Finans Norges forventninger til statsbudsjettet

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Finans Norges forventninger til statsbudsjettet

Regjeringens forslag til statsbudsjett legges frem mandag 7. oktober. Finans Norge forventer at regjeringen inntar en ansvarlig linje og holder igjen i oljepengebruken, og at Stortinget behandler  budsjettforslaget med tilsvarende disiplin. 
 

Finans Norges fem forventninger til budsjettet:

Vi forventer at regjeringen leverer på følgende når statsbudsjettet for 2020 legges fram mandag 7. oktober:

  1. Strammere finanspolitikk for ikke å forsterke presstendenser.
  2. Tiltak som stimulerer arbeidstilbudet og øker produktiviteten i offentlig sektor
  3. Tydelig oppfølging av kapitaltilgangsutvalgets anbefalinger for å øke næringslivets omstillingsevne og bidra til innovasjon og nyskapning.
  4. En offensiv satsing for utvikling av grønn konkurransekraft kombinert med tiltak for å tilpasse det norske samfunnet et stadig villere og våtere klima. Et eksempel på dette er å øke innsatsen til flom og skredforebygging for de 160.000 husstandene som ligger i utsatte områder.
  5. En mer helhetlig og offensiv boligstrategi for å sikre et bærekraftig boligmarked

 

Behov for større reformer

Handlingsrommet i finanspolitikken vil bare bli strammere i årene som kommer. Fallende oljeinntekter som andel av økonomien og en stadig eldre befolkning vil skape et press på statsfinansene som kun kan løses gjennom økt arbeidstilbud og økt produktivitet, også i offentlig sektor. Finans Norge mener regjeringen bør invitere til brede politiske flertall om reformer som skaper bærekraft i økonomien og velferdstilbudet og unngår å sende en gigantisk skatteregning til fremtidige generasjoner. 

Omstilling i arbeidslivet

Arbeidslivet er i endring. Globalisering, digitalisering og automatisering av arbeidsoppgaver stiller nye krav til kompetanse og omstillingsevne. Skal norske bedrifter fremdeles være konkurransedyktige i fremtiden, må rammevilkårene for arbeidslivet moderniseres, det må satses på relevant kompetanseheving, offentlige stønadsordninger må være aktivitetsbaserte og det må bli bedre integrering i arbeidslivet. Offentlig sektor må bli mer effektiv. Det krever tøffere prioriteringer, mindre byråkrati, og vilje og evne til å flytte ressurser dit behovet er størst. 

Offentlig pengebruk som virker 

Offentlig pengebruk må kanaliseres mot tiltak som vil gi mest positive effekter over tid. Ikke minst gjelder dette behovet for å skape bærekraftige arbeidsplasser. For å opprettholde velferdsnivået, trenger vi en million nye arbeidsplasser i privat sektor frem til 2060. Det må satses på kunnskap og utdanning, langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som kobler forskning og næringsliv, og som stimulerer kompetanseutvikling.

Grønt taktskifte

Regjeringen må sette fortgang i det grønne skiftet og bruke tilgjengelige virkemidler for å få til nødvendige endringer. Strategier og innspill er på plass. Nå må det følges opp med konkrete tiltak. Konsekvensene av klimaforandringene gjør seg allerede gjeldende. Staten må ta et tydeligere ansvar for å bistå kommunene i håndtering og forebygging av klimarelaterte naturskader som flom og skred. Klimaendringer utgjør en ny risiko. Klimarisiko må tas hensyn til for at kapitalen skal kanaliseres på riktig måte i finansmarkedene. Klimarisiko må tydelig inn som en del av risikovurdering og overvåkning av finansnæringen. Kompetanseheving på dette området må prioriteres.

Kapitaltilgangsutvalget må følges opp

Et velfungerende kapitalmarked er avgjørende for innovasjon, omstilling og økt konkurransekraft i norsk næringsliv. Kapitaltilgangsutvalget la i fjor frem en rekke anbefalinger for å styrke kapitalmarkedets virkeområde. Noen av de viktigste vurderingene retter seg mot hvordan norsk finansnæring reguleres. Finans Norge forventer at regjeringen nå følger opp anbefalingene for sikre at bedrifter over hel landet får tilgang til lån og investeringer. 

Bedre prioritering, et nøytralt budsjett

Med god fart i norske økonomi, bør regjeringen legge opp til et budsjett med nøytral budsjettimpuls for å forhindre et ytterligere press på renten. Dette er viktig både for næringslivet og husholdningene. 

Norske bankers mulighet til å finansiere omstilling og nye arbeidsplasser rundt omkring i hele Norge, er begrenset av ett av de strengeste kapitalkravsregelverkene i Europa. Norsk næringsliv består i stor grad av små og mellomstore bedrifter som har bankene som sin eneste kapitalkilde. Derfor er det viktig at budsjettet ikke ytterligere presser renten opp slik at finansieringskostnadene for næringslivet stiger. 

Finans Norge er også opptatt av en bærekraftig utvikling i boligpriser og gjeld. Innføringen av boliglånsforskriften og renteøkninger har hatt effekt, og vi har i dag et roligere boligmarked, med nærmest stillestående boligpriser og mye lavere gjeldsvekst. Finans Norge mener ytterligere innstramminger, som foreslått av Finanstilsynet er unødvendig og vil gjøre det vanskeligere for eksempelvis betalingsdyktige unge å komme seg inn på boligmarkedet. En ytterligere innskrenkning av bankenes mulighet til selv å vurdere risiko og yte lån til kredittverdige kunder vil redusere bankenes mulighet til å utøve sitt samfunnsoppdrag. 

Utfordringene i boligmarkedet må i større grad løses på tilbudssiden, ikke gjennom kredittrasjonering. Det må satses på å bygge nok riktige boliger til priser som unge, førstegangsetablerere og mennesker i livskriser har mulighet til å kjøpe. Politiske tiltak som skal sikre en bærekraftig utvikling i boligpriser og husholdningsgjeld må derfor bidra til å redusere de totale byggekostnadene. Regjeringen må styrke oppfølgingen av sin boligstrategi, særlig knyttet til tiltak for økt produktivitet i boligbyggingen, som digitalisering innenfor plan- og bygningsrettsområdet, og tiltak for økt boligbygging i pressområder. 

Tom Staavi

Tom Staavi

informasjonsdirektør

909 22 121 Tom.Staavi@finansnorge.no