Finans Norge ber om avklaringer rundt endringer i aksjeloven

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Finans Norge ber om avklaringer rundt endringer i aksjeloven

I et brev til Nærings- og fiskeridepartementet har Finans Norge bedt om viktige avklaringer rundt praktiseringen av endringer i aksjeloven § 8-10. Endringene trådte i kraft ved årsskiftet, og er i utgangspunktet forenkling og klargjøring av regelverket for sikkerhetsstillelser i transaksjoner. Erfaringene så langt for bankene og aktørene i næringslivet viser at endringene ikke har hatt ønsket effekt, og at det fortsatt mangler vesentlige avklaringer.

Konkret gjelder henvendelsen forståelsen av to svært praktiske tolkningsspørsmål vedrørende hvilket styre skal signere redegjørelsen om finansiell bistand, og i hvilken grad man fortsatt oppstiller et krav om betryggende sikkerhet for tilbakebetalingskrav. Finans Norge er kjent med at advokatfirmaet BAHR har sendt brev til departementet for å be om en nærmere avklaring rundt praktiseringen av den reviderte bestemmelsen.

I en høringsuttalelse i forkant av departementets lovforslag tok Finans Norge opp at det hefter betydelig usikkerhet om praktisering av saksbehandlingsreglene i endringsforslaget. Departementet har i Prop. L 135 (2018-2019) fulgt opp enkelte av disse innspillene, men ikke alle.

Berører alltid bankene

Alt vesentlig av transaksjoner som involverer finansiering via aksjeloven § 8-10 vil berøre bankene som kreditorer i en eller annen form. Typisk vil bankene involveres i transaksjonen fordi de allerede har engasjementer som partene gjennom låneavtaler må forholde seg til eller fordi transaksjonen nødvendiggjør endringer eller utvidelser i bestående engasjement. Det kan også være tilfeller hvor en slik transaksjon er en del av et nytt engasjement som involverer en ny bank.

Usikkerhet medfører økte kostnader

Forutsigbare og avklarte rammevilkår er en forutsetning for kunne yte finansiering. For bankene innebærer den regulatoriske usikkerheten økte kostnader og mer omstendelige kredittprosesser. For kundene vil dette igjen påvirke tilgangen på finansiering. I den grad ulike aktører forstår regelverket forskjellig vil det også kunne skape konkurransemessige effekter.