Bekjemper uværsskader med kunstig intelligens og forsikringsdata

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Bekjemper uværsskader med kunstig intelligens og forsikringsdata

Foto av vannskade i bygning

For første gang vil forsikringsdata om overvann og vannskader bli tilgjengelige for alle norske kommuner og NVE gjennom en nasjonal plattform - Kunnskapsbanken. Denne planlegges lansert i løpet av 2020.

Skader som følge av overvann er et stort samfunnsøkonomisk problem. Økte nedbørsmengder og vannskader i norske byer koster mer enn alle norske naturkatastrofer samlet sett. Det viser statistikk fra forsikringsselskapene. Hyppigere og mer intens nedbør, fortetting i byene, mindre grøntarealer og et stort etterslep på vedlikehold, utfordrer vann- og avløpsnettene våre. Overvann gjør skade på bygninger og infrastruktur og er ekstremt forurensende. Det blir også raskt helseutfordringer for befolkningen dersom drikkevann forurenses.

Nasjonal plattform - Kunnskapsbanken

Både forskere og forsikringsbransjen mener vi kan forutse og forebygge materielle skader bedre ved å dele forsikringsdata og bruke kunstig intelligens (kronikk publisert på gemini.no). Dette lar seg gjøre ved å se forsikringsdataene i sammenheng med meteorologi, geografi, demografi og bygningsdata. For første gang vil forsikringsdataene bli tilgjengelige for alle norske kommuner og NVE gjennom en nasjonal plattform - Kunnskapsbanken. Denne planlegges lansert i løpet av året.

Finans Norge har siden 2010 jobbet med kommuner og nasjonale myndigheter for å skape tillit, diskutere hvilke utfordringer klimaendringene gir, og vurdere løsninger for å dele skadeinformasjon med kommunene. Et pilotprosjekt med ti kommuner viste at skadedata fra forsikring var svært nyttig for forståelsen av risiko- og klimasårbarhet, og hva som var effektive klimatilpasningstiltak.

Dermed tok Finans Norge i 2018 initiativ til en ny undersøkelse om selskapenes holdninger til å dele data på permanent basis, og hvilke juridiske og tekniske utfordringer dette innebar. Forskere i SINTEF intervjuet ledere i åtte forsikringsselskaper, som til sammen representerer 85 prosent av det norske markedet.

Alle de åtte forsikringsselskapene er villige til å dele skadedata med kommunene, så lenge dataene blir beskyttet fra konkurrentene og ikke kan spores tilbake til kundene.

Samarbeider om forskningsprosjekter

—  Finans Norge er partner i Klima2050 der målet er samarbeid om forskningsprosjekter som kan bidra til å redusere samfunnets sårbarhet og eksponering for klimarelaterte skader, samt økt forebygging og klimatilpasningstiltak, forteller Mia Ebeltoft, advokat og fagsjef i Finans Norge. – Vi initierer prosjekter, holder innlegg på temamøter og deltar som medforfatter i rapporter og artikler under Klima2050, som er et konsortium mellom myndigheter, forskning og privat næringsliv. Veikartet for grønn konkurransekraft i finansnæringen har blant annet en anbefaling om å målrette og forsterke samspillet mellom finansnæring og offentlige virkemidler.

—  Å få tilgang til forsikringsdataene er helt klart til stor nytte for kommunene. Dataene viser hvor, når og hvorfor skader har oppstått, og hva de koster innbyggerne. Kommunene kan dermed kartlegge sårbare områder og gjøre riktige investeringer, sier Mia Ebeltoft.

Hun har ledet arbeidet med å få til et samarbeid mellom forsikringsselskap og myndigheter. Arbeidet videreføres nå i Kunnskapsbanken (se faktaboks).

—  Det har tatt tid, men det var helt avgjørende av vi først bygget opp tillitt mellom kommuner og forsikring, sier hun. Fra å før kun beskytte oss mot økonomisk tap etter skader, kan forsikringsselskapene nå bidra til å forutse og forebygge risikoen for at skadene oppstår, avslutter Ebeltoft.

Fakta om kunnskapsbanken

 

  • Nasjonal database for skadedata, forankret i NOU2015:16 om overvann
  • Informasjon om overvannsskader skal bli tilgjengelig for alle kommuner, fylkesmenn samt Norges vassdrag og Energidirektorat (NVE)
  • Et samarbeid mellom Finans Norge og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
  • Flere juridiske og teknologiske utfordringer må avklares, og planlagt lansering er i løpet av 2020