Kraftig vekst i pensjonskapitalbevis

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Kraftig vekst i pensjonskapitalbevis

I løpet av to år har pensjonssparernes beholdning av pensjonskapitalbevis steget fra 64 milliarder kroner til i dag 97 milliarder kroner. Det er viktig å få på plass regelverket for egen pensjonskonto, slik at pensjonskapitalbevisene kan samles.

Markedstallene for alle pensjonsselskapene i Norge viser en kraftig vekst i sparingen til tjenestepensjon i privat sektor. Ved utgangen av 2. kvartal 2019 hadde de ansatte i privat sektor totalt 674 milliarder kroner i oppspart kapital. Bare i løpet av andre kvartal ble det innbetalt 21 friske milliarder til tjenestepensjonsordningene samlet sett. Det er 7 prosent mer enn i samme periode i fjor.

Pengene er fordelt på:

  • ytelsesordninger 65 mrd
  • fripoliser (avsluttede ytelsesordninger) 332 mrd
  • innskuddsordninger 173 mrd
  • pensjonskapitalbevis (avsluttede innskuddsordninger) 94 mrd
  • hybridordninger (innskudd i opptjening/ytelse i utbetaling) 2,4 mrd

Viktig med regelverk for egen pensjonkonto

Hybridordningene vokser mest, men beløpene er fortsatt små sammenlignet med innskuddsordningene. Det er veksten i pensjonskapitalbevis som utmerker seg. På grunn av jobbskifter har pengene som er samlet i pensjonskapitalbevis steget 23 prosent på ett år.

– Det er interessant å merke seg denne veksten, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for liv og pensjon i Finans Norge. Den forteller oss at det er viktig å få på plass et godt regelverk for egen pensjonskonto.

Mye av pengene i pensjonskapitalbevis er spredd på mange små pensjonskapitalbevis, ofte i flere ulike selskaper. Med innføringen av egen pensjonskonto vil alle arbeidstagere som har innskuddspensjon, få samlet pensjonssparepengene ett sted.

– Dette vil gi en mer effektiv forvaltning og administrasjon, slik at pensjonssparerne kan få mer pensjon for pengene, sier Kierulf Prytz.

Jobber sammen

Finans Norge jobber sammen med myndigheten og aktører i markedet for å lage et regelverk som gir de ønskede effektene for pensjonssparerne. Det haster å få på plass regelverket dersom egen pensjonskonto skal kunne realiseres i tråd med Finansdepartementets ambisjon innen 1.1.2021.

– Den store utfordringen i å lage regelverket for egen pensjonskonto, er at man har valgt en løsning som er en hybrid mellom en individuell ordning (pensjonssparerne kan selv flytte pengene) og en kollektiv ordning (bedriftene er ansvarlig for å ha en pensjonsordning for alle sine ansatte), sier Kierulf Prytz. Det betyr at vi må utvikle løsninger som gjør at pengene effektivt kan overføres til riktig pensjonskonto, avslutter Kierulf Prytz.