Kredittverdige unge uten foreldrehjelp er taperne

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Kredittverdige unge uten foreldrehjelp er taperne

Boligblokker. Illustrasjonsfoto

Finanstilsynet foreslår å stramme inn boliglånsforskriften. Den såkalte fleksibilitetskvoten skal reduseres til 5 prosent og være lik for hele landet. Tilsynet ønsker også å redusere kravet som regulerer maksimal gjeld i forhold til inntekt fra 5 ganger inntekt til 4,5. Finansdepartementet bør vende det døve øret til.

Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet vurdere nåværende boliglånsforskrift som løper frem til 31.12.19 og bedt om en vurdering av om den bør videreføres. I nåværende forskrift har bankene en såkalt fleksibilitetskvote på 10 prosent. Dette betyr at bankene kan fravike forskriftens krav til gjeldsgrad, betjeningsevne eller egenkapital for inntil 10 prosent av nytt boliglånsvolum hvert kvartal. I Oslo er fleksikvoten lavere med 8 prosent og man har i tillegg innført et høyere egenkapitalkrav for sekundærboligkjøp.

Alvorlig innskrenkning for bankene

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.
Informasjonsdirektør Tom Staavi.

– Finanstilsynets innstramming av fleksibilitetskvoten er en svært alvorlig innskrenkning av bankenes mulighet til å utøve sitt samfunnsoppdrag, nemlig å vurdere risiko og yte lån til kredittverdige kunder. Vi mener prinsipielt at utlånspraksis må være bankenes eget ansvar. Samtidig har vi forståelse for at myndighetene i spesielle situasjoner med svært lav rente og sterkt press i boligmarkedet enkelte steder, ønsker å videreføre forskriften i en form, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge.

Fleksibilitetskvoten kan ikke utnyttes maksimalt

Fleksibilitetskvoten kan ikke utnyttes fullt ut i praksis fordi bankene må være sikre på regeletterlevelse. I tillegg er det mange små banker i Norge. Disse må ha større margin til fleiksikvotegrensen for å unngå regelbrudd.

– Det å begrense fleksibilitetskvoten slik Finanstilsynet foreslår, er svært alvorlig og vil i sterkere grad føre til et A-lag og et B-lag i boligmarkedet mellom de som har foreldre som kan hjelpe til og de som ikke har. Dette kan for eksempel bety at et lærerektepar med høy jobbsikkerhet og som opplagt vil kunne betjene gjelden sin, kan bli nektet å kjøpe bolig fordi de ikke har foreldre som kan hjelpe dem i gang i boligmarkedet med egenkapital, sier Staavi.

Norges Bank er enig med Finans Norge

Norges Bank har også svart på henvendelsen fra Finansdepartementet. I et brev til Finanstilsynet finner Norges Bank ingen grunn for vesentlig endringer i forskriften. Norges Bank skriver: «Norges Bank mener dagens boliglånsforskrift har fungert etter hensikten og at utviklingen ikke tilsier vesentlige endringer i kravene. Etter Norges Banks vurdering bør kravene i forskriften være de samme over hele landet.»

– Vi registrerer med glede at Norges Banks råd til Finanstilsynet ligger tett på vårt syn, men disse rådene og signalene har Finanstilsynet ikke lyttet til, sier Staavi.

– De som taper på dette er unge og kredittverdige kunder over hele landet som ikke har foreldre som kan hjelpe dem inn i boligmarkedet. Finans Norge mener, så lenge vi skal ha en tidsbestemt forskrift, at fleksikvoten bør være minimum 10 prosent. De andre forslagene vil vi komme tilbake til når vi har studert konsekvensene av dem nærmere, avslutter Staavi.

På høring

Finansdepartementet har sendt Finanstilsynet forslag på høring. Høringsfristen er 22. oktober.

Boliglånsforskriften: Dramatisk for unge og folk i livskriser

Lager vi sosiale skiller i samfunnet av å stramme inn kredittmuligheten for kredittverdige kunder? Hvem rammes? Hvorfor vil Finanstilsynet stramme inn når boligmarkedet er i balanse, gjeldsveksten er på vei ned og gjeldsregisteret gir full oversikt over...

Foto av Dag Henning Jacobsen, Toril Steinmo, Christian V Dreyer og Tom Staavi
Gjester i studio: Dag Henning Jacobsen, Toril Steinmo og Christian V Dreyer sammen med Tom Staavi