Saker med betydning for finansnæringen

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Saker med betydning for finansnæringen

Siv Jensen. Foto.
Finansminister Siv Jensen. Foto: Rune Kongsro.

Her er listen over saker med betydning for finansnæringen som vi har funnet så langt. Bl.a. er det klart det ikke blir noen endringer i finansskatten i 2020. Saken vil bli oppdatert utover dagen.

Ingen endringer i innretningen på finansskatten

Regjeringen foreslår ingen endringer i innretningen på finansskatten i statsbudsjettet for 2020. Regjeringen viser til at EØS-rettslige problemstillinger knyttet til offentlige finansielle institusjoner som driver økonomisk aktivitet ikke er avklart, og at man ønsker å avvente dette før man gjennomfører endringer i innretningen på finansskatten.

Provenyet fra finansskatten for 2018 anslås til om lag 3,4 mrd. kroner påløpt.

Stortinget ba våren 2018 regjeringen om å fremme forslag til endringer i finansskatten som erstatter den førhøyede arbeidsgiveravgiften. Finans Norge forutsetter at regjeringen jobber videre med alternativer til dagens finansskatteregime, som virker nøytralt uavhengig av forretningsmodell og at dette skjer innenfor en provenynøytral ramme.

Karbonfangst og lagring

Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. I 2020 foreslås det bevilgninger til videre planlegging, herunder en undersøkelsesbrønn for et CO2-lager. Regjeringen tar sikte på at investeringsbeslutning kan fattes i 2020/2021.

Vi tolker dette som at fremdriftsplanen ligger fast. Finans Norge forutsetter at det fattes en investeringsbeslutning i 2020.

Flom- og skredforebygging

Under omtalen av «offensiv klimapolitikk» skriver regjeringen på side 9 i Statsbudsjettet:

«Regjeringen følger opp Klimarisikoutvalgets anbefalinger. Flom- og skredforebygging prioriteres gjennom kartlegging, arealplanlegging, overvåking, varsling og sikringstiltak. Det foreslås en særskilt bevilgning under NVE til utgifter ved krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser.»

Regjeringen foreslår 505 mill. til forebygging av flom- og skredskader. I budsjettforslaget for 2019 var beløpet 349 mill, slik at dette representerer en klar økning. I tillegg foreslås det 60 mill. (45 mill. i 2019) til skredsikring i Longyearbyen. Som det fremkommer foreslås det en særskilt bevilgning til haste- og krisetiltak på 45 mill.

Opsjonsbeskatning

Regjeringen vil utvide ordningen for gunstig skattemessig behandling av opsjoner i små oppstartsselskap. Maksimal opsjonsfordel per ansatt dobles fra 500 000 kroner til 1 million kroner. Regjeringen foreslår også å utvide ordningen til å omfatte flere selskap.

I tillegg til at opsjonsfordelen dobles, økes maksimalt antall ansatte i selskap som kan være i ordningen fra 10 til 12. Det gjør at flere små selskap kan benytte ordningen.

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap ble innført fra 2018. Under denne ordningen kan ansatte få opsjoner som gir rett til å kjøpe aksjer i selskapet til en fastsatt pris. I dag gjelder ordningen for selskap med 10 eller færre ansatte, en omsetning og balansesum på inntil 16 millioner kroner og som er seks år eller yngre.

Ordningen innebærer blant annet at skatteplikten på opsjonene utsettes til man har solgt de aksjene man har kjøpt ved hjelp av opsjonene. Denne skatteutsettelsen er begrenset til en maksimal opsjonsfordel, som nå altså dobles.

Utvidelsene må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft. Regjeringen jobber for at endringene vil bli godkjent før nyttår, slik at de kan gjelde fra 1. januar 2020.

Dette er et skritt i riktig retning. Det følger opp anbefalingene til Kapitaltilgangsutvalget og rapporten «Risikokapital for grønn vekst og verdiskaping i Norden» som Idar Kreutzer skrev på oppdrag fra Nordisk Ministerråd.

Økt budsjett for Finanstilsynet

Regjeringen foreslår å øke budsjettrammen til Finanstilsynet med 6,9 pst. fra Saldert budsjett 2019, til 444 mill. kroner. Kapasitetsøkningen i tilsynet begrunnes med ressursbehov for å håndtere et nytt og mer komplekst regelverk for finansnæringen, samt flere tilsynsområder og -objekter. For å finansiere denne utgiftsøkningen foreslås det å øke sektoravgiften med 16 mill. kroner justert for vekstanslag i beregningsgrunnlaget. Finansdepartementet påpeker videre at det er viktig at tilsynet følger beste praksis for tilsynsarbeid og kontinuerlig arbeider med å effektivisere arbeidsprosessene.   

Digitalisering

Regjeringen foreslår å bevilge 700 millioner til nye IKT- og digitaliseringstiltak.

Digitaliseringstempoet i offentlig sektor skal styrkes gjennom en økning av tilsagnsrammen til medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter i offentlige virksomheter til nesten 190 millioner kroner. Det settes av 10 millioner kroner til Digitaliseringsdirektoratets arbeid med deling av offentlige data. Dette er nødvendig for å videreføre og videreutvikle prosjekter under DSOP-paraplyen (Digital Samhandling Offentlig og Privat).

Statlig eierskap

I den neste eierskapsmeldingen som er planlagt høsten 2019, legger regjeringen opp til å videreføre politikken om at privat eierskap bør være hovedregelen i norsk næringsliv, med målsetning om å styrke det private eierskapet og redusere det direkte statlige eierskapet over tid. Eierskapsmeldingen vil inkludere en omtale av statens begrunnelse for og mål med eierskapet i hvert selskap hvor staten er direkte eier. Finans Norge støtter dette.

Aksjesparekonto

Regjeringen foreslår ingen ytterligere utvidelse av overgangsordningen for aksjesparekonto i statsbudsjettet. Så med mindre det skjer noe i forbindelse med behandlingen i Stortinget, noe vi anser som lite sannsynlig, kan vi legge til grunn at overgangsvinduet for aksjesparekontoen lukkes ved årsskiftet. Den eneste justeringen som foretas er at bestemmelsene om kildeskatt på utbytte endres slik at de også gir hjemmel til å pålegge tilbyder av aksjesparekonto å trekke kildeskatt ved utlendingers uttak fra aksjesparekonto.

Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.6.

Kildeskatt på pensjon mv.

Regjeringen foreslår at kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser på nærmere vilkår kan kreves nedsatt. Regelen vil omfatte personer som er bosatt i annen EØS-stat, har opptjent rett til pensjon, uføretrygd eller andre uføreytelser fra Norge gjennom utøvelse av retten til fri bevegelighet for arbeidstakere etter EØS-avtalen og ikke får utnyttet retten til personlige fradrag i bostedsstaten.

Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 4.4.

IPS – beløpsgrensen (nominelt) opprettholdes

Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning: 40 000 kr

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det innført en ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon. Maksimalt fradragsbeløp i denne ordningen er 40 000 kroner. Den gamle IPS-ordningen videreføres med 15 000 kroner i maksimalt fradrag (samordnes med innskudd i den nye ordningen slik at samlet fradrag ikke kan overstige 40 000 kroner) for de som allerede sparer i ordningen.

Brexit

I Nasjonalbudsjettet beskriver regjeringen at det vil kunne ha negative effekter på norsk økonomi om Storbritannia forlater EU uten en avtale. Effektene vil fremst oppkomme gjennom en svakere økonomisk utvikling hos Norges handelspartnere i Storbritannia og i EU, en indirekte effekt som vil kunne gi moderate negative effekter på norsk økonomi. Effektene beregnes til ikke mer enn 0,1 prosentenhets reduksjon i veksten i BNP i 2020. Samtidig understrekes det at beregningene er svært usikre.

Finans Norge deler regjeringens relativt forsiktige beskrivelse av de potensielle negative effektene. Vårt inntrykk er at norske finansinstitusjoner er godt forberedt på en eventuell brexit uten avtale. De negative økonomiske effektene regjeringen beskriver innebærer imidlertid at finansinstusjonenes kunder vil kunne møte utfordringer, og det er derfor viktig at alle næringsvirksomheter i Norge tenker gjennom hvilke effekter en brexit uten avtale vil ha for dem.

Sandkasse for fintech

Som en oppfølging av kapitaltilgangsutvalget, skriver Finansdepartementet at de «løpende vurderer om regelverket på finansmarkedsområdet utilsiktet er til hinder for at finansnæringen tar i bruk ny teknologi, eller om virksomhet som burde reguleres, faller utenfor regulering og tilsyn.»  Finansdepartementet gjentar og understreker at: «Finanstilsynet vil innen utgangen av 2019 etablere en regulatorisk sandkasse for fintech.»

Det blir også understreket at «Regjeringen ønsker å legge til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og trygghet for forbrukere. Plattformer for lånebasert folkefinansiering er nå unntatt fra konsesjonsplikt når enkelte vilkår er til stede. Videre er det sendt på høring forslag til regler for folkefinansieringsplattformer, og en arbeidsgruppe skal vurdere regelverket for formidling av lån til forbrukere gjennom plattformer.»

Departementet varsler også at «Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP)-programmet vil vurdere om det er hensiktsmessig å utvikle en ny løsning for å effektivisere søknadsprosessen for bedriftslån.» Dette forplikter regjeringen som må bidra til at det er ressurser hos finansnæringens samarbeidspartnere i DSOP-programmet.

Investinor

I tråd med Kapitaltilgangsutvalgets utredning foreslår regjeringen endringer i Investinors mandat: nytt mandat for forvaltning av fonds- og matchinginvesteringer, overføring av forvaltning av pre-såkorn- og såkornfondsordningene fra Innovasjon Norge, og at dagens mandat for aktive direkteinvesteringer i all hovedsak lukkes for nyinvesteringer.

Arbeidsgivers rapportering av regnskap og skatt

I dag må arbeidsgivere forholde seg til dobbelt sett av satser for henholdsvis forskuddstrekk og skattefastsetting. Det vil medføre en forenkling og økt forutsigbarhet for alle parter dersom satser i forskuddsutskrivingen og takseringsforskriften kan samordnes.
Finans Norge er tilfreds med at regjeringen vil vurdere om det er mulig å samordne regnskaps- og skatterapporteringen for små aksjeselskap, slik at disse kan rapportere samlet for begge formål.

Næringen støtter regjeringens videre arbeid med forenklinger i rapporteringen for arbeidsgivere, og støtter opp om arbeidet med digitalisering og samarbeid mellom det offentlige og det private.

Se omtale i Prop. 1 LS (2019−2020), punkt 17.4.2.

Fagforeningsfradraget holdes uendret i 2020

Finans Norge støtter opp om det organiserte arbeidslivet. Vi mener imidlertid at fagforeningsfradraget ikke er rett virkemiddel for å sikre det organiserte arbeidsliv.

Vi vil i stedet ha økt fokus på at partene i arbeidslivet sørger for at tariffavtalene tilpasses utviklingen, og holdes relevante for både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Innsats mot arbeidslivskriminalitet

I regjeringens arbeidslivspakke er det foreslått 3 millioner til varslingsnemnd. Forslaget om slik nemnd var på høring i fjor høst, og i Finans Norges høringssvar var vi mot forslaget av hensyn til rettssikkerhet og effektivitet. Det er også foreslått 6 millioner mer til Arbeidstilsynet for å følge opp og kontrollere utsatte næringer. Finans Norge avga nylig høringssvar innen emnet, hvor vi var kritisk til prinsippene i løsningen som var foreslått.

Studielån for voksne og økt satsing på kompetansereformen «lære hele livet»

Det foreslås endringer i Lånekassen for å bedre mulighetene for voksnes deltakelse i utdanning ved siden av arbeid. Blant annet innføres et tilleggslån personer over 30 år og bedre vilkår for å få støtte til deltidsutdanning.

Videre trappes satsingen på kompetansereformen for livslang læring opp bl.a. med et Kompetanseprogram. Programmet skal inkludere:

  • utvikling av videreutdanningstilbud som kan kombineres med arbeid,
  • insentivordninger for livslang læring, i første omgang forsøk med videreutdanningsstipend for fagarbeidere, og
  • bransjeprogram for virksomheter i bransjer og sektorer som er særlig utsatte for omstilling, digitalisering og automatisering.

Det er allerede satt i gang bransjeprogram for helse- og omsorgstjenestene i kommunal sektor og i industri- og byggenæringen. Regjeringa vil i samråd med partene i arbeidslivet vurdere å utvide til flere bransjer. Finansnæringen er en av få bransjer som står helt i frontlinjen av digitalisering av forretning og arbeidsliv. Næringens erfaringer og nåværende utfordringer gjør derfor Finans Norge til en viktig bidragsyter i regjeringens arbeid med kompetansereform. Finans Norge er positiv til forslagene i regjeringens kompetansereform og støtter endringene i studielån for voksne i en høringsuttalelse. Næringen har også etterspurt et utvidet tilbud av videreutdanning som kan kombineres med arbeid.

Mangfold og inkludering

Regjeringen fortsetter innsatsen med inkluderingsdugnaden. For arbeidsgivere er økt bevilgning til individuell jobbstøtte, funksjonsassistanse i arbeidslivet og mentorordning relevante tiltak for å inkludere flere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, psykiske lidelser mv.

Fornuftig stramt

Regjeringen legger opp til en noe strammere oljepengebruk i statsbudsjettet for 2020. Det er fornuftig og i tråd med Finans Norges forventninger til budsjettet.

Idar Kreutzer. Foto.
– Regjeringen legger opp til en klok bruk av oljepenger neste år, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Handlingsregelen for dummies

Tom Staavi oppdaterer sin gamle slager om handlingsregelen i forbindelse med at statsbudsjettet legges fram. Her er en enkel forklaring på sammenhengen mellom oljepengebruken i statsbudsjettet, oljefondet og handlingsregelen.

Tom Staavi. Foto.