Spørsmål og svar om permitteringer i forbindelse med korona

26.06.20

Koronapandemien kan medføre ulike driftsforstyrrelser, og dermed gi grunnlag for permittering fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes rasjonelt. Hovedavtalen § 21 nr. 1 b henviser bl.a. til de tilfeller som er nevnt i arbeidsmiljølovens § 15-3 nr. 10:

«Dersom ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften». 

Konsekvensene av koronapandemien, og bl.a. myndighetenes smittevernstiltak, kan anses som en «uforutsett hendelse», som etter en konkret vurdering kan gi grunnlag for permittering. Varslingsfristen for permittering ved uforutsette hendelser er 2 dager. Se «Hvor lang er varslingsfristen ved permittering som følge av koronapandemien?».

Dersom det etter en konkret vurdering ikke anses for å foreligge en uforutsett hendelse med 2 dagers varslingsfrist, forutsetter gyldig permittering at det inngås en lokal avtale i den enkelte bedrift, jf. Hovedavtalen § 21 nr. 1 a, eller de sentrale parter gir sitt samtykke, jf. Hovedavtalen § 21 nr. 1 d. I disse tilfellene vil det gjelde en 14 dagers varslingsfrist for iverksettelse av permittering. Les mer om varslingsfrist under spørsmålet «Hvor lang er varslingsfristen ved permittering som følge av koronapandemien?».

I finansnæringen er partene enige om for øvrig å følge saksbehandlingsreglene for permittering i Hovedavtalen YS-NHO og LO/NHO.

Medlemsbedrifter som vurderer å permittere ansatte som følge av koronapandemien anbefales å ta kontakt med Finans Norge. 

26.06.20

Varslingsfristen ved permitteringer er som utgangspunkt 14 dager. Permitteringer på grunn av uforutsette hendelser kan gi grunnlag for kortere varslingsfrist på 2 dager. Permittering begrunnet i konsekvensene av koronapandemien, og bl.a. myndighetenes smittevernstiltak, kan etter en konkret vurdering, gi grunnlag for 2 dagers varslingsfrist. Slike utforutsette hendelser som gir grunnlag for 2 dagers varslingsfrist kan eksempelvis være tilfellet dersom en kunde må avslutte eller utsette oppdrag som følge av koronapandemien, eller flere ansatte får påvist smitte slik at øvrige ansatte ikke kan sysselsettes, og driften derved må innstilles helt eller delvis. Andre eksempler er dersom nøkkelansatte eller flere ansatte blir satt i karantene eller blir syke, og dette medfører at øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på forsvarlig måte.

Bedriften må vurdere konkret om det foreligger grunnlag for 2 dagers varslingsfrist og saken må drøftes med de tillitsvalgte. Det er en fordel om arbeidsgiver oppnår enighet med de tillitsvalgte om 2 dagers varslingsfrist.

Dersom bedriften ikke benytter en kortere varslingsfrist på 2 dager, må permitteringen ha grunnlag i avtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Se også: «Kan arbeidsgiver permittere ansatte som følge av koronapandemien?». Begrunnelsen for permittering og varslingsfrist skal protokollføres. Dersom situasjonen vurderes slik at det er grunnlag for 2 dagers varslingsfrist anbefaler NAV at begrunnelsen står i permitteringsvarselet. Se NAV: permittering - informasjon til arbeidsgivere.

Dersom det oppstår uenighet lokalt om varslingsfristens lengde, kontakt Finans Norge.

Selv om bedriften bruker ubetinget varsel, kan varselet imidlertid trekkes tilbake når som helst før permitteringen iverksettes.

Dersom forholdene endrer seg kan det også være grunnlag for å utsette permitteringen kortvarig, uten at det er nødvendig med nytt varsel. En slik utsettelse må klargjøres i form av en ny fastsatt dato (ikke inntil videre). Strekker utsettelsen seg utover fire uker, bør det gis nytt varsel. Konsekvensen av nytt varsel er at det løper en ny varslingsfrist.

Bedriften og de lokale partene kan bli enige om hvordan den enkelte skal varsles, f.eks. e-post eller intranett-oppslag. Oppnås ikke enige om dette, må bedriften sende den enkelte permitterte eget skriftlig varsel. Se mal for permitteringsvarsel i vår permitteringsveileder.

Ja, NAV oppfordrer arbeidsgivere til å varsle om permittering ifbm. koronapandemien.

Arbeidsgiver har ifølge arbeidsmarkedsloven § 8, 1. ledd  plikt til å informere NAV dersom bedriften skal permittere 10 ansatte eller flere uten lønn i løpet av 30 dager. Det samme gjelder dersom arbeidstakerne i mer enn 4 uker vil få sin ukentlige arbeidstid innskrenket med mer enn 50 prosent. Meldingen skal gis så tidlig som mulig, og senest samtidig som arbeidsgiver innkaller til drøftinger med de tillitsvalgte. Meldingen skal gis til NAV i det distrikt der virksomheten ligger, og på skjema utarbeidet av NAV. Meldingen kan sendes digitalt til NAV, se: Melding til NAV om masseoppsigelse. 

NAV oppfordrer arbeidsgivere som skal permittere færre enn 10 personer å benytte samme meldingsløsning som ved de mer omfattende permitteringene. Begrunnelsen for dette er at det skal være enklere for NAV å følge opp arbeidsgivere som trenger bistand, og få oversikt over omfanget av permitteringer.

Se nærmere informasjon på NAV: Permittering - informasjon til arbeidsgivere.

26.06.20

Arbeidsgiverperioden er de dagene umiddelbart etter iverksetting av permitteringen hvor arbeidsgiver betaler full lønn til den permitterte ansatte. Lengden på arbeidsgiverperioden avhenger av når permitteringen er iverksatt, og følgende gjelder:

For permittering iverksatt i perioden mellom 20. mars og frem til 1. september 2020, har arbeidsgiver lønnsplikt de 2 første dagene av permitteringen.

For permittering iverksatt 1. september 2020 eller senere, har arbeidsgiver lønnsplikt i 10 dager. Da opphører den midlertidige ordningen om 2 dagers arbeidsgiverperiode som ble innført på grunn av koronapandemien.
(Før innføringen av de midlertidige endringene som følge av koronapandemien var arbeidsgiverperioden 15 dager, og denne er altså nå nedjustert til10 dager.)

Når arbeidsgiverperioden er over, tar staten over lønnssikringen av den permitterte. For permitteringer iverksatt mellom 20. mars og frem til 1. september 2020 sikres den permitterte ansatte 100 prosent lønn inntil 6G fra staten, fra dag 3 til og med dag 20. Blir permitteringen iverksatt 1. september 2020 eller senere, får den permitterte ansatte ikke 18 dager med full lønn inntil 6G fra staten. Dette skyldes at den midlertidige ordningen som ble innført på grunn av koronapandemien opphører. 

​Når både arbeidsgiverperioden og perioden med eventuell lønnssikring fra staten er over, yter staten dagpenger for permittering etter de gjeldende satser og grenser. 

I statens ordning med lønnssikring ytes lønn for kalenderdager, ikke arbeidsdager. Ytelsen utbetales de første 18 ukedagene (mandag - fredag), etter at arbeidsgiverperioden er avviklet. Det innebærer at perioden med lønnskompensasjon utgjør like mange kalenderdager for ansatte som er permittert i 100 prosent, som for delvis permitterte. Det betyr også at en arbeidstaker som er permittert fra en deltidsjobb får ytelsen i like mange kalenderdager som en som jobber fulltid. Deltidsbrøken reflekteres ikke i hvor mange dager den permitterte får ytelsen, men hvor høy ytelsen blir per dag.

Arbeidstaker må selv søke til NAV om ytelsen. For at NAV skal kunne beregne ytelsen riktig, er det ikke praktisk mulig å behandle søknaden før etter at det har gått 18 ukedager fra utløpet av arbeidsgiverperioden. Det utbetales ikke ytelser i forbindelse med permittering fra NAV dersom søkeren samtidig mottar sykepenger eller omsorgspenger.

Se også: «Hvor lenge kan arbeidstaker være permittert uten lønn?».  

17.06.20

Ja, for permitteringer iverksatt mellom 20. mars og 20. april.

Det fremgår av forskrift av 8. april 2020, FOR-2020-04-08-757 at dersom arbeidsgiver har forskuttert stønaden fra NAV i form av lønn i stønadsperioden (inntil 18 kalenderdager), refunderes utbetalt lønn, oppad begrenset til seks ganger grunnbeløpet per år. Dette gjelder imidlertid kun for permitteringsperioder som starter før 20. april 2020 og etter ikrafttredelse av nye midlertidige regler 20. mars 2020.

Det vil altså ikke refunderes for permitteringer som iverksettes etter 20. april.

NAV har laget en løsning for lønnskompensasjon og refusjon som finnes på deres nettsider. Ordningen sørger også for at permitterte arbeidstakere får lønnskompensasjon der hvor arbeidsgiver ikke har forskuttert dette. Arbeidsgiver er i begge tilfeller nødt til å rapportere inn visse opplysninger for at utbetalinger fra NAV skal kunne finne sted. Disse opplysningene er:

- Personnummer på permitterte arbeidstakere

- Beregnet lønn per dag

- Hvis lønn har blitt forskuttert, dato for siste dag dette ble gjort

- Opplysninger som er innmeldt i A-ordningen

    1) Om de er ansatt og har et arbeidsforhold i virksomheten

    2) Datoen de ansatte ble permittert

    3) Hvor lenge de ansatte er permittert, samt permitteringsprosent

Hvis noen av disse opplysningene ikke alt er meldt inn i A-ordningen må dette gjøres. NAV har laget en veileder for å endre opplysninger i A-ordningen her.

Når meldingen til NAV mottas gjennom løsningen, vil den behandles automatisk og utbetaling vil skje til oppgitte kontonumre.

Arbeidsgivere må fremme søknad om refusjon til Arbeids- og velferdsetaten innen 31. august 2020. Finans Norge ber medlemmene merke seg at denne fristen er tidligere enn den opprinnelige, som var satt til 31. oktober 2020.

Arbeidsgiver kan utsette en varslet permittering. De det gjelder må da varsles så raskt som mulig. Det går imidlertid en grense for hvor lenge arbeidsgiver kan utsette iverksettelsen. Arbeidsgiver kan ikke holde folk løpende varslet om permittering slik at de til enhver tid kan sendes hjem på kortere varsel enn varslingsperioden. Det vil også være viktig at utsettelsen gis til en bestemt dato.

26.06.20

Ja, arbeidstaker har som utgangspunkt rett til dagpenger ved permittering, etter utløpet av arbeidsgiverperioden (Se også «Hvor lang er arbeidsgiverperioden ved permittering ifbm. koronapandemien?»).

Arbeidsgiver må informere den permitterte om at vedkommende må registrere seg som arbeidssøker hos NAV og søke om dagpenger. Nærmere informasjon om dette finnes på NAVs sider. Arbeidstakere som permitteres skal få bevis på dette som de kan forevise NAV. Det individuelle permitteringsvarslet kan benyttes som et slikt bevis overfor NAV.

Som en midlertidig ordning som følge av koronapandemien gjelder følgende om dagpenger med virkning fra 20. mars 2020:

- Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G.

- Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder.

- Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, oppheves. Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt. Endringen gjelder også dem som blir oppsagt og må søke om dagpenger.

- Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger under permittering, endres fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Endringen innebærer at for eksempel en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger. Ved å tilrettelegge for mer bruk av «rullerende permitteringer» blir den økonomiske byrden på den enkelte ansatte lavere.

Se også: «Hvor lenge kan arbeidstaker være permittert uten lønn?».

19.03.20

Nei, Finans Norges oppfatning er at arbeidsgiver ikke kan dekke mellomlegget mellom ytelsene fra NAV og reell lønn dersom bedriften først går til det skritt å permittere.

Formålet med permitteringsinstituttet er å løses fra lønnsplikten fordi det er saklig begrunnet behov, og arbeidstaker fritas fra sin arbeidsplikt. Å dekke et mellomlegg innebærer en form for hybrid: At arbeidsgiver bare delvis fritas fra sin lønnsplikt, mens arbeidstaker er helt fristilt fra sin arbeidsplikt. Har arbeidsgiver evne til delvis sysselsetting og lønn, må det heller benyttes delvis permittering av flere ansette.

Finans Norge mener det også er utfordrende sett opp mot dagpengereglene.

Formålet med dagpengeytelser under permittering er å sikre inntekt ved bortfall av arbeid, jf. ftrl § 4-1. For å få rett til dagpenger må arbeidstakeren ha tapt arbeidsinntekt, jf. § 4-3. Man anses ikke å ha tapt inntekt dersom vedkommende for det aktuelle tidsrommet har krav på lønn. Dersom arbeidsgiver betaler lønn mens vedkommende har krav på dagpenger, er det derfor tvilsomt om grunnvilkåret for rett til dagpenger er oppfylt.

24.03.20

Inntil nylig gjaldt det begrensninger i dagpengeytelser for helligdagene i påsken. Regjeringen har nå fjernet disse særreglene ved en forskriftsendring. Helligdager og høytidsdager inngår nå i den totale permitteringslengden. Dagpenger løper derfor som normalt i påsken og arbeidsgiver behøver ikke lenger å søke om dispensasjon fra særregelen. De permitterte arbeidstakerne behøver heller ikke foreta seg noe særskilt i denne forbindelse.
Les mer i regjeringens pressemelding.

Ferieloven er ikke til hinder for at arbeidstaker avvikler ferie under permittering.

Ferie som var fastsatt før varsel om permittering bør avvikles som avtalt. Dersom ferie ikke var avtalt på forhånd så kan arbeidstaker likevel avvikle ferie, men dette kan ikke ensidig fastsettes av arbeidsgiver. Arbeidsgiver og arbeidstaker bør sammen avtale når ferien skal avvikles under permittering. 

Dersom arbeidstaker avvikler ferie i permitteringsperioden, vil han ikke få dagpenger under ferien. Arbeidstaker må opplyse om ferie på meldekort til NAV i forbindelse med dagpengeutbetaling. Han skal ved ferieavvikling under permittering få utbetalt feriepenger tilsvarende ferieperioden fra sin arbeidsgiver. 

Ferie teller ikke med som permitteringstid. Dersom den ansatte er permittert i 20 uker og den ansatte tar ferie i to av dem, blir samlet periode 22 uker.

06.04.20

Hovedregelen er at arbeidstaker meldes ut av pensjonsordningen. Hvis lovens hovedregel skal fravikes skal dette fremgå av regelverket (pensjons- og forsikringsavtalen). 

Regjeringen har imidlertid pga. koronasituasjonen fremmet et lovforslag som innebærer at permitterte beholde sitt medlemskap. Det sentrale i regjeringens forslag er:

• permitterte ansatte som etter dagens regler ikke har krav på å beholde medlemskapet, kan likevel opprettholde medlemskapet i den situasjonen vi er inne i. Dette vil bidra til å unngå masseutstedelse av pensjonskapitalbevis.
• permitterte ansatte kan beholde medlemskapet uten at bedriften behøver å betale for sparing eller uføredekninger. Permitterte ansatte kan tegne fortsettelsesforsikring, slik at disse dekningene også gjelder under permitteringsperioden.
• Forslagene er gitt en varighet på seks måneder.

Du kan lese mer om regjeringenes forslag her.

Dersom ansatte er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven med tilhørende forskrift, vil de opparbeide ansiennitet i ordningen, forutsatt at de hadde gjort det om de ikke var permittert. Dette gjelder dersom de er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du ansees som ansatt og reell arbeidstaker under permitteringen og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP.  

Les mer her: Reglene til Fellesordningen for avtalefestet pensjon (afp.no) 

En iverksatt permittering kan i utgangspunktet forlenges innenfor fristen på totalt 26 uker i løpet av de siste 18 måneder. Arbeidsgiver må i permitteringsvarslet ta forbehold om forlengelse. Dette kan også gjøres ved et uttrykkelig forbehold, at sluttidspunktet er angitt omtrentlig eller at usikkerhet om sluttidspunktet er markert for eksempel ved å angi permittering "i første omgang" osv.

Dersom permitteringens varighet uttrykkelig er angitt til en bestemt dato eller et bestemt antall dager/uker, vil det nok være nødvendig med en ny drøftelse med de tillitsvalgte og deretter et nytt varsel om forlengelsen. Gjøres dette i tide skulle det derimot ikke utløse noen ny arbeidsgiverperiode.

17.04.20

Ja. Permitterte ansatte kan tas tilbake for kortvarige oppdrag, men arbeidsperioden må ikke strekke seg ut over seks uker. Varer arbeidet i mer enn seks uker, vil videre permittering anses som en ny permittering med ny varslingsfrist og ny arbeidsgiverperiode. Korte arbeidsperioder i permitteringsperioden går ikke til fradrag i den tiden det kan permitteres. Om permitteringen skal være i 20 uker, og en medarbeider er inne og jobber i to av dem, blir altså ikke permitteringen forlenget til 22 uker. 

Hvis arbeidstakeren er helt permittert, bør man være klar over at lønnsinntekt fra arbeidsgiver går til fradrag i lønnskompensasjonen som arbeidstakeren kan søke om hos NAV. Dette gjelder i stønadsperioden, altså de første atten dagene etter arbeidsgiverperioden.

22.04.20

Ja. Som en midlertidig ordning mellom 20. april og 1. september 2020 har regjeringen ved forskrift åpnet for at man kan ta utdanning mens man mottar dagpenger. Tidligere måtte man søke om å kombinere opplæring med dagpenger. Ordningen gjelder alle typer kurs og opplæring. Regjeringen er tydelige på at man må forvente at ordningen opphører 1. september. Om studier eller kurs ikke er ferdig innen den tid, kommer man da til å måtte søke om å kombinere dagpenger og utdanning på ordinært vis.

Kravet for dagpenger om at man må være aktiv jobbsøker og å være tilgjengelig hvis man skulle få ny jobb gjelder fortsatt. Derfor gjelder ordningen de som er permitterte og arbeidsledige som mottar dagpenger, men ikke for studenter som mottar støtte fra Lånekassen.

Les Regjeringens pressemelding her.

Blir arbeidstaker sykmeldt før permittering er iverksatt vil arbeidsgiverperioden for sykepenger løpe som normalt i varslingsperioden og frem til permitteringen iverksettes. Arbeidsgiver vil i et slikt tilfelle være forpliktet til å betale lønn ut arbeidsgiverperioden eller frem til permitteringen starter, dersom denne iverksettes før arbeidsgiverperioden for sykepenger utløper. Merk at Regjeringen nå har foreslått å endre arbeidsgiverperioden for sykepenger fra 16 til 3 dager. 

Fra og med permitteringstidspunktet vil NAV overta betalingen av sykepenger uavhengig av om det er utbetalt en full arbeidsgiverperiode for sykepenger eller ikke. NAV vil i et slikt tilfelle beregne sykepengegrunnlaget ut fra den aktuelle inntekt i arbeidsforholdet. Arbeidsgiver vil i slike tilfeller heller ikke ha plikt til å betale arbeidsgiverperiode for permittering (midlertidig endret fra 15 til 2 dager). I det øyeblikk arbeidstakeren igjen blir friskmeldt begynner imidlertid arbeidsgiverperioden for permittering å løpe dersom permitteringen fortsatt står ved lag. Arbeidsgiverperioden blir altså utsatt som følge av sykefravær.

Permittert arbeidstaker som blir sykmeldt mens han/hun mottar dagpenger under permittering vil kunne få sykepenger fra NAV beregnet etter reglene for sykepenger til arbeidsledige.

Arbeidsgivers forpliktelse til å betale eventuelt mellomlegg mellom 6G og full lønn ved sykdom i medhold av sentralavtalen § 12 opphører ved iverksettelse av permittering.

Ja, arbeidstakere i foreldrepermisjon kan permitteres så fremt vilkårene for permittering foreligger og det er gjort en saklig utvelgelse. 

En arbeidstaker som er i foreldrepermisjon når permittering varsles, vil motta foreldrepenger i varslingsperioden før permittering iverksettes (2 eller 14 dager). Arbeidstakeren vil deretter få utbetalt foreldrepenger fra NAV under permitteringen. Varer permitteringen lenger enn foreldrepermisjon, legges arbeidsgiverperioden til etter utløpet av foreldrepermisjonen. Dette innebærer at arbeidsgiver betaler full lønn i to dager etter foreldrepermisjonen og deretter dekker NAV lønn de resterende 18 dagene (oppad begrenset til 6 G). Deretter går arbeidstakeren over på dagpenger.

Plikten til å betale mellomlegget mellom foreldrepenger fra NAV og full lønn i medhold av sentralavtalen § 13 opphører ved iverksettelse av permitteringen. 

Se egen veileder for permittering i finans

Ja, på visse vilkår kan arbeidsgivere som tar permitterte ansatte tilbake i jobb, søke og få innvilget tilskudd fra staten for å få dekket lønnskostnader for juli og august. Vilkårene for å få tilskudd er bl.a.:

- Den ansatte må tilbake i minst samme stillingsprosent som før permitteringen.

- Den ansatte må ha vært helt eller delvis permittert per 28. mai 2020, og være i arbeid hos arbeidsgiveren i hele perioden det søkes tilskudd for.

- Den ansatte kan ikke permitteres på nytt, være under oppsigelse eller sies opp før tidligst 1. oktober 2020.

- Bedriften må ha hatt et omsetningsfall på mer enn 10 prosent for å kunne få tilskudd.

Bedrifter som mottar støtte, kan ikke permittere andre ansatte eller si opp ansatte i sammenlignbare stillinger, i perioden 28. mai til 1. september 2020.

Ordningen er ikke til hinder for at den ansatte som tas tilbake fra permittering avvikler ferie i perioden.

Les med om lønnstilskuddsordningen på: https://www.skatteetaten.no/lonnstilskudd/.