Bankene og myndighetene er enige om mye

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Bankene og myndighetene er enige om mye

I et leserinnlegg i Aftenposten torsdag 4. juli svarer Finans Norges Erik Johansen Aftenpostens Øystein K. Langberg, hvor Johansen peker på at det er både viktig og riktig at departementet nå legger til rette for likere konkurransevilkår. Les hele innlegget her. 

"Ikke gjør som bankene sier", er oppfordringen fra Aftenpostens Øystein K. Langberg. Han skriver at norske banker leverer gode resultater og har tilpasset seg strengere kapitalkrav. Dermed bør ikke finansnæringens innvendinger mot norsk særregulering tillegges vekt. Langberg bommer dessverre på mål i sin begeistring over den praksis som myndighetene har ført.

Ingen er uenige i at vi trenger solide banker med kapital til å motstå finansielle tilbakeslag og fortsatt kunne gi lån. Men regelverket må innrettes på en slik måte at ikke skjevreguleringer bidrar til å redusere den finansielle stabiliteten. Det er derfor gledelig at Finansdepartementet nå er enig med Finans Norge om å vektlegge like konkurransevilkår for norske og utenlandske banker i sitt forslag til endringer i kapitalkravene.

Ikke samme krav som norske banker

Langberg poengterer at norske banker har levert bedre avkastning enn banker i Europa på tross av høyere kapitalkrav. Norsk økonomi har vært bedre enn de fleste land i Europa. Høy aktivitet, lave tap og god drift har gitt gode resultater for både norske og utenlandske banker i Norge.

Kjernen i vår kritikk av norsk regelverksinnretning er at viktige skjerpelser av kapitalkravene hittil er blitt gjort slik at de ikke faller innenfor EU-reglenes nasjonale handlingsrom. Utenlandsregulerte banker i Norge har derfor ikke samme krav som norske banker, dette gir en skjevregulering til ulempe for norske banker. Samtidig eksisterer det ulike nasjonale handlingsrom i EU-regelverket som norske myndigheter ikke fullt ut gjør bruk av. Ved å bruke disse kan man både oppnå skjerpelser og likere konkurransevilkår.

Skjevreguleringen har over tid bidratt til at de utenlandsregulerte bankene nå står for nær 40 prosent av utlånene til norsk næringsliv. Det er høyt i europeisk sammenheng. Utenlandske banker bidrar til skjerpet konkurranse og effektivisering, til låntagernes fordel. Samtidig er trolig stabiliteten i kredittilbudet tjent med at norske bankers markedsandel ikke blir for lav. Forskningsstudier antyder at utenlandske banker reduserer aktiviteten i vertsland ved internasjonal uro. Empirisk forskning, om små, åpne økonomier, som Norge, indikerer at det er internasjonale forstyrrelser som dominerer konjunktursvingningene.

Vil bidra til finansiell stabilitet

Når Finans Norge snakker om behov for harmonisering, så er det iverksettelse av tiltak i tråd med EU-regelverket. Det betyr ikke at kravene i EU-landene er like. Langberg legger i begrepet harmonisering at det finnes et EU-nivå og et annet, strengere norsk nivå. Dette er en grunnleggende misforståelse. Det er variasjon mellom EU-landene, men det sentrale er at definerte nasjonale handlingsrom i EU-regelverket bør følges.

Alle aktører i det norske finansmarkedet bør underlegges samme regler. Det er derfor viktig, og riktig, at departementet nå legger til rette for likere konkurransevilkår. Dette vil bidra til finansiell stabilitet og at kredittilbudet i Norge ikke vil reduseres i en situasjon hvor vi trenger det mest.