Da samfunnet stengte ned i midten av mars var betydningen av bankenes utlånskapasitet raskt en sentral prioritet for å holde hjulene i gang i norsk økonomi. Etter råd fra Norges Bank, ble det motsykliske kapitalbufferkravet redusert for å gi bankene mulighet til å støtte opp under næringslivet gjennom krisen som fulgte av koronapandemien. Dette grepet illustrerte viktigheten av god myndighetsstyring, og hvordan bankene ble sett på som en del av løsningen for å komme gjennom krisen.
Som følge av koronapandemien var det flere store regelverkprosesser som ble satt på vent. Blant disse var Finanstilsynets arbeid med kalibrering av interne metoder for beregning av kapitalkrav (IRB), og forholdet mellom bankenes generelle bufferkrav og pilar 2- krav. Ann Viljugren, avdelingsdirektør i Finanstilsynet, sa i sitt innlegg på seminaret at begge disse forholdene vil bli fulgt opp i løpet av 2021.
Finans Norge mener at det er svært viktig i denne krevende perioden at myndighetene opptrer koordinert, og gir bankene god forutsigbarhet ved gjennomføring av endringer i kapitalkravregelverket.
MREL og krisehåndteringsdirektivet
Norske banker har begynt å utstede etterstilt gjeld for oppfyllelse av minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) i samsvar med EUs krisehåndteringsdirektiv. Denne typen verdipapirer er også kjent som «senior non-preferred» (SNP), i motsetning til ordinære senior bankobligasjoner («senior preferred»).
Ifølge Ole Einar Stokstad, analysesjef i DNB Markets, har investormarkedet tatt godt imot disse verdipapirene og norske banker i godt i rute til å nå myndighetenes krav til oppfyllelse av MREL-kravet. Et sentralt spørsmål fremover vil være avklaringen rundt en eventuell takbestemmelse for kravet til utstedelse av etterstilt gjeld. Dette kan i teorien redusere behovet for utstedelse av SNP fra om lag 250 milliarder kroner til 150 milliarder kroner, i følge DNBs beregninger.
Ann Viljugrein redegjorde for reglene for etterstillelse i sitt innlegg, og kommenterte at Finanstilsynets forståelse er at det reviderte krisehåndteringsdirektivet (BRRD2) ikke utelukker krav om full etterstillelse, under visse vilkår.
Finans Norge mener at myndighetene må prioritere en avklaring rundt en eventuell takbestemmelse i Norge. Desto lengre periode dette er et åpent spørsmål, jo større usikkerhet for markedet. Dersom andre land innfører en slik takbestemmelse, og det ikke innføres tilsvarende i Norge, kan det gi norske banker en konkurranseulempe. Finans Norge tolker ordlyden i det reviderte krisehåndteringsdirektivet slik at det skal innføres en takbestemmelse på etterstilt gjeld.
