Uenig i særnorsk skjerpelse av forsikringsforetakenes kapitalkrav for boliglån

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Uenig i særnorsk skjerpelse av forsikringsforetakenes kapitalkrav for boliglån

Finanstilsynets forslag om en skjerpelse av kapitalkravene for boliglån fra forsikringsselskaper er ubegrunnet og unødvendig. I en høringsuttalelse fra Finans Norge argumenteres det mot å innføre en ny, særnorsk bestemmelse på dette området.

Finans Norge har i dag avgitt høringssvar til Finansdepartementet om Finanstilsynets forslag til endring av Solvens II-forskriften når det gjelder kapitalkrav for boliglån. Finanstilsynet har foreslått en særnorsk skjerpelse av kapitalkravet for forsikringsforetaks investeringer i boliglån, ut fra en begrunnelse om at ulike kapitalkrav i bank og forsikring kan gi opphav til regelverksarbitrasje.

Særnorsk skjerpelse

Solvens II er i utgangspunktet et fullharmonisert EU-regelverk uten rom for nasjonale særregler. Endringen er imidlertid hjemlet i en EØS-tilpasning som gir norske myndigheter mulighet til å fastsette like kapitalkrav for boliglån i forsikring og bank.

– Finans Norge er uenig i Finanstilsynets vurdering av behovet for en slik skjerpelse, og støtter ikke forslaget, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.

– Andelen av boliglån i norske livsforsikringsselskaper er svært begrenset i omfang, og allokeringen drives ikke av regelverksarbitrasje men følger av selskapenes risikostyring under Solvens II. Forsikringsforetak er ikke eksponert for samme type risiko som banker, og en diversifisering av tilbydere av boliglån må anses som positivt for den finansielle stabiliteten i norsk økonomi, påpeker Kierulf Prytz.

Må unngå skjevregulering

I høringssvaret gir Finans Norge klart uttrykk for at den nasjonale adgangen til å foreta særnorske skjerpelser i Solvens II når det gjelder kapitalkravet for boliglån, ikke bør benyttes.

– Vi forventer i stedet at norske myndigheter gjennomfører og praktiserer det fullharmoniserte EU-regelverket Solvens II, og dermed unngår skjevregulering på bekostning av norske aktørers behov for like konkurransevilkår, understreker Kierulf Prytz.