Økte kapitalkrav for norske banker

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Økte kapitalkrav for norske banker

Finansdepartementet informerte i pressemelding 11. desember om at det vil fastsette endringer i bankenes kapitalkrav med virkning fra utgangen av 2020, men nye krav skal gjelde for mindre banker først fra utgangen av 2022. Endringene innebærer at systemrisikobufferkravet økes fra 3 til 4,5 prosent, og at det innføres gulv for IRB-risikovekting av eiendomslån.

– Finans Norge er fornøyd med at EUs kapitalkravsregelverk trer i kraft fra nyttår, med innføring av et lavere kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter (SMB-rabatten) og opphør av det særnorske Basel I-gulvet, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Ikke grunnlag for skjerpelsen av systemrisikobufferen

– Finansdepartementet har nå klargjort at systemrisikobufferen skal settes til hele 4,5 prosent for alle banker for å motvirke effektene av at SMB-rabatten gjennomføres og Basel I-gulvet avvikles. Norske bankers samlede kapitalbuffere er allerede høyere enn i andre EU/EØS-land. Vi kan ikke se at risikoen i norsk økonomi og det finansielle systemet er det høyeste i hele EU/EØS-området, og vi mener det ikke er grunnlag for skjerpelsen av systemrisikobufferen, fremhever Johansen.

– Etter Finans Norges syn burde dessuten den norske gjennomføringen av EUs kapitalkravsregler ha avspeilet lojalitetsplikten i EØS-avtalen, som innebærer at det ikke skal gjennomføres slike motvirkende tiltak. Når departementet likevel legger opp til dette, så er det viktig at konkurransehensyn ivaretas. Det betyr blant annet at dersom resiprositet ikke oppnås, slik at endrede krav bare får virkning for norskregulerte banker i det norske markedet, så bør endringene heller ikke gjennomføres, understreker Johansen.

Av det som ble fremlagt av departementet i går, peker Johansen på følgende positive elementer:

  • Det tydeliggjøres at ettersom mer risiko nå vil bli dekket av pilar 1-krav, må dette få en betydning for pilar 2-krav. Finanstilsynet har gjentatte ganger varslet bruk av økte pilar 2-tillegg som et motvirkende tiltak mot EØS-tilpasningens effekter. Finansdepartementets klargjøring går i motsatt retning av tilsynets varsel og utgjør en svært sentral avklaring av arbeidsdelingen mellom pilar 1- og pilar 2-krav. Departementets kommunikasjon er en viktig oppfølging i tråd med hva Finans Norge lenge har argumentert for.
  • Det tar om lag ett år fra departementets beslutning blir offentliggjort til nye krav trer i kraft. Dette skaper langt større forutsigbarhet for bankene.
  • For mindre banker øker ikke systemrisikobufferkravet før ved utgangen av 2022. Med andre ord blir det en vesentlig overgangsperiode for disse bankene.
  • Systemrisikobuffersatsen skal være null for engasjementer i stater som ikke har innført systemrisikobuffer.
  • Innretning av det særskilte bufferkravet for systemviktighet som en O-SII-buffer, i tråd med EU-regelverket, i stedet for som en forhøyet systemrisikobuffer (dagens innretning).

Nærmere omtale av innretningen Finansdepartementet legger opp til:

Tidspunkt for formell fastsettelse og formål om anerkjennelse fra andre EØS-stater (resiprositet)

Departementet opplyser at det om kort tid vil notifisere det nye systemrisikobufferkravet til berørte EU- og EØS-myndigheter, og samtidig be Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) om å anbefale andre lands myndigheter å anerkjenne kravet. Forskriftsreglene vil formelt bli fastsatt tidlig i 2020, etter at notifiseringen er ferdigbehandlet hos de berørte EU- og EØS-myndighetene, noe som ventes å ta om lag én måned. Departementet vil offentliggjøre notifiseringene når de sendes til berørte EU- og EØS-myndigheter. Departementets nye notat om systemrisikobufferkravet vil være vedlegg til notifiseringene.

Tidspunkt for når kravene trer i kraft

Systemrisikobufferkravet for engasjementer i Norge vil bli satt til 4,5 pst. Kravet vil gjelde fra 31. desember 2020, men for finansforetak som ikke benytter avansert IRB-metode, vil systemrisikobufferkravet være 3 pst. for alle engasjementer frem til 31. desember 2022. Gulv for gjennomsnittlige IRB-risikovekter for boliglån og næringseiendomslån på henholdsvis 20 og 35 prosent vil gjelde i to år fra utgangen av 2020.

Arbeidsdeling mellom pilar 1- og pilar 2-krav

Finansdepartementet sendte 11.12.19 brev til Finanstilsynet hvor det bes om at det foretas en gjennomgang av arbeidsdelingen mellom de ulike kravene i pilar 1 og pilar 2 før omleggingen av systemrisikobufferkravet trer i kraft. Departementet angir i pressemeldingen at økningen i systemrisikobufferkravet ikke gjenspeiler endringer i det generelle risikobildet, men en omlegging av virkemiddelbruken, hvor mer risiko dekkes av pilar 1. Ifølge departementet tilsier dette at det er behov for en gjennomgang av arbeidsdelingen mellom de ulike kravene.

Systemrisikobuffersats for engasjementer i andre land

For engasjementer i andre EØS-stater anvendes systemrisikobuffersatsen som er fastsatt av myndighetene i vedkommende stat, såfremt kravet er rettet mot systemrisiko i staten og gjelder for alle foretak. For engasjementer i EØS-stater som har fastsatt et annet systemrisikobufferkrav (det vil si ikke rettet mot systemrisiko i staten og ikke gjeldende for alle foretak), eller som ikke har fastsatt et systemrisikobufferkrav, skal systemrisikobuffersatsen være 0 pst. De samme reglene gjelder for norske foretaks engasjementer i stater utenfor EØS, med mindre departementet fastsetter andre buffersatser. Departementet har til hensikt å anerkjenne andre lands systemrisikobufferkrav fullt ut, også når fraværet av slike krav må tolkes som et bufferkrav på 0 pst.

Endringer i reglene om systemviktige banker

Departementet vil også fastsette endringer i reglene om det særskilte bufferkravet for systemviktige banker, hvor bufferkravet skal differensieres ut fra grad av systemviktighet. Banker som oppfyller dagens kriterier, skal som hovedregel ha et slikt bufferkrav på 1 prosent, mens bufferkravet skal være 2 prosent for banker som scorer minst dobbelt så høyt på de samme kriteriene. Dette kravet skal anses som et bufferkrav for «other systemically important institutions» etter CRR/CRD IV-regelverket, et såkalt O-SII-bufferkrav, og skal gjelde for hele beregningsgrunnlaget samt komme i tillegg til alle andre bufferkrav.