en stor besparelse fordi de kun må rapportere ett sted, og det gir riktigere pensjonssparing for 1,5 millioner nordmenn med innskuddspensjon.

Viktig satsing

Regjeringen markerer også at den vil satse mer strategisk på norsk eksport i samarbeid med næringslivet. Regjeringen vil bruke 100 millioner kroner på å opprett en ny enhet for å sikre kompetanse og et sterkere samarbeid med næringslivet.

– Dette er en viktig satsing for fremtidig vekst i Norge, påpeker Kreutzer.

Innenfor området som gjelder det grønne skiftet, er det særlig satsingen på Karbonfangst og lagring som peker seg ut. Regjeringen foreslår å bevilge 2,7 milliarder kroner til arbeidet med CO2-håndtering i 2021. Arbeidet skal bidra til å utvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 med spredningspotensial. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 2,3 milliarder kroner i støtte til gjennomføring av et norsk demonstrasjonsprosjekt for fullskala CO2-håndtering som omfatter fangst, transport og lagring av CO2. Prosjektet har fått navnet Langskip. Regjeringen foreslår at Norcem i Porsgrunn blir Norges første CO2-fangstprosjekt og deretter at Fortum Oslo Varme blir fangstprosjekt, under forutsetning av at Fortum Oslo Varme får tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder.

– Dette er kraftfulle grep på et område der Norge bør kunne ha som mål å bli ledende på denne teknologien i verden. Vellykket karbonfangst og lagring kan være svært viktig for at vi skal begrense den globale temperaturstigningen, sier Kreutzer.

Innenfor lønnsomme infrastrukturprosjekter, er det særlig samferdsel som kan trekkes frem. Rammen er på hele 80 milliarder, en økning på 8 prosent.

– Samferdsel og infrastruktur er avgjørende for konkurransekraften til næringslivet over hele landet, sier Idar Kreutzer.

Handlingsregelen for dummies

Tom Staavi har oppdatert sin blogg om handlingsregelen. Anbefales varmt til alle som trenger en enkel forklaring på sammenhengen mellom oljepengebruken i statsbudsjettet, oljefondet og handlingsregelen.

Tom Staavi. foto.