IMF med vurdering av norsk økonomi

Gå til hovedinnhold
Publisert:

IMF med vurdering av norsk økonomi

Det internasjonale valutafondet (IMF) har nylig lagt frem foreløpige vurderinger av norsk økonomi og økonomisk politikk. Dette er en årlig gjennomgang, og som del av arbeidet har de hatt møter med myndighetsorganer og sentrale organisasjoner, deriblant Finans Norge.

Idar Kreutzer og Jacques Miniane. Foto.
Adm. direktør Idar Kreutzer og Jacques Miniane som ledet IMF-delegasjonen.

IMF peker på flere langsiktige utfordringer og risikoområder. Eksempler på relevante saker for finansnæringen er vurderinger av boligmarkedet og næringseiendom.

IMF mener at boligprisene i større grad enn i fjor kan forklares med fundamentale faktorer, som rentenivå og inntekt. Husholdningenes gjeldsbelastning øker imidlertid fortsatt, og IMF anbefaler at boliglånsforskriften videreføres i sin nåværende form etter utløp ved årets slutt.

For næringseiendom vises det til en sterk prisvekst over tid, spesielt i Oslo. IMF støtter økningen i motsyklisk kapitalbuffer for bankene (til 2,5 % med virkning fra 31.12.2019) gitt den vesentlige eksponeringen mot næringseiendom. Videre oppfordres det til å bedre datatilgangen for næringseiendom for å sørge for en mest mulig korrekt risikovurdering.

Boliglånsforskriften

Finans Norge deler flere av IMFs bekymringer knyttet til langsiktige utfordringer for norsk økonomi. Hva gjelder boliglånsforskriften ventes en fornyet myndighetsvurdering, og Finans Norge vil innen kort tid igangsette en prosess for å utarbeide en næringspolitisk posisjon. For øvrig deler vi IMFs syn om at norske banker er solide og har robuste likviditetsbuffere.

Skjevregulering

Finans Norge har i dialogen med IMF også fremmet sentrale saker av betydning for finansnæringen, herunder skjevregulering, nytt krisehåndteringsrammeverk og anti-hvitvasking. Disse sakene vil i større grad være tema under IMFs  Financial Sector Assessment Program (FSAP) som vil iverksettes allerede i inneværende år. FSAP innebærer at det gjøres en detaljert analyse av et lands finansielle sektor og gjennomføres hvert 5 år.

I det nylige møtet med IMF la Finans Norge særlig vekt på at dagens skjevregulering i det norske bankmarkedet snarest bør opphøre. Skjevreguleringen innebærer at norskregulerte banker står overfor betydelig strengere krav enn utenlandsregulerte banker med virksomhet i Norge. EUs kapitalkravsregler vil snart få virkning i Norge, noe som i utgangspunktet vil avvikle sentrale deler av skjevreguleringen, men Finanstilsynet har varslet motvirkende tiltak som i praksis vil kunne videreføre skjevreguleringen i ny form.

Av hensyn til like konkurransevilkår og stabilitet i norsk økonomi, understreket vi overfor IMF viktigheten av at norske tiltak mot makro- og systemrisiko innrettes slik at de omfatter både norsk- og utenlandskregulerte banker i det norske markedet.