Spørsmål og svar korona

14.08.20

Arbeidsgiver skal vurdere risikoen for smitte på arbeidsplassen og iverksette tiltak for å hindre at de ansatte blir smittet eller selv utgjør en smitterisiko. Dette følger av arbeidsgivers HMS-plikter. En risikovurdering skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte. Basert på risikovurderingen må arbeidsgiver utarbeide planer med tiltak for å forebygge smitte. Hvor omfattende tiltak som må iverksettes avhenger blant annet av typen arbeid, og i hvilken grad arbeidstakerne er i kontakt med andre i forbindelse med arbeidet. Arbeidstilsynet har utarbeidet forslag til ulike forebyggende smittevernstiltak som arbeidsgivere kan iverksette, disse finner du her.

Alle arbeidsgivere bør gjøre en konkret vurdering av hvilke smittebegrensningstiltak som er aktuelle for virksomheten. Arbeidsgiver bør sikre at de ansatte kan holde en avstand på minst én meter i hele arbeidstiden. Andre smittebegrensningstiltak kan for eksempel være hyppigere rengjøring, håndvaskrutiner, tiltak for ansatte som er spesielt utsatt for smitte, tiltak for bespisning, tiltak for transport til/fra arbeidssted, redusere kjernetiden for å begrense belastningen på kollektivtransporten i rushtiden, etc.

Arbeidsgiver bør oppfordre ansatte til å dele relevant informasjon knyttet til aktiviteter som kan utsette dem for smittefare, slik at arbeidsgivers smittebegrensningstiltak alltid er oppdaterte. 

Arbeidsgiver må til enhver tid holde seg orientert om helsemyndighetenes råd og følge disse. FHIs råd til arbeidsplasser mm. finner du her.

26.05.20

Arbeids- og sosialdepartementet har vedtatt en forskrift som reduserer arbeidsgiverperioden for fravær som er relatert til koronaviruset til 3 kalenderdager. For alle andre situasjoner hvor den ansatte er syk og fraværende gjelder de normale reglene om arbeidsgiverperiode på 16 kalenderdager.

Endringen medfører at arbeidsgiver nå må få oversikt over om fraværet har sammenheng med koronaviruset eller ikke for å kunne avgjøre om det skal være 3 eller 16 kalenderdager i arbeidsgiverperioden. Fravær på grunn av at ansatte er pålagt karantene kan gi grunnlag for sykepenger. Arbeidsgiver kan imidlertid nekte å utbetale sykepenger ved brudd på myndighetenes reiseråd, se spørsmål og svar. Friske arbeidstakere som kan jobbe hjemmefra skal imidlertid motta lønn på vanlig måte og ikke sykepenger.

Reglene gjelder fra 16. mars. Alt fravær som starter fra denne dato vil derfor behandles etter reglene om 3 dager arbeidsgiverperiode. Hvordan fravær som startet før 16. mars skal behandles er foreløpig uklart. 

Som et tiltak for å dempe presset på helsetjenesten besluttet regjeringen 20. mars å utvide retten til bruk av egenmelding for arbeidstakere til 16 dager og dermed fravike kravet om legeerklæring. Denne midlertidige ordningen reverseres fra 1. juni. Det betyr at arbeidsgivere fra dette tidspunktet ikke lenger er pålagt å godta bruk av egenmelding i hele arbeidsgiverperioden (16 første dagene), og opptjeningstiden for å benytte egenmelding vil igjen være 2 måneder. For arbeidsgivere som ikke har avtalt en utvidet rett til egenmelding kan dermed igjen kreve legeerklæring fra dag 4. I regjeringens pressemelding understrekes det imidlertid at arbeidsgiver fortsatt kan velge å opprettholde en slik rett til utvidet egenmelding.

Arbeidsgivers plikt til å dekke mellomlegget mellom 6G og full lønn iht. sentralavtalen § 12 gjelder som normalt og vil slå inn fra dag 4.

Ansatte som dro på ferie til et land som var grønt ved utreie, men som er rødt ved hjemreise må i karantene. Disse vil ha rett til sykepenger under karantenen så fremt arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge for arbeid hjemmefra i perioden. Retten til sykepenger gjelder uavhengig av om den ansatte faktisk er syk med koronasmitte, eller må i karantene av smittevernhensyn.

Dersom landet var rødt før/ved utreise og rødt ved hjemreise har den ansatte ikke fulgt de nasjonale reiserådene. Arbeidsgiver vil i disse tilfellene ha rett til å ikke utbetale, eventuelt stoppe utbetaling av sykepenger i henhold til forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19. Les mer om unntaket i Spørsmål og svar.

Land som er gule gir ikke karanteneplikt ved hjemkomst.

En uforutsett hendelse som dette vil være gir gyldig fravær. Arbeidsgiver plikter imidlertid ikke å utbetale lønn under fraværet, med mindre særskilt er avtalt i den enkelte arbeidsforhold.

Situasjonen kan imidlertid gi grunnlag for sykepenger dersom den ansatte har vært i kontakt med lege og at legen, på bakgrunn av oppgitte symptomer, antar at personen er smittebærer. Da vil arbeidsgivers lønnsplikt i arbeidsgiverperioden og eventuell plikt til å utbetale differansen mellom 6G og full lønn slå inn.

18.12.20

Omsorgsdager er også kjent som «sykt barn»-dager. Normalt får man en kvote omsorgsdager per kalenderår avhengig av hvor mange barn under 12 år man har. Kvoten er 10 dager om man har ett eller to barn under 12 år, og 15 dager om man har tre eller flere barn under 12 år. I tillegg dobles kvoten om man har aleneomsorg. Foreldre til kronisk syke barn har også et utvidet antall dager.

På grunn av koronasituasjonen ble det innført særbestemmelser om omsorgspenger/dager i 2020. Regjeringen har nå bestemt at antall dager med omsorgspenger skal dobles også i 2021. For ansatte med ett eller to barn under 12 år vil det bety 20 omsorgsdager, 30 dager om man har tre eller flere barn under 12 år etc.

Arbeidsgiver yter omsorgspenger for til sammen ti dager for kalenderåret. Deretter yter trygden omsorgspengene. Arbeidsgiver forskutterer omsorgspengene og kan kreve refusjon fra NAV for det antall dager som overstiger ti.

Ellers er følgende særbestemmelser om rett til omsorgspenger/dager i forbindelse med covid-19 videreført frem til 30. juni 2021: 

• - Rett til omsorgspenger når skole eller barnehage er stengt som følge av pandemien
• - Rett til omsorgspenger etter at kvoten er brukt opp dersom det er særlige smittevernhensyn i familien. Det særlige smittevernhensynet må dokumenteres av lege
• - Rett til omsorgspenger etter at kvoten er brukt opp dersom skolen eller barnehagen er stengt. Dette gjelder enten stengningen er lokalt eller nasjonalt besluttet. Ved lokalt besluttet stengning skal det legges fram dokumentasjon på stengningen Arbeidstaker må da be om at skolen eller barnehagen bekrefter at skolen/trinnet/klassen/barnehagen er stengt, eller at barnet er satt i karantene. Dette må gjøres skriftlig. Det kan godt være en e-post, og den bør komme fra rektor eller barnehagen. Denne bekreftelsen skal arbeidstaker levere til arbeidsgiver. Deretter forskutterer arbeidsgiver pengene og krever refusjon av folketrygden.  
• - Reglene om at dager med omsorgspenger kan overføres fra en omsorgsperson til en annen, i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av koronapandemien, er videreført ut 2021.

Når retten til omsorgspenger utvides, vil arbeidsgivers plikt til å utbetale eventuelt mellomlegg mellom 6G og full lønn i medhold av sentralavtalen § 12 utvides tilsvarende.

Dersom arbeidstaker har legeerklæring på at barnet skal holdes hjemme pga. smittevernhensyn har den ansatte rett til omsorgspenger.

Når skoler og barnehager igjen åpner vil foreldre normalt ikke lengre kunne bruke omsorgspenger hvis man velger å holder barna hjemme.

Muligheten for å benytte omsorgspengeordningen er imidlertid utvidet ved at foreldre som har barn med særlige smittevernhensyn eller at det er familiemedlemmer som det må tas særlig hensyn til, kan få benytte omsorgspengeordningen selv om skoler og barnehager er åpne. 

For at ordningen skal kunne benyttes kreves legeerklæring som bekrefter slike særlige hensyn. Arbeidsgiver må derfor be om at det fremlegges slik legeerklæring for å være trygg på at det skal kunne gis refusjon fra NAV.

Ved fremleggelse av legeerklæring kan det gis omsorgspenger frem til 30. juni 2020. Foreldrene sikres omsorgspenger så lenge barnet ikke kan gå i barnehage eller på skole og dermed utover det antall dager de ansatte har etter bestemmelsene i folketrygdloven ellers.

Nytt 26.03.20

Etter arbeidsmiljøloven § 4-1 har arbeidsgiver et generelt ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Noen arbeidstakere arbeider jevnlig hjemmefra og er godt vant med situasjonen. Andre kan synes at det er utfordrende å jobbe hjemmefra. Arbeidsgiver har et grunnleggende ansvar for å tilrettelegge arbeidet slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.

Vi anmoder om at verneombud og tillitsvalgte får mulighet til kontakt med de ansatte i vanlig utstrekning, f.eks. ved videokonferanser.

Arbeidsgiver må stille med det utstyret som er nødvendig for å utføre arbeidet, slik som pc, nettilgang, mv., hvis ikke arbeidstakeren har dette tilgjengelig fra før. Arbeidsgiver bør diskutere med arbeidstakeren og/eller de tillitsvalgte om man skal lage retningslinjer for arbeid hjemmefra. Noen aktuelle problemstillinger kan være sondringen mellom arbeidstid/fritid, oppfølging i forbindelse med arbeidsmiljøet, mv.

Det er foreløpig uklart hvor lenge koronasituasjonen vil pågå. Over tid kan enkelte arbeidstakere som arbeider hjemmefra oppleve en følelse av isolasjon. Etter aml. § 4-3 andre ledd har arbeidsgiver et særlig ansvar for å motvirke isolasjon. Bestemmelsen sier følgende:

(2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

Dette kan løses gjennom å benytte samhandlingsverktøy og tilrettelegge for sosiale arrangementer via videooverføring, m.m. Om man har ukentlige eller daglige møter i avdelingen, teamet eller enheten, foreslår vi å videreføre disse pr. video.

Hovedregel:

- Innreisekarantene i 10 døgn etter ankomst fra et land eller område som er rødt. Hvilke land som er røde følger av vedlegg A til covid-19-forskriften. Innreisekarantene betyr at  man skal oppholde seg i eget hjem eller på annet egnet oppholdssted. Opphold utenfor hjemmet kan bare skje hvis man unngår nærkontakt med andre. Man kan ikke være på en arbeidsplass der også andre oppholder seg, på skole eller i barnehage. Det er ikke tillatt å bruke offentlig transport.

- Mulighet til å dra på arbeidsplassen: Det fremkommer av regjeringens nettsider (Q&A) at en person som er i karantene likevel kan dra på arbeidsplassen og jobbe dersom man overholder kravet om å unngå nærkontakt:

 «Kan en person som er i karantene likevel jobbe dersom arbeidsstedet er slik at ikke andre oppholder seg der?

Ja, men med en viktig presisering. Kravet om å unngå nærkontakt gjelder for all aktivitet utenfor karantenestedet. Det vil si at personen også må kunne komme seg til arbeidsplassen uten å komme i nærkontakt med andre.»

Med nærkontakt menes kontakt med andre personer med mindre enn to meters avstand i mer enn 15 minutter, direkte fysisk kontakt eller direkte kontakt med sekreter fra andre personer. På fritiden vil personene være omfattet av karanteneplikten.

Unntak:

- Kortvarig opphold i land eller områder med forhøyet smitte:  Gjelder for personer som ankommer Norge gjennom et område med karanteneplikt uten å bruke offentlig transport, uten å overnatte der og uten å ha nærkontakt med andre enn dem de bor sammen med. Unntaket gjelder både arbeidstiden og fritiden:

- Kritiske samfunnsfunksjoner: Unntatt på visse vilkår:

1) det er strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift av virksomheten og det ikke er tid til å avvente negativ test for SARS-CoV-2.

2) det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.

Arbeidsgiver plikter å planlegge driften av virksomheten slik at bruken av unntaket i størst mulig grad unngås. Dersom vilkårene er oppfylt er personen unntatt fra karanteneplikt i den tiden de er under reise mellom bolig og arbeidssted og i den tiden de er i arbeid, det vil si at de har karantene på fritiden. Personen som er unntatt karantene skal så langt som mulig unngå nærkontakt med andre som ikke er samme husstand.

- Bekreftet smittet av Covid-19: Dersom det kan dokumenteres at man i løpet av de siste seks månedene har vært smittet av covid-19. Det kreves fremleggelse av test for positivt resultat tatt på tidspunktet man var smittet. Den positive testen må være minst 4 uker gammel. Såkalte antistofftester som er tatt i etterkant godtas derfor ikke. Det er ikke krav om at testen må være tatt i Norge. Slik test gir unntak for innreisekarantene både i arbeidstiden og på fritiden.

Praktisk:

- Dersom ansatte er omfattet av et av unntakene overfor, så gjelder ikke karanteneplikten. Det skal derfor ikke søkes om unntak, og dette er heller ikke mulig. Reisen skal heller ikke forhåndsgodkjennes.

- Helse- og omsorgsdepartementet eller andre myndigheter kan ikke innvilge søknader om andre unntak fra karantene.

- Ved fritak fra karantene, skal ansatte, så langt som mulig unngå nærkontakt med andre som de ikke bor sammen med.

- Unntaket fra karanteneplikt opphører dersom personen utvikler akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tung pust eller vurderes av lege som mistenkt smittet av SARS-CoV-2.