I en artikkel i Dagbladet (betalingsmur) sier Arbeiderpartiets skattepolitiske talsperson, Ingrid Heggø, at partiet er opptatt av at det skal være små forskjeller mellom folk at man derfor ønsker å prioritere ordninger som kommer alle til gode, fremfor bare de få som har mulighet til å spare.
Individuelt ansvar
Pensjonsreformen fra 2005-2007 medførte at mange må ta et større individuelt ansvar for egen pensjon. Derfor var en individuell pensjonsordning med skatteinsentiver også en viktig del av pensjonsforliket. Og forbrukerne har gjort som man antok, statistikken viser økt spareomfang for alle aldre.
Det er viktig med stabile rammer for langsiktig sparing. Etter mange års politisk dragkamp, er nå IPS-ordningen blitt et godt produkt. Tidligere har sparebeløpet vært for lavt (var 15000kr/år) og skattereglene var usymmetriske og uoversiktlige. Nå er både sparebeløpet og de nye skattereglene som kom i 2017 svært kloke og ordningen fungerer meget godt.
Arbeiderpartiet tar ifølge Dagbladet til orde for å endre eller fjerne IPS-ordningen. Det vil ha noen svært uheldige konsekvenser.
– Sparingen vil trolig gå ned
– Sparingen i samfunnet vil antagelig gå ned, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge. Selv om mange vil bruke noe av IPS-pengene på å øke annen sparing som fondssparing, aksjesparing, bankinnskudd eller nedbetaling av lån, er skatteinsentivet en viktig grunn til at mange sparer ekstra.
– Men det vi med sikkerhet kan si, er at det blir mindre sparing som bindes helt frem til den enkelte blir pensjonist. De fleste andre spareformer er likvide i den forstand at pengene kan tas ut igjen når man vil. Et viktig poeng med en langsiktig og låst spareordning, og grunnen til at man får et skatteinsentiv for å bruke den, er at stortingsflertallet nettopp ønsket å gi skatteinsentivet for at disse pengene faktisk skulle bindes og sikre at den enkelte selv sparer et tillegg til folketrygden og pensjon fra arbeidsgiver, sier Staavi.
Ikke bare for de rike
Antagelig er ønsket om å fjerne skatteinsentivene noe som følger av at noen antar at denne ordningen er til for en liten, rik gruppe. Finans Norge mener det er det er feil og misforstått. Svært mange har et stort behov for en slik spareordning. I Norge er det 1,5 millioner arbeidstagere som har innskuddspensjonsordninger. Disse gir normalt utbetaling fra 67-77 år. Og nær 50 % av disse igjen har kun minsteordninger etter OTP-loven der sparingen er kun 2 % av lønnen pr år.
Samtidig vet vi at befolkningen i gjennomsnitt lever stadig lengre, at kvinner lever lengre enn menn som gir dem et spesielt behov for ekstra pensjonssparing, er konklusjonen at svært mange har både behov og mulighet for å spare til pensjon på egen hånd uten at man tilhører et rikt mindretall.
Det viser også statistikken om IPS. Det er en ganske jevn fordeling i aldersgrupper og mellom kjønnene som bruker ordningen.
– Det er svært uheldig at politikere stadig skal ta omkamper om langsiktige spareordninger. Det river ned tilliten til å bruke dem. Mange har begynt et løp der denne ordningen er en del av deres pensjonsplan nettopp fordi de trodde de kunne stole på politikerne som lovet at denne ordningen skulle vare i mange tiår fremover, påpeker Staavi.
