Spørsmål og svar om permitteringer i forbindelse med korona

Gå til hovedinnhold

Spørsmål og svar om permitteringer i forbindelse med korona

Kan bedriften permittere ansatte som følge av koronaviruset?

26.03.20

Ja, Koronaviruset kan gi opphav til ulike driftsforstyrrelser og dermed gi grunnlag for permittering fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes rasjonelt. Hovedavtalen § 21 nr. 1 b henviser bl.a. til de tilfeller som er nevnt i arbeidsmiljølovens § 15-3 nr. 10:

«Dersom ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften». 

Koronaviruset og dets konsekvenser, herunder myndighetenes tiltak, kan anses som en uforutsett hendelse, men dette må vurderes helt konkret. Varslingsfristen for permittering ved uforutsette hendelser er 2 dager.

Dersom det etter en konkret vurdering ikke anses for å foreligge en uforutsett hendelse med 2 dagers varslingsfrist forutsetter gyldig permittering at det inngås en lokal avtale i den enkelte bedrift, jf. Hovedavtalen § 21 nr. 1 a, eller de sentrale parter gir sitt samtykke, jf. Hovedavtalen § 21 nr. 1 d. I disse tilfellene vil det gjelde en 14 dagers varslingsfrist. (les mer om varslingsfrist under spørsmålet «Hvilke frister gjelder for permittering i den situasjonen vi er i med korona viruset.»)

Medlemsbedrifter som vurderer å permittere ansatte som følge av koronaviruset må ta kontakt med Finans Norge

I finansnæringen er partene enige om for øvrig å følge saksbehandlingsreglene for permittering i Hovedavtalen YS-NHO og LO/NHO.

Hvilke frister gjelder for permittering i den situasjonen vi er i med korona viruset?

27.03.20

Etter Hovedavtalen LO-NHO er varslingsfristen 14-dager, men ved såkalte uforutsette hendelser kan fristen kortes ned til to dager, se Q&A ovenfor «kan arbeidsgiver permittere ansatte som følge av koronaviruset». Situasjoner knyttet til koronaviruset kan etter en konkret vurdering måtte anses som uforutsette.

Eksempelvis kan dette være tilfellet dersom en kunde må avslutte eller utsette oppdrag som følge av koronaviruset eller flere ansatte får påvist smitte slik at øvrige ansatte ikke kan sysselsettes og driften derved må innstilles helt eller delvis. Også der nøkkelansatte eller flere ansatte blir satt i karantene / blir syke, kan dette innebære at øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på forsvarlig måte. Et annet eksempel kan være der driften ikke kan opprettholdes når en stor del av arbeidsstokken ikke kan arbeide grunnet omsorgsoppgaver etter nedstenging av skoler og barnehager.

Bedriften må vurdere konkret om det foreligger grunnlag for kortere varslingsfrist. Forholdet må drøftes med de tillitsvalgte. Det er en fordel om arbeidsgiver oppnår enighet med de tillitsvalgte. Merk at dersom det ikke legges til grunn en kortere varslingsfrist på 2 dager, så må permitteringen ha grunnlag i avtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Se Q&A ovenfor «kan arbeidsgiver permittere ansatte som følge av koronaviruset». Begrunnelse for permittering og varslingsfrist skal protokollføres. Dersom situasjonen vurderes slik at det er grunnlag for forkortet frist, anbefaler NAV at begrunnelsen også kommer klart frem i permitteringsvarselet. Se nærmere om dette på NAV s side: permittering - informasjon til arbeidsgivere

Dersom det oppstår uenighet lokalt om varslingsfristens lengde, så skal Finans Norge kontaktes, se Q&A «kan arbeidsgiver permittere ansatte som følge av koronaviruset".

Selv om bedriften bruker ubetinget varsel, så kan varselet imidlertid trekkes tilbake når som helst før permitteringen iverksettes.

Dersom forholdene endrer seg kan det også være grunnlag for å utsette permitteringen kortvarig, uten at det er nødvendig med nytt varsel. En slik utsettelse må klargjøres i form av en ny fastsatt dato (ikke inntil videre).

Dersom utsettelsen streker seg utover fire uker, bør det gis nytt varsel. Konsekvensen av dette er at det løper en ny varslingsfrist.

Bedriften og de lokale partene kan bli enige om hvordan den enkelte skal varsles, f.eks. e-post, intranett-oppslag, men blir man ikke enige må den enkelte gis et skriftlig varsel. Se egen mal for dette.

Skal arbeidsgiver varsle NAV før permittering?

Ja, NAV oppfordrer nå alle arbeidsgivere å varsle NAV ved permittering i forbindelse med koronaviruset.

Arbeidsgiver har ifølge arbeidsmarkedsloven § 8, 1. ledd  plikt til å informere NAV dersom bedriften skal permittere 10 ansatte eller flere uten lønn i løpet av 30 dager. Det samme gjelder dersom arbeidstakerne i mer enn 4 uker vil få sin ukentlige arbeidstid innskrenket med mer enn 50 prosent. Meldingen skal gis så tidlig som mulig, og senest samtidig som arbeidsgiver innkaller til drøftinger med de tillitsvalgte. Meldingen skal gis til NAV i det distrikt der virksomheten ligger, og på skjema utarbeidet av NAV.

Meldingen kan sendes digitalt til NAV, se: Melding til NAV om masseoppsigelse.


NAV skriver på sine sider at også arbeidsgivere som skal permittere færre enn 10 personer bør benytte den nye meldingsløsningen. Det vil da være lettere for NAV kunne følge opp arbeidsgivere som trenger bistand, og få et mer komplett bilde av omfanget av permitteringer.

Se nærmere informasjon på NAV: Permittering - informasjon til arbeidsgivere

Gjelder arbeidsgiverperioden dersom permittering foretas i forbindelse med koronaviruset?

Regjeringen har med virkning fra 20. mars vedtatt følgende endringer i reglene om lønnsplikt under permittering:

- Arbeidsgiverperioden (dagene da arbeidsgiver betaler full lønn til den permitterte) reduseres fra 15 til 2 dager. Staten tar deretter over inntektssikring av den permitterte. Det betyr at arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt ved ikrafttredelsen 20. mars slipper flere dager med lønnsplikt. Staten tar over betalingsansvaret fra og med 20. mars.

- Permitterte sikres 100 prosent lønn fra staten inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20. Endringene trer i kraft 20. mars, men nærmere bestemmelser kommer formelt på plass i neste uke. Arbeidstakere vil få etterbetalt mellomlegget når de tekniske løsningene er på plass og NAV har behandlet søknaden. De som er permittert og fortsatt mottar lønn fra arbeidsgiver går over på ny ordning fra og med 20. mars.

Kan arbeidsgiver utsette en varslet permittering?

Arbeidsgiver kan utsette en varslet permittering. De det gjelder må da varsles så raskt som mulig. Det går imidlertid en grense for hvor lenge arbeidsgiver kan utsette iverksettelsen. Arbeidsgiver kan ikke holde folk løpende varslet om permittering slik at de til enhver tid kan sendes hjem på kortere varsel enn varslingsperioden. Det vil også være viktig at utsettelsen gis til en bestemt dato.

Har arbeidstaker rett til dagpenger ved permittering?

20.03.20

Arbeidsgiver må informere den permitterte om at han eller hun må registrere seg som arbeidssøker og søke om dagpenger. Nærmere informasjon om dette finnes på  NAVs sider.

Arbeidstakere som permitteres skal få bevis på dette som de kan forevise NAV. Det individuelle varslet kan benyttes som et slikt bevis.

På grunn av situasjonen grunnet koronaviruset har Regjeringen, med virkning fra 20. mars, vedtatt følgende endringer i reglene om dagpenger:

- Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G.

- Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder.

- Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, oppheves.  Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt. Endringen gjelder også dem som blir oppsagt og må søke om dagpenger.

- Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger under permittering, endres fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Endringen innebærer at for eksempel en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger. Ved å tilrettelegge for mer bruk av «rullerende permitteringer» blir den økonomiske byrden på den enkelte ansatte lavere.

Kan arbeidsgiver velge å betale ansatte full lønn – ut over det de får fra NAV i perioden det er permittert?

19.03.20

Nei, Finans Norges oppfatning er at arbeidsgiver ikke kan dekke mellomlegget mellom ytelsene fra NAV og reell lønn dersom bedriften først går til det skritt å permittere.

Formålet med permitteringsinstituttet er å løses fra lønnsplikten fordi det er saklig begrunnet behov, og arbeidstaker fritas fra sin arbeidsplikt. Å dekke et mellomlegg innebærer en form for hybrid: At arbeidsgiver bare delvis fritas fra sin lønnsplikt, mens arbeidstaker er helt fristilt fra sin arbeidsplikt. Har arbeidsgiver evne til delvis sysselsetting og lønn, må det heller benyttes delvis permittering av flere ansette.

Finans Norge mener det også er utfordrende sett opp mot dagpengereglene.

Formålet med dagpengeytelser under permittering er å sikre inntekt ved bortfall av arbeid, jf. ftrl § 4-1. For å få rett til dagpenger må arbeidstakeren ha tapt arbeidsinntekt, jf. § 4-3. Man anses ikke å ha tapt inntekt dersom vedkommende for det aktuelle tidsrommet har krav på lønn. Dersom arbeidsgiver betaler lønn mens vedkommende har krav på dagpenger, er det derfor tvilsomt om grunnvilkåret for rett til dagpenger er oppfylt.

Hva skjer med dagpengene ved helligdager og høytider under permittering?

24.03.20

Inntil nylig gjaldt det begrensninger i dagpengeytelser for helligdagene i påsken. Regjeringen har nå fjernet disse særreglene ved en forskriftsendring. Helligdager og høytidsdager inngår nå i den totale permitteringslengden. Dagpenger løper derfor som normalt i påsken og arbeidsgiver behøver ikke lenger å søke om dispensasjon fra særregelen. De permitterte arbeidstakerne behøver heller ikke foreta seg noe særskilt i denne forbindelse.
Les mer i regjeringens pressemelding.

Hva skjer med ferie i permitteringstiden?

Ferieloven er ikke til hinder for at arbeidstaker avvikler ferie under permittering.

Ferie som var fastsatt før varsel om permittering bør avvikles som avtalt. Dersom ferie ikke var avtalt på forhånd så kan arbeidstaker likevel avvikle ferie, men dette kan ikke ensidig fastsettes av arbeidsgiver. Arbeidsgiver og arbeidstaker bør sammen avtale når ferien skal avvikles under permittering. 

Dersom arbeidstaker avvikler ferie i permitteringsperioden, vil han ikke få dagpenger under ferien. Arbeidstaker må opplyse om ferie på meldekort til NAV i forbindelse med dagpengeutbetaling. Han skal ved ferieavvikling under permittering få utbetalt feriepenger tilsvarende ferieperioden fra sin arbeidsgiver. 

Ferie teller ikke med som permitteringstid. Dersom den ansatte er permittert i 20 uker og den ansatte tar ferie i to av dem, blir samlet periode 22 uker.

Hva skjer med den ansattes tjenestepensjonsordning ved permittering?

Hovedregelen er at arbeidstaker meldes ut av pensjonsordningen. Hvis lovens hovedregel skal fravikes skal dette fremgå av regelverket (pensjons- og forsikringsavtalen). 

Hvordan påvirkes ansattes AFP mulighet ved permittering?

Dersom ansatte er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven med tilhørende forskrift, vil de opparbeide ansiennitet i ordningen, forutsatt at de hadde gjort det om de ikke var permittert. Dette gjelder dersom de er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du ansees som ansatt og reell arbeidstaker under permitteringen og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP.  

Les mer her: Reglene til Fellesordningen for avtalefestet pensjon (afp.no) 

Kan arbeidsgiver forlenge en allerede iverksatt permittering?

En iverksatt permittering kan i utgangspunktet forlenges innenfor fristen på totalt 26 uker i løpet av de siste 18 måneder. Arbeidsgiver må i permitteringsvarslet ta forbehold om forlengelse. Dette kan også gjøres ved et uttrykkelig forbehold, at sluttidspunktet er angitt omtrentlig eller at usikkerhet om sluttidspunktet er markert for eksempel ved å angi permittering "i første omgang" osv.

Dersom permitteringens varighet uttrykkelig er angitt til en bestemt dato eller et bestemt antall dager/uker, vil det nok være nødvendig med en ny drøftelse med de tillitsvalgte og deretter et nytt varsel om forlengelsen. Gjøres dette i tide skulle det derimot ikke utløse noen ny arbeidsgiverperiode.

Kan permitterte gjøre noe arbeid/korte oppdrag mens de er permittert?

Ja. Permitterte ansatte kan tas tilbake for kortvarige oppdrag, men arbeidsperioden må ikke strekke seg ut over seks uker. Varer arbeidet i mer enn seks uker, vil videre permittering anses som en ny permittering med ny varslingsfrist og ny arbeidsgiverperiode. Korte arbeidsperioder i permitteringsperioden går ikke til fradrag i den tiden det kan permitteres. Om permitteringen skal være i 20 uker, og en medarbeider er inne og jobber i to av dem, blir altså ikke permitteringen forlenget til 22 uker. 

Hva gjelder dersom ansatte er sykemeldt ved permittering eller blir sykemeldt under permittering?

Blir arbeidstaker sykmeldt før permittering er iverksatt vil arbeidsgiverperioden for sykepenger løpe som normalt i varslingsperioden og frem til permitteringen iverksettes. Arbeidsgiver vil i et slikt tilfelle være forpliktet til å betale lønn ut arbeidsgiverperioden eller frem til permitteringen starter, dersom denne iverksettes før arbeidsgiverperioden for sykepenger utløper. Merk at Regjeringen nå har foreslått å endre arbeidsgiverperioden for sykepenger fra 16 til 3 dager. 

Fra og med permitteringstidspunktet vil NAV overta betalingen av sykepenger uavhengig av om det er utbetalt en full arbeidsgiverperiode for sykepenger eller ikke. NAV vil i et slikt tilfelle beregne sykepengegrunnlaget ut fra den aktuelle inntekt i arbeidsforholdet. Arbeidsgiver vil i slike tilfeller heller ikke ha plikt til å betale arbeidsgiverperiode for permittering (midlertidig endret fra 15 til 2 dager). I det øyeblikk arbeidstakeren igjen blir friskmeldt begynner imidlertid arbeidsgiverperioden for permittering å løpe dersom permitteringen fortsatt står ved lag. Arbeidsgiverperioden blir altså utsatt som følge av sykefravær.

Permittert arbeidstaker som blir sykmeldt mens han/hun mottar dagpenger under permittering vil kunne få sykepenger fra NAV beregnet etter reglene for sykepenger til arbeidsledige.

Arbeidsgivers forpliktelse til å betale eventuelt mellomlegg mellom 6G og full lønn ved sykdom i medhold av sentralavtalen § 12 opphører ved iverksettelse av permittering.

Kan arbeidstakere i foreldrepermisjon permitteres?

Ja, arbeidstakere i foreldrepermisjon kan permitteres så fremt vilkårene for permittering foreligger og det er gjort en saklig utvelgelse. 

En arbeidstaker som er i foreldrepermisjon når permittering varsles, vil motta foreldrepenger i varslingsperioden før permittering iverksettes (2 eller 14 dager). Arbeidstakeren vil deretter få utbetalt foreldrepenger fra NAV under permitteringen. Varer permitteringen lenger enn foreldrepermisjon, legges arbeidsgiverperioden til etter utløpet av foreldrepermisjonen. Dette innebærer at arbeidsgiver betaler full lønn i to dager etter foreldrepermisjonen og deretter dekker NAV lønn de resterende 18 dagene (oppad begrenset til 6 G). Deretter går arbeidstakeren over på dagpenger.

Plikten til å betale mellomlegget mellom foreldrepenger fra NAV og full lønn i medhold av sentralavtalen § 13 opphører ved iverksettelse av permitteringen. 

Hvordan skal bedriften gå frem for å permittere ansatte?

Ledelsen bør sørge for at styret er informert og at man har et styrevedtak som gir administrasjonen fullmakt til å gjennomføre kostnadsbesparende tiltak, herunder permittering.

Før det gis varsel om permittering, skal bedriftsledelsen konferere med arbeidstakernes tillitsvalgte. Fra konferansen skal det settes opp protokoll. Mal for protokoll finner du her.

Vær oppmerksom på at varselfristen først begynner å løpe fra den dag protokollen er undertegnet og permitteringsvarslet er meddelt de ansatte som skal permitteres. Bedriften og tillitsvalgte kan også bli enige om en annen hensiktsmessig varselordning, for eksempel ved oppslag på lett synlig sted i bedriften. Mal for permitteringsvarsel finner du her.

Vi har fått noen spørsmål om muligheten til å sende varsel om permittering til nyansatte som ennå ikke har tiltrådt. Dette for å kunne iverksette permitteringen ved tiltredelsestidspunktet. Regelverket synes å legge opp til at varsling kan gis ansatte som jobber i bedriften. Finans Norge anbefaler at et eventuelt varsel om permittering tidligst skjer på tidspunktet for tiltredelse.

Det må også foreligge saklig grunn til utvelgelsen av den eller de som skal permitteres. På bakgrunn av permitteringens midlertidige karakter, har arbeidsgiver ved utvelgelsen noe større fleksibilitet enn ved oppsigelser.

I helhetsvurderingen kan arbeidsgiver legge vekt på hvilke funksjoner og arbeidsoppgaver man i permitteringsperioden ikke har behov for og således kan unnvære. Dette for å hindre uro i organisasjonen og sikre arbeidskraften selskapet trenger. Som regel innebærer dette at det er den eller de personer som sitter i stillingen det ikke er behov for, som blir permittert. Det oppstilles heller ikke samme krav til opplæring eller omskolering av de ansatte ved vurderingen av hvem som skal permitteres. Omskolering eller opplæring er ofte uhensiktsmessig både av hensyn til tid og kostnader.

I tillegg til at kravet til saklig grunn må være oppfylt, vil permitteringer ikke kunne gjøres dersom arbeidsgiver har annet, midlertidig arbeid å tilby arbeidstakeren.

Arbeidsgiver er ikke lovpålagt å gjennomføre individuelle drøftelsesmøter med utpekte arbeidstakere slik som ved oppsigelse. Det anbefales likevel at arbeidstakerne innkalles til et kort elefon)møte slik at han/hun gis anledning til å gi kommentarer til permitteringen og eventuelt avklare særskilte forhold.

Uorganiserte arbeidstakere kan permitteres etter de samme regler som gjelder for organiserte.

Det må benyttes ubetinget permitteringsvarsel ved permittering som skyldes driftsforstyrrelser pga koronasituasjonen. Det er ikke adgang til å gi betinget permitteringsvarsel slik man kan i en streikesituasjon. Dette betyr at permitteringsvarselet ikke kan inneholde betingelser om at permittering vil bli iverksatt om noe skjer eller ikke skjer.