Norske banker er bedre rustet

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Norske banker er bedre rustet

FINANSIELT UTSYN: Bankenes kjernekapital som andel av forvaltningskapitalen har økt de siste ti årene, og bankene oppfyller nye likviditetskrav, skriver Finanstilsynet i Finansielt utsyn juni 2019.

Finanstilsynet halvårlige rapport «Finansielt utsyn» inneholder mye kjent stoff. Finanstilsynet trekker frem særlig tre risikofaktorer for det finansielle systemet i Norge: Husholdningenes gjeld, gjelden i ikke-finansielle foretak og usikkerheten knyttet til en eventuell ytterligere tilspissing av handelskonfliktene mellom USA og andre land, samt den uavklarte situasjonen rundt Storbritannias uttreden av EU.

Det må et kraftig tilbakeslag til før det merkes i Finanstilsynets stresstester. Finanstilsynet beskriver stress-scenarioet slik: «I stress-scenarioet forutsettes en dyp resesjon internasjonalt å føre til et fall i norsk tradisjonell eksport, et markant og varig fall i oljeprisen og en sterk nedgang i investeringene på norsk sokkel. Dette forutsettes å bidra til svekket tillit til norsk økonomi, svekket norsk krone og en sterk økning i risikopremiene på norske formuesobjekter.» Gitt en slik utvikling, mener Finanstilsynet at flere banker ikke ville tilfredsstilt de regulatoriske kravene til kapitaldekning ved utgangen av stressperioden.

– Dette viser at norske banker har en meget god kapitaldekning i dag. Finanstilsynet beskriver selv risikoen for at et slikt scenario skal inntreffe som lav. Det å føre en for forsiktig kredittpolitikk overfor husholdninger og bedrifter har også en kostnadsside i form av lavere vekst og verdiskapning. Disse hensynene må veies mot hverandre, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Husholdningenes gjeld

Finanstilsynet trekker frem lavt rentenivå, lav arbeidsledighet, god inntektsvekst og lav boligbeskatning som viktige forklaringsfaktorer bak den sterke veksten vi har sett i gjeld og boligpriser over mange år. Derfor påpeker også tilsynet at husholdningenes rentebelastning (rente i forhold til disponibel inntekt) er på et historisk lavt nivå. I forkant av bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet, lå rentebelastningen på om lag 17 prosent, nå er den ned mot 6 prosent. Samtidig har norske husholdninger høyere gjeld i forhold til disponibel inntekt. Dermed vil en renteøkning i større grad påvirke rentebelastningen. Dette er grunnen til at Finanstilsynet er bekymret for husholdningenes økonomi.

– Finanstilsynet viser i en samlegraf likevel at norske husholdninger totalt sett har god kontroll på økonomien. Alle aldersgrupper har netto formue og den største gjeldsposten finner vi ikke unaturlig i aldersgruppen 35-44 år, deretter faller det mot pensjonsalder. Der liten tvil om at gjeldsbelastningen i husholdningene samlet er svært høy. Selv om gjennomsnittstallene likevel viser alt i alt sunn husholdningsøkonomi i Norge, deler vi Finanstilsynet syn om at enkelte husholdninger vil være sårbare ved en sterk renteøkning, sier Erik Johansen.

Utnyttelse av boliglånsforskriftens fleksibilitetskvote

Boliglånsforskriften åpner for at bankene kan avvike ett eller flere krav i forskriften for inntil 10 prosent av nytt utlånsvolum per kvartal (i Oslo 8 prosent). Finanstilsynets gjennomgang av bankene viser at bankene utøver en relativt forsiktig praksis. Både for landsgjennomsnittet og i Oslo, viser tallene at bankene har lagt seg på om lag 6 prosent.  

Forbrukslån

Forbrukslån utgjør i underkant av 4 prosent av norske husholdningers gjeld, skriver Finanstilsynet som lenge har vært bekymret for den kraftige veksten. Tall fra tilsynet viser at tolvmånedersveksten i utestående forbruksgjeld toppet seg ved utgangen av 2016 med 16 prosent. Denne er nå mer enn halvert ved utgangen av første kvartal i år og er nå på 7,4 prosent. Finanstilsynet har undersøkt lånene gitt av de største bankene. Undersøkelsen viste at 3 prosent av antall forbrukslån bevilget i andre halvår 2018 var under 10 000 kroner, mens 4 prosent ble gitt med løpetid under 12 måneder. 74 prosent av lånene var over 50 000 kroner, mens 62 prosent hadde en løpetid mellom ett og fem år. 34 prosent av lånene hadde en løpetid over fem år.

Når det gjelder mislighold, er dette på vei oppover. Ved utgangen av 2016 utgjorde brutto misligholdte lån (over 90 dager) om lag 6 prosent, dette er nå steget til om lag 8 prosent.

– Det er bekymringsfullt at andelen misligholdte lån stiger. Samtidig er det gledelig at veksten i utestående gjeld er på vei ned. Og det er viktig å understreke at veksttakten faller i forkant av at det nye gjeldsregisteret kommer på plass 1. juli. Vi forventer et ytterligere fall etter den tid, sier Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge. 

Solide og lønnsomme pensjonsforetak

FINANSIELT UTSYN: – Finans Norge er svært fornøyd med at Finanstilsynet i sin publikasjon «Finansielt utsyn» nok en gang bekrefter at norske pensjonsinnretninger er solide og oppnår god avkastning, til tross for et lavt rentenivå og en stadig økende levealder i befolkningen», sier direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge, Stefi Kierulf Prytz.

Klimarisiko og finansiell stabilitet

FINANSIELT UTSYN: Klimarisiko er ikke en trussel mot finansiell stabilitet hvis finansnæringen håndterer klimarisikoen på en god måte i sine egne porteføljer.