Tillit til at bankene bistår hvis de får økonomiske problemer

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Tillit til at bankene bistår hvis de får økonomiske problemer

Bankene har vært hjelpsomme med å finne løsninger til de mange husholdningene som har fått økonomiske problemer som følge av koronakrisen. Husholdningene har også høy tillit til at bankene vil hjelpe dem dersom de får økonomiske vanskeligheter. Dette er noen av konklusjonene i en rapport fra Statens institutt for forbruksforskning, SIFO. 

Illustrasjonsfoto: Bekymret mann betaler regninger

– Vi er svært glad for at folk forteller at de har tillit til at banken vil hjelpe dem dersom de får økonomiske problemer. Det blir viktig å bygge videre på dette tillitsforholdet i tiden fremover som fortsatt vil være økonomisk krevende for mange husholdninger, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.

Undersøkelsen fra SIFO ble gjennomført tre uker etter at regjeringen stengte ned landet og måler de tidligste effektene som koronakrisen hadde for folks privatøkonomi. Dette er den første spørreundersøkelsen i en serie med surveyer om de privatøkonomiske virkningene av pandemien.

Erfaringen fra tidligere kriser har vist at det kan ta tre måneder eller mer før man ser målbare effekter på husholdsnivå, skriver forskerne. Slik er det ikke med koronakrisen. Siden den primært er en helsekrise medførte det at store deler av produksjonslivet måtte stenges ned. Dermed rammet den potensielt både bredere, og sannsynligvis også raskere, enn for eksempel bankkrisen med den påfølgende gjeldskrisen fra tidlig på 1990-tallet.

6 av 10 av husholdninger har ikke økonomiske problemer

I undersøkelsen deles befolkningen i tre grupper på bakgrunn av noen spørsmål om økonomiske forhold. Flertallet, dvs. 62 prosent av husholdningene har ikke økonomiske problemer og har nok sparepenger til å håndtere eventuelle økonomiske sjokk fremover. 30 prosent, eller ca 720.000 husholdninger, er i en utsatt økonomisk situasjon. 8 prosent har økonomiske problemer allerede nå, og de utgjør 192.000 husholdninger. Flere av disse kan nok ha hatt økonomiske problemer før pandemien satte inn, men undersøkelsen viser at ca halvparten av dem fikk et fall i inntekten i løpet av mars måned noe som forverret økonomien deres. Ifølge SIFO’s undersøkelse kan ytterligere 6 prosent eller 144.000 hushold komme i lignende problemer de neste tre månedene, men det avhenger av utviklingen i norsk økonomi. 

Mange fikk økonomiske problemer tidlig

Tallmaterialet viser at koronakrisen har hatt noen tidlige effekter som gjør den spesiell. 6 prosent av husholdningene fikk et inntektsbortfall på mer enn en tredjedel i februar, og ytterligere 10 prosent fikk mindre kraftige inntektsreduksjoner. Minst en hovedperson i 16 prosent av landets hushold var blitt permittert da undersøkelsen ble gjennomført, men siden staten garanterte for full lønn frem til 20.april var det ikke en reell inntektsnedgang for disse husholdningene. Derimot var det 9 prosent av husholdene som ble rammet av oppsigelser og arbeidsløshet, og for dem ble situasjonen en annen. Mange måtte bruke av oppsparte midler for å klare seg, men undersøkelsen viser at evnen til å håndtere inntektssjokk er tidsbegrenset i store deler av befolkningen.

Husholdningenes mestring

Når folk kommer i en vanskelig økonomisk situasjon, er det viktig at de er i stand til å mestre sin privatøkonomi. Det avhenger av tre systemfaktorer, ifølge forskerne. Først og fremst kommer statens krisetiltak. Det brukes mye ressurser på å sikre arbeidsplassene gjennom støttepakker til ulike næringer. En annen systemfaktor er bankenes evne og vilje til å inngå betalingsplaner med husholdninger som ikke lenger har inntekter til å håndtere sine låneforpliktelser. Her er det særlig avdragsfrihet som er viktig. 23.mars besluttet som kjent Finansdepartementet en midlertidig økning i fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften til 20 prosent og presiserte at boliglåns- og forbrukslånsforskriften skulle gi bankene adgang til å innvilge avdrags- og renteutsettelse på eksisterende lån i inntil seks måneder.

De foreliggende dataene tyder på at bankene til nå har vært svært imøtekommende. Dessuten viser undersøkelsen at husholdningene har høy tillit til at bankene vil hjelpe dem hvis de får problemer i tiden fremover.

– Det er gledelig å se at de midlertidige unntakene i utlånsforskriftene har hjulpet husholdninger som har fått økonomiske problemer på grunn av pandemien, sier Gry Nergård.

Forskerne peker også på en tredje faktor som viktig for husholdningenes mestring: tilbudet av økonomiske rådgivningstjenester. Mye tyder på at behovet for å få hjelp av en økonomisk rådgiver vil øke i tiden som kommer. Siden NAV er sterkt overbelastet pga. de mange nye arbeidssøkerne, så er det offentlige tilbudet per i dag mangelfullt. Kommunene må bidra, og det bør legges til rette for utvikling av nye digitale plattformer slik at folk i større grad kan hjelpe seg selv.

Figur fra SIFO som viser hvor mange som har problemer, er utsatt, er trygge
Gry Nergård

Gry Nergård

Forbrukerpolitisk direktør

990 05 080 Gry.Nergard@finansnorge.no