Spørsmål og svar korona

Gå til hovedinnhold

Spørsmål og svar korona

H

Hvilke smittebegrensende plikter har arbeidsgiver?

14.08.20

Arbeidsgiver skal vurdere risikoen for smitte på arbeidsplassen og iverksette tiltak for å hindre at de ansatte blir smittet eller selv utgjør en smitterisiko. Dette følger av arbeidsgivers HMS-plikter. En risikovurdering skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte. Basert på risikovurderingen må arbeidsgiver utarbeide planer med tiltak for å forebygge smitte. Hvor omfattende tiltak som må iverksettes avhenger blant annet av typen arbeid, og i hvilken grad arbeidstakerne er i kontakt med andre i forbindelse med arbeidet. Arbeidstilsynet har utarbeidet forslag til ulike forebyggende smittevernstiltak som arbeidsgivere kan iverksette, disse finner du her.

Alle arbeidsgivere bør gjøre en konkret vurdering av hvilke smittebegrensningstiltak som er aktuelle for virksomheten. Arbeidsgiver bør sikre at de ansatte kan holde en avstand på minst én meter i hele arbeidstiden. Andre smittebegrensningstiltak kan for eksempel være hyppigere rengjøring, håndvaskrutiner, tiltak for ansatte som er spesielt utsatt for smitte, tiltak for bespisning, tiltak for transport til/fra arbeidssted, redusere kjernetiden for å begrense belastningen på kollektivtransporten i rushtiden, etc.

Arbeidsgiver bør oppfordre ansatte til å dele relevant informasjon knyttet til aktiviteter som kan utsette dem for smittefare, slik at arbeidsgivers smittebegrensningstiltak alltid er oppdaterte. 

Arbeidsgiver må til enhver tid holde seg orientert om helsemyndighetenes råd og følge disse. FHIs råd til arbeidsplasser mm. finner du her.

Hvilke regler gjelder for koronarelatert fravær?

21.12.2021

Arbeidstaker som må være borte fra arbeid på grunn av covid-19, mistanke om slik sykdom, eller sykefravær som følger av vaksine for covid-19 oppfyller kravet til arbeidsuførhet. Så lenge de øvrige vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt vil arbeidstaker derfor ha rett til sykepenger. Reglene gjelder frem til 1. juli 2022.

Kan den ansatte jobbe fra hjemmekontor, skal det ikke skrives egenmelding/sykmelding.

Når det gjelder å ta covid-19 vaksine så oppfordres arbeidstakere og arbeidsgivere til å være fleksible og finne gode løsninger som legger til rette for at man kan ta vaksine uten å være borte fra arbeidet mer enn nødvendig.

Dersom det er nødvendig å være borte fra arbeidet minst en hel arbeidsdag for å ta covid-19 vaksine, har den ansatte rett til sykepenger. I slike tilfeller oppfordres arbeidsgiverne til å godta egenmelding.

Den utvidede retten til å bruke egenmelding opphørte fra 1. juni 2020, men arbeidsgiverne kan fortsatt velge å godta egenmelding de første 16 dagene. 

Refusjon fra NAV:

Arbeidsgivere betaler normalt sykelønn i 16 dager før staten overtar regningen. Regjeringen har nå besluttet at staten skal dekke utgiftene fra dag seks. Arbeidsgiverperioden beregnes på vanlig måte, og arbeidsgiver betaler sykepenger i hele arbeidsgiverperioden, men søker refusjon for dagene fra 6 til 16.

Nye regler gis virkning for sykefravær fra og med 1. desember 2021, og i første omgang frem til 1. juli 2022. Arbeidsgivers plikt til å dekke mellomlegget mellom 6G og full lønn iht. sentralavtalen § 12 gjelder som normalt og vil slå inn fra dag seks.

For alle andre situasjoner hvor den ansatte er syk og fraværende gjelder de normale reglene om arbeidsgiverperiode på 16 kalenderdager.

Har ansatte som får karantene etter ferie i utlandet krav på sykepenger?

Ansatte som dro på ferie til et land som var grønt ved utreie, men som er rødt ved hjemreise må i karantene. Disse vil ha rett til sykepenger under karantenen så fremt arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge for arbeid hjemmefra i perioden. Retten til sykepenger gjelder uavhengig av om den ansatte faktisk er syk med koronasmitte, eller må i karantene av smittevernhensyn.

Dersom landet var rødt før/ved utreise og rødt ved hjemreise har den ansatte ikke fulgt de nasjonale reiserådene. Arbeidsgiver vil i disse tilfellene ha rett til å ikke utbetale, eventuelt stoppe utbetaling av sykepenger i henhold til forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19. Les mer om unntaket i Spørsmål og svar.

Land som er gule gir ikke karanteneplikt ved hjemkomst.

Har ansatte som ikke møter på jobb etter privat reise pga. karantene i reiselandet gyldig fravær?

En uforutsett hendelse som dette vil være gir gyldig fravær. Arbeidsgiver plikter imidlertid ikke å utbetale lønn under fraværet, med mindre særskilt er avtalt i den enkelte arbeidsforhold.

Situasjonen kan imidlertid gi grunnlag for sykepenger dersom den ansatte har vært i kontakt med lege og at legen, på bakgrunn av oppgitte symptomer, antar at personen er smittebærer. Da vil arbeidsgivers lønnsplikt i arbeidsgiverperioden og eventuell plikt til å utbetale differansen mellom 6G og full lønn slå inn.

Hvilke regler gjelder for omsorgsdager ?

15.12.2021

Omsorgsdager er også kjent som «sykt barn»-dager. Normalt får man en kvote omsorgsdager per kalenderår avhengig av hvor mange barn under 12 år man har. Kvoten er 10 dager om man har ett eller to barn under 12 år, og 15 dager om man har tre eller flere barn under 12 år. I tillegg dobles kvoten om man har aleneomsorg. Foreldre til kronisk syke barn har også et utvidet antall dager.

På grunn av koronasituasjonen ble det innført særbestemmelser om omsorgspenger/dager i 2020. Regjeringen har nå bestemt at antall dager med omsorgspenger skal dobles også i 2021. For ansatte med ett eller to barn under 12 år vil det bety 20 omsorgsdager, 30 dager om man har tre eller flere barn under 12 år etc. Hvis man ikke bor sammen med den andre forelderen, og det er inngått avtale om delt bosted, får begge 20 eller 30 dager hver, avhengig av hvor mange barn man har.

Arbeidsgiver yter omsorgspenger for til sammen ti dager for kalenderåret. Deretter yter trygden omsorgspengene. Arbeidsgiver forskutterer omsorgspengene og kan kreve refusjon fra NAV for det antall dager som overstiger ti.

Ellers er følgende særbestemmelser om rett til omsorgspenger/dager i forbindelse med covid-19 videreført ut 2021. Det forventes at enkelte av bestemmelsene forlenges ut i 2022.

 

  • Rett til omsorgspenger når barn er i karantene og når skole eller barnehage er stengt som følge av covid-19-pandemien.
  • Rett til omsorgspenger dersom barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.
  • Rett til omsorgspenger ut over kvoten dersom det maksimale antall dager med omsorgspenger er brukt opp og barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn og når skole eller barnehage er helt eller delvis stengt.
  • Reglene om at dager med omsorgspenger kan overføres fra en omsorgsperson til en annen, i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av koronapandemien. 2021.

Når retten til omsorgspenger utvides, vil arbeidsgivers plikt til å utbetale eventuelt mellomlegg mellom 6G og full lønn i medhold av sentralavtalen § 12 utvides tilsvarende.

 

Har arbeidstaker rett til omsorgspenger dersom barna holdes hjemme nå skole/bhg har åpnet?

15.12.2021

Når skoler og barnehager igjen åpner vil foreldre normalt ikke lengre kunne bruke omsorgspenger hvis man velger å holder barna hjemme.

Muligheten for å benytte omsorgspengeordningen er imidlertid utvidet ved at foreldre som har barn med særlige smittevernhensyn eller at det er familiemedlemmer som det må tas særlig hensyn til, kan få benytte omsorgspengeordningen selv om skoler og barnehager er åpne. 

For at ordningen skal kunne benyttes kreves legeerklæring som bekrefter slike særlige hensyn. Arbeidsgiver må derfor be om at det fremlegges slik legeerklæring for å være trygg på at det skal kunne gis refusjon fra NAV.

Foreldrene sikres omsorgspenger så lenge barnet ikke kan gå i barnehage eller på skole og dermed utover det antall dager de ansatte har etter bestemmelsene i folketrygdloven ellers.

Ordningen gjelder foreløpig ut 2021

Hva må vi tenke på overfor arbeidstakere som jobber hjemmefra?

Nytt 26.03.20

Etter arbeidsmiljøloven § 4-1 har arbeidsgiver et generelt ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Noen arbeidstakere arbeider jevnlig hjemmefra og er godt vant med situasjonen. Andre kan synes at det er utfordrende å jobbe hjemmefra. Arbeidsgiver har et grunnleggende ansvar for å tilrettelegge arbeidet slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.

Vi anmoder om at verneombud og tillitsvalgte får mulighet til kontakt med de ansatte i vanlig utstrekning, f.eks. ved videokonferanser.

Arbeidsgiver må stille med det utstyret som er nødvendig for å utføre arbeidet, slik som pc, nettilgang, mv., hvis ikke arbeidstakeren har dette tilgjengelig fra før. Arbeidsgiver bør diskutere med arbeidstakeren og/eller de tillitsvalgte om man skal lage retningslinjer for arbeid hjemmefra. Noen aktuelle problemstillinger kan være sondringen mellom arbeidstid/fritid, oppfølging i forbindelse med arbeidsmiljøet, mv.

Det er foreløpig uklart hvor lenge koronasituasjonen vil pågå. Over tid kan enkelte arbeidstakere som arbeider hjemmefra oppleve en følelse av isolasjon. Etter aml. § 4-3 andre ledd har arbeidsgiver et særlig ansvar for å motvirke isolasjon. Bestemmelsen sier følgende:

(2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

Dette kan løses gjennom å benytte samhandlingsverktøy og tilrettelegge for sosiale arrangementer via videooverføring, m.m. Om man har ukentlige eller daglige møter i avdelingen, teamet eller enheten, foreslår vi å videreføre disse pr. video.