Ansvarsfordeling ved BankID-svindel

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Ansvarsfordeling ved BankID-svindel

I et innlegg i Dagens Næringsliv i dag, skriver Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, at diskusjonen om BankID-svindel handler om å finne en god balanse i lovverket mellom bankenes ansvar for sikkerhet og det ansvaret den enkelte har for å beskytte sin elektroniske signatur.

Tom Staavi. Foto.

Bankene må få en større del av regningen ved misbruk av BankID, mener DN (lederartikkelen 25. februar). Finansnæringen har ingen ambisjoner om å unndra seg ansvar. Diskusjonen handler om å finne en god balanse i lovverket mellom bankenes ansvar for sikkerhet og det ansvaret den enkelte har for å beskytte sin egen elektroniske signatur.

Gjeldsregistrene

De aller fleste svindelsakene kjent gjennom mediene skjedde før gjeldsregistrene kom på luften. De vil i stor grad bli stoppet i dag på grunn av gjeldsregistrene alene.

Dernest viser kjente dommer at det er vanskelig å vite om kunden har opptrådt grovt uaktsomt, eller endog bidratt til svindelen, eller om man er et helt uskyldig offer.

Utfordringen som skal løses er tredelt:

  1. Forslaget til finansavtalelov i 2017 bryter særlig med siste punkt. Det ble foreslått en egenandel, selv ved grov uaktsomhet fra forbrukers side, på 12.000 kroner ved misbruk av ens elektroniske id.
  2. Det er kun ved utvist forsett man kan bli ansvarlig for mer. Det vil i praksis nesten være umulig å bevise forsett hvis kjeltringene har vært litt smarte.
  3. I realiteten innføres det altså en egenandel på svindel på 12.000 kroner. Regningen kommer til syvende og sist til å havne i fanget på lovlydige borgere som må betale mer for sine lån enn de ellers ville gjort.

Stopper mange forsøk på id-tyveri

Finansnæringen har tatt mange grep og stopper mange forsøk på id-tyveri. Disse og nye metoder vil gjøre det om ikke umulig å svindle til seg lån i andres navn, så i alle fall svært vanskelig. Finansnæringen mener at lovverket bør utformes slik at bankene får ansvaret dersom banken ikke har innført gode sikkerhetsmekanismer.

Samtidig må det opprettholdes et krav til forbrukerne om aktsomhet fordi tilliten til elektronisk id bygger på at hver og en av oss hegner om koder og passord.