– Etter Finans Norges vurdering burde likevel særkravene for Oslo vært avviklet siden forskriften er lite egnet for geografisk finstyring. Og av hensyn til svært ulike, men kredittverdige låntakere, burde fleksibilitetskvoten ha vært på minimum 10 prosent for landet som helhet. Det er svært positivt at forslaget vårt om at BSU-midler skal komme til fradrag på lånet i utmåling av gjeldsgrad følges opp, sier Johansen.
– Samtidig er det gledelig at regjeringen i dag har presisert at ulike typer medlåntakere, uavhengig av om låntaker og medlåntaker inngår i samme husstandsfellesskap, kan behandles likt. Regjeringen presiserer at bankene må gjøre forsvarlighetsvurderinger av samtlige låntakere, noe som er helt i tråd med Finans Norges syn, sier Erik Johansen.
– Det er også positivt at regjeringen igjen har valgt å gjøre denne reguleringen tidsavgrenset, siden en permanent forskrift har flere uheldige effekter.
– For det første ville en permanent regulering kunne ha en negativ virkning på bankhåndverket på sikt siden bankenes eierskap til egen utlånspraksis svekkes. For det andre er det krevende å regulere samlet kreditt siden all erfaring viser framvekst av alternative kredittkilder. Og for det tredje er slik regulering sterkt inngripende og reduserer den generelle avtalefriheten i samfunnet, sier Erik Johansen.