Spørsmål og svar om permitteringer i forbindelse med korona

Gå til hovedinnhold

Spørsmål og svar om permitteringer i forbindelse med korona

H

Hvor lang er varslingsfristen ved permittering som følge av koronapandemien?

26.06.20

Varslingsfristen ved permitteringer er som utgangspunkt 14 dager. Permitteringer på grunn av uforutsette hendelser kan gi grunnlag for kortere varslingsfrist på 2 dager. Permittering begrunnet i konsekvensene av koronapandemien, og bl.a. myndighetenes smittevernstiltak, kan etter en konkret vurdering, gi grunnlag for 2 dagers varslingsfrist. Slike utforutsette hendelser som gir grunnlag for 2 dagers varslingsfrist kan eksempelvis være tilfellet dersom en kunde må avslutte eller utsette oppdrag som følge av koronapandemien, eller flere ansatte får påvist smitte slik at øvrige ansatte ikke kan sysselsettes, og driften derved må innstilles helt eller delvis. Andre eksempler er dersom nøkkelansatte eller flere ansatte blir satt i karantene eller blir syke, og dette medfører at øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på forsvarlig måte.

Bedriften må vurdere konkret om det foreligger grunnlag for 2 dagers varslingsfrist og saken må drøftes med de tillitsvalgte. Det er en fordel om arbeidsgiver oppnår enighet med de tillitsvalgte om 2 dagers varslingsfrist.

Dersom bedriften ikke benytter en kortere varslingsfrist på 2 dager, må permitteringen ha grunnlag i avtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Se også: «Kan arbeidsgiver permittere ansatte som følge av koronapandemien?». Begrunnelsen for permittering og varslingsfrist skal protokollføres. Dersom situasjonen vurderes slik at det er grunnlag for 2 dagers varslingsfrist anbefaler NAV at begrunnelsen står i permitteringsvarselet. Se NAV: permittering - informasjon til arbeidsgivere.

Dersom det oppstår uenighet lokalt om varslingsfristens lengde, kontakt Finans Norge.

Selv om bedriften bruker ubetinget varsel, kan varselet imidlertid trekkes tilbake når som helst før permitteringen iverksettes.

Dersom forholdene endrer seg kan det også være grunnlag for å utsette permitteringen kortvarig, uten at det er nødvendig med nytt varsel. En slik utsettelse må klargjøres i form av en ny fastsatt dato (ikke inntil videre). Strekker utsettelsen seg utover fire uker, bør det gis nytt varsel. Konsekvensen av nytt varsel er at det løper en ny varslingsfrist.

Bedriften og de lokale partene kan bli enige om hvordan den enkelte skal varsles, f.eks. e-post eller intranett-oppslag. Oppnås ikke enige om dette, må bedriften sende den enkelte permitterte eget skriftlig varsel. Se mal for permitteringsvarsel i vår permitteringsveileder.

Hvor lang er arbeidsgiverperioden ved permittering ifbm. koronapandemien?

26.06.20

Arbeidsgiverperioden er de dagene umiddelbart etter iverksetting av permitteringen hvor arbeidsgiver betaler full lønn til den permitterte ansatte. Lengden på arbeidsgiverperioden avhenger av når permitteringen er iverksatt, og følgende gjelder:

For permittering iverksatt i perioden mellom 20. mars og frem til 1. september 2020, har arbeidsgiver lønnsplikt de 2 første dagene av permitteringen.

For permittering iverksatt 1. september 2020 eller senere, har arbeidsgiver lønnsplikt i 10 dager. Da opphører den midlertidige ordningen om 2 dagers arbeidsgiverperiode som ble innført på grunn av koronapandemien.
(Før innføringen av de midlertidige endringene som følge av koronapandemien var arbeidsgiverperioden 15 dager, og denne er altså nå nedjustert til10 dager.)

Når arbeidsgiverperioden er over, tar staten over lønnssikringen av den permitterte. For permitteringer iverksatt mellom 20. mars og frem til 1. september 2020 sikres den permitterte ansatte 100 prosent lønn inntil 6G fra staten, fra dag 3 til og med dag 20. Blir permitteringen iverksatt 1. september 2020 eller senere, får den permitterte ansatte ikke 18 dager med full lønn inntil 6G fra staten. Dette skyldes at den midlertidige ordningen som ble innført på grunn av koronapandemien opphører. 

​Når både arbeidsgiverperioden og perioden med eventuell lønnssikring fra staten er over, yter staten dagpenger for permittering etter de gjeldende satser og grenser. 

I statens ordning med lønnssikring ytes lønn for kalenderdager, ikke arbeidsdager. Ytelsen utbetales de første 18 ukedagene (mandag - fredag), etter at arbeidsgiverperioden er avviklet. Det innebærer at perioden med lønnskompensasjon utgjør like mange kalenderdager for ansatte som er permittert i 100 prosent, som for delvis permitterte. Det betyr også at en arbeidstaker som er permittert fra en deltidsjobb får ytelsen i like mange kalenderdager som en som jobber fulltid. Deltidsbrøken reflekteres ikke i hvor mange dager den permitterte får ytelsen, men hvor høy ytelsen blir per dag.

Arbeidstaker må selv søke til NAV om ytelsen. For at NAV skal kunne beregne ytelsen riktig, er det ikke praktisk mulig å behandle søknaden før etter at det har gått 18 ukedager fra utløpet av arbeidsgiverperioden. Det utbetales ikke ytelser i forbindelse med permittering fra NAV dersom søkeren samtidig mottar sykepenger eller omsorgspenger.

Se også: «Hvor lenge kan arbeidstaker være permittert uten lønn?».  

Har arbeidstaker rett til dagpenger ved permittering?

26.06.20

Ja, arbeidstaker har som utgangspunkt rett til dagpenger ved permittering, etter utløpet av arbeidsgiverperioden (Se også «Hvor lang er arbeidsgiverperioden ved permittering ifbm. koronapandemien?»).

Arbeidsgiver må informere den permitterte om at vedkommende må registrere seg som arbeidssøker hos NAV og søke om dagpenger. Nærmere informasjon om dette finnes på NAVs sider. Arbeidstakere som permitteres skal få bevis på dette som de kan forevise NAV. Det individuelle permitteringsvarslet kan benyttes som et slikt bevis overfor NAV.

Som en midlertidig ordning som følge av koronapandemien gjelder følgende om dagpenger med virkning fra 20. mars 2020:

- Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G.

- Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder.

- Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, oppheves. Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt. Endringen gjelder også dem som blir oppsagt og må søke om dagpenger.

- Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger under permittering, endres fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Endringen innebærer at for eksempel en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger. Ved å tilrettelegge for mer bruk av «rullerende permitteringer» blir den økonomiske byrden på den enkelte ansatte lavere.

 

Se også: «Hvor lenge kan arbeidstaker være permittert uten lønn?».

Hva skjer med dagpengene ved helligdager og høytider under permittering?

24.03.20

Inntil nylig gjaldt det begrensninger i dagpengeytelser for helligdagene i påsken. Regjeringen har nå fjernet disse særreglene ved en forskriftsendring. Helligdager og høytidsdager inngår nå i den totale permitteringslengden. Dagpenger løper derfor som normalt i påsken og arbeidsgiver behøver ikke lenger å søke om dispensasjon fra særregelen. De permitterte arbeidstakerne behøver heller ikke foreta seg noe særskilt i denne forbindelse.
Les mer i regjeringens pressemelding.

Hva skjer med ferie i permitteringstiden?

Ferieloven er ikke til hinder for at arbeidstaker avvikler ferie under permittering.

Ferie som var fastsatt før varsel om permittering bør avvikles som avtalt. Dersom ferie ikke var avtalt på forhånd så kan arbeidstaker likevel avvikle ferie, men dette kan ikke ensidig fastsettes av arbeidsgiver. Arbeidsgiver og arbeidstaker bør sammen avtale når ferien skal avvikles under permittering. 

Dersom arbeidstaker avvikler ferie i permitteringsperioden, vil han ikke få dagpenger under ferien. Arbeidstaker må opplyse om ferie på meldekort til NAV i forbindelse med dagpengeutbetaling. Han skal ved ferieavvikling under permittering få utbetalt feriepenger tilsvarende ferieperioden fra sin arbeidsgiver. 

Ferie teller ikke med som permitteringstid. Dersom den ansatte er permittert i 20 uker og den ansatte tar ferie i to av dem, blir samlet periode 22 uker.

Hva skjer med den ansattes tjenestepensjonsordning ved permittering?

06.04.20

Hovedregelen er at arbeidstaker meldes ut av pensjonsordningen. Hvis lovens hovedregel skal fravikes skal dette fremgå av regelverket (pensjons- og forsikringsavtalen). 

Regjeringen har imidlertid pga. koronasituasjonen fremmet et lovforslag som innebærer at permitterte beholde sitt medlemskap. Det sentrale i regjeringens forslag er:

  • permitterte ansatte som etter dagens regler ikke har krav på å beholde medlemskapet, kan likevel opprettholde medlemskapet i den situasjonen vi er inne i. Dette vil bidra til å unngå masseutstedelse av pensjonskapitalbevis.
  • permitterte ansatte kan beholde medlemskapet uten at bedriften behøver å betale for sparing eller uføredekninger. Permitterte ansatte kan tegne fortsettelsesforsikring, slik at disse dekningene også gjelder under permitteringsperioden.
  • Forslagene er gitt en varighet på seks måneder.

Du kan lese mer om regjeringenes forslag her.

Hvordan påvirkes ansattes AFP mulighet ved permittering?

Dersom ansatte er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven med tilhørende forskrift, vil de opparbeide ansiennitet i ordningen, forutsatt at de hadde gjort det om de ikke var permittert. Dette gjelder dersom de er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du ansees som ansatt og reell arbeidstaker under permitteringen og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP.  

Les mer her: Reglene til Fellesordningen for avtalefestet pensjon (afp.no) 

Hva gjelder dersom ansatte er sykemeldt ved permittering eller blir sykemeldt under permittering?

Blir arbeidstaker sykmeldt før permittering er iverksatt vil arbeidsgiverperioden for sykepenger løpe som normalt i varslingsperioden og frem til permitteringen iverksettes. Arbeidsgiver vil i et slikt tilfelle være forpliktet til å betale lønn ut arbeidsgiverperioden eller frem til permitteringen starter, dersom denne iverksettes før arbeidsgiverperioden for sykepenger utløper. Merk at Regjeringen nå har foreslått å endre arbeidsgiverperioden for sykepenger fra 16 til 3 dager. 

Fra og med permitteringstidspunktet vil NAV overta betalingen av sykepenger uavhengig av om det er utbetalt en full arbeidsgiverperiode for sykepenger eller ikke. NAV vil i et slikt tilfelle beregne sykepengegrunnlaget ut fra den aktuelle inntekt i arbeidsforholdet. Arbeidsgiver vil i slike tilfeller heller ikke ha plikt til å betale arbeidsgiverperiode for permittering (midlertidig endret fra 15 til 2 dager). I det øyeblikk arbeidstakeren igjen blir friskmeldt begynner imidlertid arbeidsgiverperioden for permittering å løpe dersom permitteringen fortsatt står ved lag. Arbeidsgiverperioden blir altså utsatt som følge av sykefravær.

Permittert arbeidstaker som blir sykmeldt mens han/hun mottar dagpenger under permittering vil kunne få sykepenger fra NAV beregnet etter reglene for sykepenger til arbeidsledige.

Arbeidsgivers forpliktelse til å betale eventuelt mellomlegg mellom 6G og full lønn ved sykdom i medhold av sentralavtalen § 12 opphører ved iverksettelse av permittering.

Hvor lenge kan arbeidstaker være permittert uten lønn?

01.03.21

Utgangspunktet etter permitteringslønnsloven er at arbeidstaker kan være permittert uten lønn fra arbeidsgiver i inntil 26 uker i løpet av en løpende (rullerende) periode på 18 måneder.

Fra 1. november 2020 ble permitteringsperioden utvidet fra 26 uker til 52 uker. Det innebærer at arbeidstaker kan være permittert uten lønn fra arbeidsgiver i inntil 52 uker i løpet av en løpende (rullerende) periode på 18 måneder. I denne perioden vil arbeidstaker ha rett på dagpenger fra NAV etter de vanlige reglene i folketrygdloven. Formålet er å motvirke unødvendige oppsigelser. Utvidelsen av permitteringsperioden er ment å være et midlertidig tiltak. Dersom forholdene ligger til rette for det, er planen at maksimal periode med fritak for lønnsplikt og dagpenger under permittering, igjen blir 26 uker, for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021.

Regjeringen varslet høsten 2020 innføring av en ekstra arbeidsgiverperiode på fem dager med virkning fra 1. januar 2021 (Arbeidsgiverperiode II). Den har senere blitt utsatt til 1. mars og nå er iverksettelse igjen utsatt til 1. juni 2021. Innføring av Arbeidsgiverperiode II innebærer at bedrifter som har permitterte arbeidstakere som passerer 30 uker permittering uten lønn vil måtte betale den nye lønnspliktperioden (5 dager) fra og med 1. juni. Lønnspliktperiode II teller fortløpende 5 virkedager (med unntak av lørdag og søndag), uavhengig av om arbeidstaker har fri, fravær eller arbeid. Den ekstra arbeidsgiverperioden er et tiltak for å sikre at arbeidsgiver løpende vurderer hvor nødvendig det er å holde arbeidstakere permitterte.