Regulering vrir lån fra arbeidsplasser til bolig

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Regulering vrir lån fra arbeidsplasser til bolig

Ny forskning viser at kostnadene ved den bankregulatoriske reformen, gjennomført i Norge fra 2013, er blitt klart høyere enn hva myndighetene har fremstilt. Det skriver adm. direktør Idar Kreutzer og analysesjef Dag Henning Jacobsen i et innlegg i DN i dag.

lederen 1. mars mener DN at det ikke er noe å si på vår analyse om hvorfor normalrentenivået har falt (innlegg i DN 11. februar), men at for mye bekymring i Finanstilsynet neppe kan være det største problemet når mange husholdninger har høy gjeldsbelastning.

Her bidrar DN til å kortslutte en viktig diskusjon om hva som er god bankregulering.

Myndighetene har anført at økningen i bankenes egenkapitalkrav skulle ha beskjedne realøkonomiske virkninger. Finans Norge har lenge påpekt at konsekvensen kunne bli strammere utlånspraksis overfor næringslivet og vridning av aktiviteten mot boliglån.

Ny forskning viser at kostnadene ved den bankregulatoriske reformen, gjennomført i Norge fra 2013, er blitt klart høyere enn hva myndighetene har fremstilt. Forskerne Juelsrud og Wold finner at reformen ga en negativ effekt på lånetilbudet til næringslivet og sysselsettingsveksten (Journal of Financial Intermediation, 2018). Den negative sysselsettingseffekten kom i sin helhet i de mindre bedriftene, som normalt antas å være mest bankavhengige.

Reformen innebar altså klare negative realøkonomiske effekter. Og mens viktige elementer i den var begrunnet med høy gjeldsbelastning i husholdningene, ble effekten økt utlånsaktivitet til husholdningene!

Finans Norge ønsker at norske banker skal være blant Europas mest solide. I EU gjennomføres det jevnlig vurderinger av om reguleringsvirkningene er som forutsatt, uten vesentlige utilsiktede og uheldige konsekvenser. Det bør vi også ta oss tid til i Norge.