Lite rom for lønnstillegg i finans

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Lite rom for lønnstillegg i finans

Bakteppet for årets lønnsoppgjør i finans er tungt preget av koronakrisen. Aldri før har det vært viktigere at konkurranseutsatte bedrifter får danne normen for årets lønnsoppgjør, og at de etterfølgende oppgjør følger opp.

Illustrasjonsbilde: En som sitter og leser et regnskap

Årets lønnsoppgjør ble utsatt som følge av covid-19 krisen. Lønnsvekstprognosene har senere falt kraftig og anslås til 1,5 prosent i revidert nasjonalbudsjett.  Store deler av næringslivet har økonomiske problemer, mange arbeidstakere er permittert og utsiktene til enda flere arbeidsledige stiger nærmest for hver dag.  

Frontfagene legger føringen

Frontfagsmodellen, som alle parter i arbeidslivet har forpliktet seg til,  innebærer at konkurranseutsatt industri skal forhandle først og at resultatet derfra danner norm for øvrige oppgjør.

– Konsekvensen for finans er at både det sentrale tariffoppgjøret og lokale lønnsprosesser må utsettes til vi ser resultatene fra oppgjøret mellom Norsk Industri og Fellesforbundet, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr.

Dystert økonomisk bakteppe

Ser vi nærmere på revidert nasjonalbudsjett anslås en økonomisk vekst på minus 4 prosent og ledigheten til hele 5,9 prosent i 2020. Norges Bank har satt styringsrenten til null.

Det er bakteppet for lønnsforhandlingene i finans, som i år skal skje i oktober. Samtidig må vi forholde oss til hva som allerede har skjedd av lønnsvekst i næringen i år. Av teknisk beregningsutvalgs rapport fremgår det at lønnsoverhenget, det vi allerede har fått av lønnstillegg i år som følge av lønnsoppgjøret i fjor, er på ca. 1,4 prosent. Skulle det vise seg at revidert nasjonalbudsjett treffer med sitt anslag for hva frontfaget forhandler seg frem til av økonomisk ramme, gjenstår det 0,1 prosent i finans. Dette er imidlertid allerede spist opp som følge av lokal lønnsglidning i de finansbedrifter som gjennomførte sitt oppgjør før krisen inntok den vestlige verden (1. januar oppgjøret).

Lite å forhandle om

– Vi skal forhandle først, men har makroøkonomene i Finansdepartementet rett og den økonomiske normen for lønnsoppgjørene i Norge blir 1,5 prosent, ja da har vi fint lite kroner å forhandle om, sier Runa Opdal Kerr og fortsetter;

– Aldri før har det vært viktigere at konkurranseutsatte bedrifter får danne normen for årets lønnsoppgjør, og at de etterfølgende oppgjør følger opp. Bare slik kan vi beholde og styrke vår konkurransekraft og danne grunnlaget for ny verdiskaping og nye arbeidsplasser. Det er en selvfølge at finansnæringen deltar i denne dugnaden.