Norge mangler kvalifisert arbeidskraft i IKT

Gå til hovedinnhold

Søk etter:

Publisert:

Norge mangler kvalifisert arbeidskraft i IKT

Finansnæringen er ikke alene om å slite med å finne kvalifisert IKT-kompetanse. En ny rapport fra Kompetansebehovsutvalget peker på lav utdanningskapasitet som en viktig årsak til rekrutteringsproblemer av denne yrkesgruppen i Norge. Finans Norge jobber nå med å kartlegge hvilke studieprogrammer som er mest relevante for finansnæringen og som per i dag har for lav studiekapasitet.

Illustrasjonsfoto av kontorlandskap med noen ansatte som går rundt, og en skjerm med grafer på

Denne uken ble Kompetansebehovsutvalgets tredje rapport, NOU 2020:2 Fremtidige kompetansebehov III — Læring og kompetanse i alle ledd lagt frem.  Utvalget peker blant annet på at mangelen på kvalifisert arbeidskraft er spesielt stor i helse- og omsorgssektoren, i byggebransjen og innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Sistnevnte er ikke nytt for finansnæringen. Ifølge Finn.no etterspørres IKT-utdanning i hver tredje utlyste stilling i finans.

Mangel på IKT-studieplasser

Kompetansebehovsutvalget peker på lav utdanningskapasitet som en viktig årsak til sviktende tilgang til IKT-kompetanse i arbeidsmarkedet. Søkningen til IKT-studier har økt betydelig de siste årene samtidig som dette ikke har blitt fulgt opp med et løft i antall studieplasser. Bare halvparten av førstegangssøkerne til IKT-studier ved NTNU, Universitetet i Oslo og OsloMet fikk tilbud om plass i 2019 og karakterkravene var svært høye.

Utvalgte IKT-studieprogram med høye karakterkrav og lav kapasitet

Studieprogram ​

(se lenke for nærmere innhold) ​

Lærested​

Tilbud om studieplass​

Førstevalg-søkere pr. tilbudt plass​

Poenggrense​ ved ordinært opptak​

Digital infrastruktur og cybersikkerhet​

NTNU​, Trondheim

64​

8,1​

57,4​

Informasjonsbehandling​

NTNU​

90​

2,5​

58,1​

Ingeniør, data​

NTNU​

132​

2,3​

57,1​

Ingeniør, data​

OSLOMET​

130​

1,9​

53,1​

Digital infrastruktur og cybersikkerhet​

NTNU​, Gjøvik

110​

1,8​

50,3​

Informasjonsteknologi​

OSLOMET​

140​

1,7​

55,2​

Informatikk: design, bruk og interaksjon​

UIO​

220​

1,6​

56,5​

Informatikk: programmering og systemarkitektur​

UIO​

280​

1,5​

57,8​

Ikke vilkårlig hvor kapasiteten økes

Flere finansbedrifter melder om vansker med å rekruttere kandidater med ulike spisskompetanser som IT-sikkerhet mv. Men det er også et stort behov for dataingeniører med generell dybdekompetanse innen IKT.

– Kapasiteten i IKT-utdanningene må økes for å møte behovene i finansnæringen, men det er ikke vilkårlig hvor og på hvilke programmer antall studieplasser økes. Det er avgjørende at innholdet i studiene også treffer arbeidslivets behov, påpeker Finans Norges arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr og sikter til at nyutdannede kandidater ikke alltid har den kompetansen arbeidslivet krever.

Finans Norge vil kartlegge hvilke studieprogrammer som er mest relevante for næringen for å identifisere mangelen på studieplasser. Samtidig blir dialogen med utdanningsinstitusjonene om innholdet i studiene viktig fremover.

Stortingsmelding legges frem før påske

Kompetansebehovsutvalget har i løpet av de siste tre årene gitt sentrale innspill om Norges fremtidige kompetansebehov til regjeringens kompetansereform. En stortingsmelding om livslang læring legges frem før påske. Formålet med kompetansereformen i arbeidslivet er at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger. I Finans Norges innspill til denne stortingsmeldingen ble det blant annet lagt vekt på behovet for et tettere samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjonene.

Innsats for å skaffe rett IT-kompetanse

Illustrasjonsbilde: Et tomt kontor

Hvorfor går nyutdannede IT-kandidater arbeidsledige, mens arbeidslivet skriker etter IT-kompetanse? Dette ønsker kunnskapsministeren å undersøke nærmere, og finansnæringen er invitert inn til prosjektet for å dele sine...

Ønsker tettere samarbeid med akademia

Foto av tre personer rundt en pult og en pc
Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Måten vi bygger kompetanse er i endring og kontinuerlig kompetansepåfyll i arbeidslivet blir stadig viktigere. – For å møte fremtidens kompetansebehov trenger vi kontinuerlig samarbeid mellom arbeidsliv, utdanningsinstitus...