I ytterste konsekvens kan dette føre til utilsiktede økninger i kapitalkravene, særlig for mindre banker.
Finansdepartementet varslet i desember 2019 at reelle kapitalkrav for norske banker skulle opprettholdes på samme nivå i forbindelse med EØS-tilpasning av EUs kapitalkravsregelverk i Norge. Ved innførelse av SMB-rabatten og opphevelse av Basel I-gulvet besluttet Finansdepartementet å øke systemrisikobufferkravet, og ba samtidig om at Finanstilsynet skulle gi en nærmere vurdering av arbeidsfordelingen mellom generelle pilar 1-bufferkrav og pilar 2-krav, ettersom mer risiko enn før vil bli dekket av pilar 1-krav. Dette ble tilbakevist av Finanstilsynet i et svarbrev den 2. mars.
Konsekvens for pilar 2-kapitalkrav
– Vi er overrasket over at Finanstilsynet avviser forutsetningene fra Finansdepartementet som er gitt i oppdraget om å vurdere arbeidsdelingen mellom de ulike kravene i pilar 1 og pilar 2, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
– Når departementet uttrykkelig har slått fast at det ikke har funnet sted en økning i det generelle risikobildet, og at mer risiko enn før dekkes av pilar 1-krav, så må dette få en konsekvens for pilar 2-krav, understreker Johansen.
Finansdepartementet har varslet at systemrisikobufferkravet skal økes fra 3,0 til 4,5 prosent. Departementets intensjon er å videreføre det reelle kapitalkravsnivået og samtidig legge til rette for likere kapitalkrav for norske og utenlandske finansforetak med virksomhet i Norge. Endringen gir imidlertid en generell kapitalkravsøkning for norske banker sett under ett, og især for de mindre bankene.
Omlegging av virkemiddelbruk
– Finansdepartementet har tydelig slått fast at økningen i systemrisikobufferen ikke reflekterer økt risiko, bare en omlegging av virkemiddelbruken. For de bankene som vil oppleve klare kapitalkravsskjerpelser, følger det derfor logisk at det er behov for tilpasninger og reduksjoner i pilar 2-kravet, fremhever Johansen.
Finanstilsynet skriver i svarbrevet at varslet økning i systemrisikobufferen ikke innebærer endringer i arbeidsdelingen mellom de ulike kravene i pilar 1 og pilar 2, eller i arbeidsdelingen mellom Finansdepartementet eller Finanstilsynet ved fastsettelsen av kravene.
– Basert på Finansdepartementets konklusjon så skal det skje en dreining i virkemiddelbruken mellom generelle pilar 1-bufferkrav og pilar 2-krav, og det er særdeles viktig for norsk banknæring at dette blir avklart så snart som mulig for å redusere usikkerhet i markedet, sier Johansen.
