Norske finansinstitusjoner er sterke og ser ikke behov for utbytteforbud

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Norske finansinstitusjoner er sterke og ser ikke behov for utbytteforbud

Norsk næringsliv er avhengig av at finansnæringen investerer og yter lån for å skape ny vekst. Norske banker og forsikringsselskaper er svært solide og er en del av løsningen på de økonomiske utfordringene som følger av Covid-19.  Finanstilsynets anmodning om å avstå fra utbyttebetaling kan svekke norsk finansnærings posisjon i internasjonale kapitalmarkeder, og redusere næringens mulighet til å spille sin viktige samfunnsrolle.

Foto av Idar Kreutzer, adm.dir i Finans Norge
Idar Kreutzer, adm.dir i Finans Norge. Foto: Killian Munch.

Det sier Finans Norge i en kommentar til at Finanstilsynet onsdag kveld skriver at det forventer at norske banker og forsikringsforetak følger anmodningen fra norske myndigheter om å avstå fra å dele ut utbytte og kjøpe tilbake egne aksjer i det minste frem til 1. januar 2021. 

I mars kom regjeringen med en sterk oppfordring til bankene om å avvente og være forsiktig med utbytteutbetalinger. Det norske samfunnet var da i en svært uoversiktlig situasjon når det gjelder landets økonomi og faren var stor for at det kunne komme store økonomiske tap. I en slik situasjon var det viktig og riktig at bankene og forsikringsselskapene foretok nye og gode vurderinger av kapitalsituasjon og tapsbærende evne.

– Norske banker har forholdt seg til anbefalingene fra myndighetene. De aller fleste bankene reduserte sine utbytteutbetalinger vesentlig, og flere utsatt beslutningen til høsten 2020. Sett opp mot fjorårets samlede resultat etter skatt i norske banker, så utgjør utdelingen hittil i år om lag 10 prosent, mot om lag 50 prosent i en normalsituasjon. Det å holde tilbake nær 90 prosent av overskuddene har vært en ansvarlig tilpasning, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Covid-19 påvirker norsk og internasjonal økonomi svært negativt. Situasjonen fra mars til mai var uoversiktlig, og den finansielle risikoen var vurdert som høy. Vi har nå bedre oversikt over de økonomiske konsekvensene og usikkerheten er redusert. I motsetning til finansnæringen i deler av Europa, har bankene og forsikringsselskapene i Norge levert gode resultater i første halvår 2020. Gode resultater er førstelinjeforsvaret mot mulige fremtidige tap.

Det kan argumenteres for at den makroøkonomiske risikoen fremdeles er høyere enn normalt, og at dette kan medføre fremtidige banktap. Bankene er godt rustet til å møte slike eventuelle tap i fremtiden gjennom sterk kapitalisering, høye buffere og økte tapsavsetninger. Når det gjelder forsikringsselskapene, så har Covid-19 ført til lavere aktivitet, lavere risiko og lavere skadeutbetalinger. Det er vanskelig å finne noen finansielle argumenter for å forby utbytte.

Norsk finansnæring finansierer seg i stor grad i internasjonale kapitalmarkeder. Det betyr at det er en klar sammenheng mellom hvordan norske finansinstitusjoner oppfattes i London, Frankfurt og New York, og bankens evne til å finansiere en mellomstor bedrift på Vestlandet i Norge.

Noen av de største investorene i markedet er pensjonsfond. De skal utbetale pensjoner til sine kunder hver måned, og er avhengig av å motta utbytte for å ha penger til å utbetale pensjoner. Flere av disse investorene stiller krav om utbytte for å investere. Dersom utbyttet uteblir, så må de selge seg ut og redusere sin eksponering. Størrelsen på utbyttet er underordnet, det avgjørende er at det utbetales et utbytte. Norske banker betaler normalt utbytte, og har flere slike investorer som eiere.

Mange norske banker har en sparebankstiftelse som sin største eier. Stiftelsen deler normalt ut betydelige beløp til kultur, idrett og andre allmennyttige formål. I fjor delte sparebankstiftelsene samlet ut nær 500 millioner kroner til kulturformål alene. Den viktigste inntektskilden til disse stiftelsene er utbytte fra sparebankene de eier en del av.

Videre utbetaler sparebanker og flere forsikringsselskaper kundeutbytte, der kundene får tilbakeført en vesentlig del av overskuddet i bedriften. Det betyr at utbyttet kommer tilbake til norsk økonomi som sparing eller forbruk, og bidrar til ny verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

– Norge er blant de europeiske landene som har klart seg best gjennom krisen, blant annet som følge av en solid og ansvarlig finansnæring. Vi har gjennom mange år opptrådt forutsigbart, og bygget gode relasjoner til internasjonale kapitalmarkeder. Vesentlige deler av utbytte fra norske finansinstitusjoner går tilbake til norsk økonomi gjennom sparebankstiftelsene, gavetildeling og kundeutbytte. Det er en rekke viktige grunner til at det ikke er en god ide å forby utbytte fra norske finansinstitusjoner nå. Det er videre ingen gode grunner til å påføre finansinstitusjonene og det norske samfunnet en helt unødvendig risiko gjennom et slikt vedtak. Vi oppfordrer derfor Finansdepartementet til å videreføre sin kloke linje, og påpeke styrets ansvar for å foreta de selskapsspesifikke soliditetsvurderingene før et eventuelt begrenset utbytte utbetales, sier Kreutzer.  

Finans Norge mener Finansdepartementet raskt bør bekrefte sin posisjon, slik at vi unngår unødvendig og skadelig usikkerhet omkring norske finansinstitusjoner i nasjonale og internasjonale kapitalmarkeder.

Tom Staavi

Tom Staavi

informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no