Spørsmål og svar om permitteringer i forbindelse med korona

Gå til hovedinnhold

Spørsmål og svar om permitteringer i forbindelse med korona

Kan bedriften permittere ansatte som følge av koronaviruset?

26.06.20

Koronapandemien kan medføre ulike driftsforstyrrelser, og dermed gi grunnlag for permittering fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes rasjonelt. Hovedavtalen § 21 nr. 1 b henviser bl.a. til de tilfeller som er nevnt i arbeidsmiljølovens § 15-3 nr. 10:

«Dersom ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften». 

Konsekvensene av koronapandemien, og bl.a. myndighetenes smittevernstiltak, kan anses som en «uforutsett hendelse», som etter en konkret vurdering kan gi grunnlag for permittering. Varslingsfristen for permittering ved uforutsette hendelser er 2 dager. Se «Hvor lang er varslingsfristen ved permittering som følge av koronapandemien?».

Dersom det etter en konkret vurdering ikke anses for å foreligge en uforutsett hendelse med 2 dagers varslingsfrist, forutsetter gyldig permittering at det inngås en lokal avtale i den enkelte bedrift, jf. Hovedavtalen § 21 nr. 1 a, eller de sentrale parter gir sitt samtykke, jf. Hovedavtalen § 21 nr. 1 d. I disse tilfellene vil det gjelde en 14 dagers varslingsfrist for iverksettelse av permittering. Les mer om varslingsfrist under spørsmålet «Hvor lang er varslingsfristen ved permittering som følge av koronapandemien?».

I finansnæringen er partene enige om for øvrig å følge saksbehandlingsreglene for permittering i Hovedavtalen YS-NHO og LO/NHO.

Medlemsbedrifter som vurderer å permittere ansatte som følge av koronapandemien anbefales å ta kontakt med Finans Norge

Hvor lang er varslingsfristen ved permittering som følge av koronapandemien?

26.06.20

Varslingsfristen ved permitteringer er som utgangspunkt 14 dager. Permitteringer på grunn av uforutsette hendelser kan gi grunnlag for kortere varslingsfrist på 2 dager. Permittering begrunnet i konsekvensene av koronapandemien, og bl.a. myndighetenes smittevernstiltak, kan etter en konkret vurdering, gi grunnlag for 2 dagers varslingsfrist. Slike utforutsette hendelser som gir grunnlag for 2 dagers varslingsfrist kan eksempelvis være tilfellet dersom en kunde må avslutte eller utsette oppdrag som følge av koronapandemien, eller flere ansatte får påvist smitte slik at øvrige ansatte ikke kan sysselsettes, og driften derved må innstilles helt eller delvis. Andre eksempler er dersom nøkkelansatte eller flere ansatte blir satt i karantene eller blir syke, og dette medfører at øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på forsvarlig måte.

Bedriften må vurdere konkret om det foreligger grunnlag for 2 dagers varslingsfrist og saken må drøftes med de tillitsvalgte. Det er en fordel om arbeidsgiver oppnår enighet med de tillitsvalgte om 2 dagers varslingsfrist.

Dersom bedriften ikke benytter en kortere varslingsfrist på 2 dager, må permitteringen ha grunnlag i avtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Se også: «Kan arbeidsgiver permittere ansatte som følge av koronapandemien?». Begrunnelsen for permittering og varslingsfrist skal protokollføres. Dersom situasjonen vurderes slik at det er grunnlag for 2 dagers varslingsfrist anbefaler NAV at begrunnelsen står i permitteringsvarselet. Se NAV: Veiviser for permittering

Dersom det oppstår uenighet lokalt om varslingsfristens lengde, kontakt Finans Norge.

Selv om bedriften bruker ubetinget varsel, kan varselet imidlertid trekkes tilbake når som helst før permitteringen iverksettes.

Dersom forholdene endrer seg kan det også være grunnlag for å utsette permitteringen kortvarig, uten at det er nødvendig med nytt varsel. En slik utsettelse må klargjøres i form av en ny fastsatt dato (ikke inntil videre). Strekker utsettelsen seg utover fire uker, bør det gis nytt varsel. Konsekvensen av nytt varsel er at det løper en ny varslingsfrist.

Bedriften og de lokale partene kan bli enige om hvordan den enkelte skal varsles, f.eks. e-post eller intranett-oppslag. Oppnås ikke enige om dette, må bedriften sende den enkelte permitterte eget skriftlig varsel. Se mal for permitteringsvarsel i vår permitteringsveileder.

Skal arbeidsgiver varsle NAV før permittering?

Ja, NAV oppfordrer arbeidsgivere til å varsle om permittering ifbm. koronapandemien.

Arbeidsgiver har ifølge arbeidsmarkedsloven § 8, 1. ledd  plikt til å informere NAV dersom bedriften skal permittere 10 ansatte eller flere uten lønn i løpet av 30 dager. Det samme gjelder dersom arbeidstakerne i mer enn 4 uker vil få sin ukentlige arbeidstid innskrenket med mer enn 50 prosent. Meldingen skal gis så tidlig som mulig, og senest samtidig som arbeidsgiver innkaller til drøftinger med de tillitsvalgte. Meldingen skal gis til NAV i det distrikt der virksomheten ligger, og på skjema utarbeidet av NAV. Meldingen kan sendes digitalt til NAV, se: Melding til NAV om masseoppsigelse. 

NAV oppfordrer arbeidsgivere som skal permittere færre enn 10 personer å benytte samme meldingsløsning som ved de mer omfattende permitteringene. Begrunnelsen for dette er at det skal være enklere for NAV å følge opp arbeidsgivere som trenger bistand, og få oversikt over omfanget av permitteringer.

Se nærmere informasjon på NAV: Permittering - informasjon til arbeidsgivere.

Kan arbeidsgiver utsette en varslet permittering?

Arbeidsgiver kan utsette en varslet permittering. De det gjelder må da varsles så raskt som mulig. Det går imidlertid en grense for hvor lenge arbeidsgiver kan utsette iverksettelsen. Arbeidsgiver kan ikke holde folk løpende varslet om permittering slik at de til enhver tid kan sendes hjem på kortere varsel enn varslingsperioden. Det vil også være viktig at utsettelsen gis til en bestemt dato.

Kan arbeidsgiver velge å betale ansatte full lønn – ut over det de får fra NAV i perioden det er permittert?

19.03.20

Nei, Finans Norges oppfatning er at arbeidsgiver ikke kan dekke mellomlegget mellom ytelsene fra NAV og reell lønn dersom bedriften først går til det skritt å permittere.

Formålet med permitteringsinstituttet er å løses fra lønnsplikten fordi det er saklig begrunnet behov, og arbeidstaker fritas fra sin arbeidsplikt. Å dekke et mellomlegg innebærer en form for hybrid: At arbeidsgiver bare delvis fritas fra sin lønnsplikt, mens arbeidstaker er helt fristilt fra sin arbeidsplikt. Har arbeidsgiver evne til delvis sysselsetting og lønn, må det heller benyttes delvis permittering av flere ansette.

Finans Norge mener det også er utfordrende sett opp mot dagpengereglene.

Formålet med dagpengeytelser under permittering er å sikre inntekt ved bortfall av arbeid, jf. ftrl § 4-1. For å få rett til dagpenger må arbeidstakeren ha tapt arbeidsinntekt, jf. § 4-3. Man anses ikke å ha tapt inntekt dersom vedkommende for det aktuelle tidsrommet har krav på lønn. Dersom arbeidsgiver betaler lønn mens vedkommende har krav på dagpenger, er det derfor tvilsomt om grunnvilkåret for rett til dagpenger er oppfylt.

Hva skjer med dagpengene ved helligdager og høytider under permittering?

24.03.20

Inntil nylig gjaldt det begrensninger i dagpengeytelser for helligdagene i påsken. Regjeringen har nå fjernet disse særreglene ved en forskriftsendring. Helligdager og høytidsdager inngår nå i den totale permitteringslengden. Dagpenger løper derfor som normalt i påsken og arbeidsgiver behøver ikke lenger å søke om dispensasjon fra særregelen. De permitterte arbeidstakerne behøver heller ikke foreta seg noe særskilt i denne forbindelse.
Les mer i regjeringens pressemelding.

Hva skjer med ferie i permitteringstiden?

Ferieloven er ikke til hinder for at arbeidstaker avvikler ferie under permittering.

Ferie som var fastsatt før varsel om permittering bør avvikles som avtalt. Dersom ferie ikke var avtalt på forhånd så kan arbeidstaker likevel avvikle ferie, men dette kan ikke ensidig fastsettes av arbeidsgiver. Arbeidsgiver og arbeidstaker bør sammen avtale når ferien skal avvikles under permittering. 

Dersom arbeidstaker avvikler ferie i permitteringsperioden, vil han ikke få dagpenger under ferien. Arbeidstaker må opplyse om ferie på meldekort til NAV i forbindelse med dagpengeutbetaling. Han skal ved ferieavvikling under permittering få utbetalt feriepenger tilsvarende ferieperioden fra sin arbeidsgiver. 

Ferie teller ikke med som permitteringstid. Dersom den ansatte er permittert i 20 uker og den ansatte tar ferie i to av dem, blir samlet periode 22 uker.

Hva skjer med den ansattes tjenestepensjonsordning ved permittering?

06.04.20

Hovedregelen er at arbeidstaker meldes ut av pensjonsordningen. Hvis lovens hovedregel skal fravikes skal dette fremgå av regelverket (pensjons- og forsikringsavtalen). 

Regjeringen har imidlertid pga. koronasituasjonen fremmet et lovforslag som innebærer at permitterte beholde sitt medlemskap. Det sentrale i regjeringens forslag er:

  • permitterte ansatte som etter dagens regler ikke har krav på å beholde medlemskapet, kan likevel opprettholde medlemskapet i den situasjonen vi er inne i. Dette vil bidra til å unngå masseutstedelse av pensjonskapitalbevis.
  • permitterte ansatte kan beholde medlemskapet uten at bedriften behøver å betale for sparing eller uføredekninger. Permitterte ansatte kan tegne fortsettelsesforsikring, slik at disse dekningene også gjelder under permitteringsperioden.
  • Forslagene er gitt en varighet på seks måneder.

Du kan lese mer om regjeringenes forslag her.

Hvordan påvirkes ansattes AFP mulighet ved permittering?

Dersom ansatte er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven med tilhørende forskrift, vil de opparbeide ansiennitet i ordningen, forutsatt at de hadde gjort det om de ikke var permittert. Dette gjelder dersom de er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du ansees som ansatt og reell arbeidstaker under permitteringen og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP.  

Les mer her: Reglene til Fellesordningen for avtalefestet pensjon (afp.no) 

Kan arbeidsgiver forlenge en allerede iverksatt permittering?

En iverksatt permittering kan i utgangspunktet forlenges innenfor fristen på totalt 26 uker i løpet av de siste 18 måneder. Arbeidsgiver må i permitteringsvarslet ta forbehold om forlengelse. Dette kan også gjøres ved et uttrykkelig forbehold, at sluttidspunktet er angitt omtrentlig eller at usikkerhet om sluttidspunktet er markert for eksempel ved å angi permittering "i første omgang" osv.

Dersom permitteringens varighet uttrykkelig er angitt til en bestemt dato eller et bestemt antall dager/uker, vil det nok være nødvendig med en ny drøftelse med de tillitsvalgte og deretter et nytt varsel om forlengelsen. Gjøres dette i tide skulle det derimot ikke utløse noen ny arbeidsgiverperiode.

Kan permitterte gjøre noe arbeid/korte oppdrag mens de er permittert?

17.04.20

Ja. Permitterte ansatte kan tas tilbake for kortvarige oppdrag, men arbeidsperioden må ikke strekke seg ut over seks uker. Varer arbeidet i mer enn seks uker, vil videre permittering anses som en ny permittering med ny varslingsfrist og ny arbeidsgiverperiode. Korte arbeidsperioder i permitteringsperioden går ikke til fradrag i den tiden det kan permitteres. Om permitteringen skal være i 20 uker, og en medarbeider er inne og jobber i to av dem, blir altså ikke permitteringen forlenget til 22 uker. 

Hvis arbeidstakeren er helt permittert, bør man være klar over at lønnsinntekt fra arbeidsgiver går til fradrag i lønnskompensasjonen som arbeidstakeren kan søke om hos NAV. Dette gjelder i stønadsperioden, altså de første atten dagene etter arbeidsgiverperioden.

Hva gjelder dersom ansatte er sykemeldt ved permittering eller blir sykemeldt under permittering?

Blir arbeidstaker sykmeldt før permittering er iverksatt vil arbeidsgiverperioden for sykepenger løpe som normalt i varslingsperioden og frem til permitteringen iverksettes. Arbeidsgiver vil i et slikt tilfelle være forpliktet til å betale lønn ut arbeidsgiverperioden eller frem til permitteringen starter, dersom denne iverksettes før arbeidsgiverperioden for sykepenger utløper. Merk at Regjeringen nå har foreslått å endre arbeidsgiverperioden for sykepenger fra 16 til 3 dager. 

Fra og med permitteringstidspunktet vil NAV overta betalingen av sykepenger uavhengig av om det er utbetalt en full arbeidsgiverperiode for sykepenger eller ikke. NAV vil i et slikt tilfelle beregne sykepengegrunnlaget ut fra den aktuelle inntekt i arbeidsforholdet. Arbeidsgiver vil i slike tilfeller heller ikke ha plikt til å betale arbeidsgiverperiode for permittering (midlertidig endret fra 15 til 2 dager). I det øyeblikk arbeidstakeren igjen blir friskmeldt begynner imidlertid arbeidsgiverperioden for permittering å løpe dersom permitteringen fortsatt står ved lag. Arbeidsgiverperioden blir altså utsatt som følge av sykefravær.

Permittert arbeidstaker som blir sykmeldt mens han/hun mottar dagpenger under permittering vil kunne få sykepenger fra NAV beregnet etter reglene for sykepenger til arbeidsledige.

Arbeidsgivers forpliktelse til å betale eventuelt mellomlegg mellom 6G og full lønn ved sykdom i medhold av sentralavtalen § 12 opphører ved iverksettelse av permittering.

Kan arbeidstakere i foreldrepermisjon permitteres?

Ja, arbeidstakere i foreldrepermisjon kan permitteres så fremt vilkårene for permittering foreligger og det er gjort en saklig utvelgelse. 

En arbeidstaker som er i foreldrepermisjon når permittering varsles, vil motta foreldrepenger i varslingsperioden før permittering iverksettes (2 eller 14 dager). Arbeidstakeren vil deretter få utbetalt foreldrepenger fra NAV under permitteringen. Varer permitteringen lenger enn foreldrepermisjon, legges arbeidsgiverperioden til etter utløpet av foreldrepermisjonen. Dette innebærer at arbeidsgiver betaler full lønn i to dager etter foreldrepermisjonen og deretter dekker NAV lønn de resterende 18 dagene (oppad begrenset til 6 G). Deretter går arbeidstakeren over på dagpenger.

Plikten til å betale mellomlegget mellom foreldrepenger fra NAV og full lønn i medhold av sentralavtalen § 13 opphører ved iverksettelse av permitteringen.