– Finans Norge er fornøyd med at EUs kapitalkravsregelverk trer i kraft fra nyttår, med innføring av et lavere kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB-rabatten) og opphør av det særnorske Basel I-gulvet, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Ikke grunnlag for skjerpelsen av systemrisikobufferen
– Finansdepartementet har nå klargjort at systemrisikobufferen skal settes til hele 4,5 prosent for alle banker for å motvirke effektene av at SMB-rabatten gjennomføres og Basel I-gulvet avvikles. Norske bankers samlede kapitalbuffere er allerede høyere enn i andre EU/EØS-land. Vi kan ikke se at risikoen i norsk økonomi og det finansielle systemet er det høyeste i hele EU/EØS-området, og vi mener det ikke er grunnlag for skjerpelsen av systemrisikobufferen, fremhever Johansen.
– Etter Finans Norges syn burde dessuten den norske gjennomføringen av EUs kapitalkravsregler ha avspeilet lojalitetsplikten i EØS-avtalen, som innebærer at det ikke skal gjennomføres slike motvirkende tiltak. Når departementet likevel legger opp til dette, så er det viktig at konkurransehensyn ivaretas. Det betyr blant annet at dersom resiprositet ikke oppnås, slik at endrede krav bare får virkning for norskregulerte banker i det norske markedet, så bør endringene heller ikke gjennomføres, understreker Johansen.
Av det som ble fremlagt av departementet i går, peker Johansen på følgende positive elementer:
- Det tydeliggjøres at ettersom mer risiko nå vil bli dekket av pilar 1-krav, må dette få en betydning for pilar 2-krav. Finanstilsynet har gjentatte ganger varslet bruk av økte pilar 2-tillegg som et motvirkende tiltak mot EØS-tilpasningens effekter. Finansdepartementets klargjøring går i motsatt retning av tilsynets varsel og utgjør en svært sentral avklaring av arbeidsdelingen mellom pilar 1- og pilar 2-krav. Departementets kommunikasjon er en viktig oppfølging i tråd med hva Finans Norge lenge har argumentert for.
- Det tar om lag ett år fra departementets beslutning blir offentliggjort til nye krav trer i kraft. Dette skaper langt større forutsigbarhet for bankene.
- For mindre banker øker ikke systemrisikobufferkravet før ved utgangen av 2022. Med andre ord blir det en vesentlig overgangsperiode for disse bankene.
- Systemrisikobuffersatsen skal være null for engasjementer i stater som ikke har innført systemrisikobuffer.
- Innretning av det særskilte bufferkravet for systemviktighet som en O-SII-buffer, i tråd med EU-regelverket, i stedet for som en forhøyet systemrisikobuffer (dagens innretning).
