Hvordan manøvrere i landskapet av informasjon om klimarisiko

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Hvordan manøvrere i landskapet av informasjon om klimarisiko

Med økende oppmerksomhet om finansiell risiko knyttet til klimaendringer etterspør finanssektoren nå mer informasjon om klima relevant for sine beslutninger. En ny rapport fra CICERO gjennomgår hva slags informasjon som i dag tilbys og hvordan ulike kilder kan brukes til å forstå klimarisiko.

I takt med økt fokus på klima i finanssektoren og større etterspørsel etter klimarelevant informasjon om bedrifter, er det også et økende marked av tjenester og informasjonskilder for å møte dette behovet. Det ble i 2018 brukt så mye som 505 millioner dollar på slik informasjon om en virksomhets miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold (ofte kalt ESG-data), ifølge konsulentselskapet Opimas. Og det ventes økt etterspørsel de kommende årene. Det kan være vanskelig for investorer og banker å manøvrere i landskapet av informasjonskilder om klimarisiko.

Ny CICERO-rapport

I en ny rapport diskuterer CICERO fordeler og ulemper ved de sentrale tilnærmingene som finnes i dag.

Dette er de sentrale konklusjonene i rapporten:

  • De fleste tilgjengelige tilnærmingene til klimarelatert informasjon om bedrifter er enten ESG-data som inkluderer informasjon om klima, tjenester som er spesialisert på fysisk eller overgangsrisiko, eller tjenester som kombinerer klimarisiko og -konsekvenser.  
  • På grunn av manglende åpenhet om metodene som brukes, er det vanskelig å sammenligne mellom ulike tilbyderes informasjon og de ulike vurderingene som gjøres innen en tjeneste. Det kan være vanskelig å forstå hvordan klima er vektet i en ESG-metode, og det er også vanskelig å kombinere analyse av fysisk- og overgangsrisiko. For eksempel benytter mange tjenester utslipp av klimagasser som en indikator på klimakonsekvenser og -risiko. Selv om utslipp gir et godt bilde av en virksomhets bidrag til klimaendringene, inkludere det ikke informasjon om fremtiden. Tolkingen av ESG-informasjon er ytterligere komplisert ettersom forskjellige tilbydere kan komme til svært forskjellige konklusjoner om de samme selskapene.  
  • Norske finansaktører bruker ESG-data svært individuelt. Dels skyldes dette varierende behov og muligheter for å inkludere ESG-data og dels skyldes det kvaliteten og nytten de oppfatter at disse dataene har. En ESG-score for et selskap kan sees på som en attraktiv måte å kvantifisere risiko som ellers ikke er lett å kvantifisere. Men en slik score kan inneholde stor risiko på ett område som ikke vil synes i indeksen dersom det er lav risiko på et annet område.  
  • Vi har identifisert behov for en tilnærming som er basert på klimaforskning, som ser på både klimarisiko og -konsekvenser og som også ser fremover.

Last ned rapporten fra CICEROs nettside

Prosjektet

I prosjektet Sustainable Edge vurderer CICERO sammen med partnere i finanssektoren (blant andre Finans Norge) og ENOVA hvordan selskaper endrer sine investeringer og strategier over tid i overgangen til lavutslippssamfunnet. Dette gir mulighet for å følge andelen grønne investeringer og -inntekter over tid. I tillegg gir det en vurdering av risikohåndtering for både fysisk og overgangsrisiko.

Les mer om prosjektet hos CICERO  

Agathe Schjetlein

Agathe Schjetlein

direktør bærekraft

466 77 675 Agathe.Schjetlein@finansnorge.no