Ingen grunn til å særregulere kommuners avtaler med finansnæringen

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Ingen grunn til å særregulere kommuners avtaler med finansnæringen

Finans Norge mener norske kommuner kan få dyrere banktjenester dersom et forslag til endringer i kommuneloven blir vedtatt. Lovforslaget innebærer at bankene må ta større finansiell risiko når de inngår avtaler med kommunene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte i sommer på høring et forslag til regulering av privatrettslige sanksjoner i kommuneloven. Kommuner og fylkeskommuner er underlagt regulering som setter grenser for hvilken finansiell risiko kommuner kan påta seg, herunder låneopptak gjennom avtaler med private motparter.

Etter den nye kommuneloven er en slik avtale ikke gyldig hvis motparten – typisk en bank – forsto eller burde ha forstått at avtalen var i strid med lovens bestemmelser. Forslaget som nå har vært på høring gjelder oppgjøret mellom partene når slike avtaler kjennes ugyldig og er bl.a. foranlediget av den såkalte Terra-saken.

Særregel i kommuneloven

Når en avtale kjennes ugyldig skal hver av partene etter alminnelige obligasjonsrettslige regler gjennomføre et restitusjonsoppgjør for å tilbakeføre de mottatte ytelsene. Et eventuelt økonomisk tap kan kreves dekket gjennom et etterfølgende erstatningsoppgjør. Departementet foreslår at man i kommuneloven innfører en særregel hvor kommunenes tilbakeføringsplikt i restitusjonsoppgjøret begrenses til kommunenes «fordel» ved den ugyldige avtalen på oppgjørstidspunktet. Kommunene trenger da ikke gå veien om et erstatningssøksmål for å få dekket eventuelle tap.

I motsetning til i et erstatningssøksmål vil imidlertid en slik regel innebære at kommunenes tap kan kreves uavkortet - uten at man må vurdere hver av partenes ansvar for ugyldigheten og tapsbegrensningsplikt. Sammen med ugyldighetsreglene som allerede er vedtatt innebærer forslaget derfor i praksis at all risiko knyttet til ugyldige finansielle avtaler overføres motparten, selv om kommunen burde ha best forutsetninger for å kjenne grensene i regelverket de selv er underlagt.   

Finans Norge er kritisk til forslaget

Finans Norge har i et høringssvar 25. oktober 2019 reist vesentlige innsigelser mot forslaget og bl.a. påpekt at det vil kunne medføre at kommunene får dyrere finansielle tjenester. Bakgrunnen er at man ved å lempe all risiko for at slike avtaler er gyldige over på kontraktsmotparten – vil gjøre det mer ressurskrevende for bl.a. banker å kontrollere at slike avtaler er i tråd med kommunenes finansregelverk. For mindre aktører vil konsekvensene kunne bli at man avstår fra å betjene kommunesektoren som kunder på grunn av risikoen ved ugyldige avtaler. 

Godt regulert finanssektor

En slik særregulering som foreslås er av lovgiver tidligere kun gitt for å beskytte svakerestilte avtaleparter med begrenset evne til å ivareta sin rettsstilling, f.eks. i vergemålsloven. Finanssektoren i Norge er godt regulert og under tilsyn av Finanstilsynet. At profesjonelle aktører som kommuner og fylkeskommuner trenger et særskilt vern for inngåelse av avtaler med motparter som selv står under et strengt offentlig tilsyn er etter Finans Norges vurdering ikke tilstrekkelig begrunnet.

Også Kommunalbanken - som er et statlig kredittforetak heleid av Kommunal- og moderniseringsdepartementet - er i høringen kritisk til forslaget.  Alle høringssvarene er publisert på departementets nettsider.